Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Bugge ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
139
Bull-Bureising
140
april 1925) besvartes med beleiringstilstand og opløsning
av opposisjonspartiene. 1926 dannet Liaptsjev et mere
forsonlig ministerium, som utstedte et omfattende
amnesti og ophevet forbudet mot bondepartiet. Utadtil
har B. i denne tid hatt flere diplomatiske sammenstøt
med Grekenland og Jugoslavia på grunn av de
makedonske flyktninger, som har slått sig ned i bulgarske
grenseegne og derfra herjer inn over den greske og
serbiske grense. 1926 har B. opnådd et av
Folkeforbundet anbefalt lån til å skaff’e disse flyktninger
beskjeftigelse, men spørsmålet er ennu langtfra løst.
Bull. [Litt.: Om den tønsbergske slekt B. foreligger
en stamtavle av H. J. Bull, «En gren av østlands- eller
Tønsbergslægten Bull» (1917).]
Bull, Edvard, n. historiker, har utgitt «Leding»
(1920), «Den russiske arbeider- og bonderevolusjon»
(2 bd., 1922), «Verdenskrigens utbrudd» (forelesninger
ved Nobelinstituttet, 1923), «Grunnriss av Norges historie»
(1926), «Jemtland og Norge» (1927), «Sammenlignende
studier over bondesamfundets kulturforhold» (1929). I
jubileumsverket «Kristianias historie» har han hittil
skrevet bd. 1, «Oslos historie» (1922). Han er
hovedredaktør for «Det norske folks liv og historie», hvor
han i 3 bd. skal behandle tidsrummet 1000—1640; det
første av disse bd., som utkom mars 1931, går til år
1280. Siden 1921 en av redaktørene for «Norsk
biografisk leksikon». — Ved partisamlingen 1927 valgtes
B. til en av det forenede arbeiderpartis vieeformenn og
har siden øvet stor innflytelse på partiets politikk; han var
utenriksminister i Hornsruds regjering jan.—febr. 1928. B.
hadde en ledende andel i den radikalisering av det
Norske arbeiderpartis program som blev foretatt på
landsmøtet 1930, og som antas å ha influert på
resultatet av årets stortingsvalg. Også en av B. i 1923 utgitt
brosjyre, «Kommunisme og religion», var i forgrunnen
under valgkampen.
Bull, Edvard Hagerup, n. politiker, stod som
finansminister i Otto B. Halvorsens første regjering til
dens avgang 1921. Utgav 1927 en samling erindringer
og betraktninger «Fra 1905». I de senere år har han
især gjort sig bemerket som et interessert medlem av
foreningen «Norden ».
Bull’, Edvard Isak Hambro, n. læge, død 1925.
Bull, Francis, n.
litteraturhistoriker, utgir
sammen med Fr. Paasche
«Norsk litteraturhistorie»
hvorav han hittil har
skrevet annet bd., omfattende
tiden fra reformasjonen til
1814; ved sin fyldige
fremstilling av det norske
innslag i felleslitteraturen
er dette verk av
grunnleggende betydning. B.
har videre skrevet et stort
antall artikler i «Norsk
biografisk leksikon». Efter
Gerh. Grans død i 1925
overtok han redaksjonen
av «Edda». Han er
medredaktør av
hundreårsutgaven av Henrik Ibsens
verker som begynte å
utkomme i 1928^
Bull, Henrik Johan, n. skibsreder, død 1930.
Bull, Jacob Breda, n. forf. Utrettelig virksom
ennu i sin alderdom utgav han østerdalsfortellingene
«Hr. Samuel» (1920) og dens fortsettelse «Hr. Samuels
rige» (1922), «Tordis Eikaberg» (1925), «Viddens herrer»
Fot. Rude.
Francis Bull.
(1927), «Ættens øde» (1928), foruten flere romaner fra
nutiden, som «Den store kjærlighet» (1923) og «Barnet»
(1926). Død 1930.
Bull, Karl S i g w a 1 d Johannes, n. officer, var
fra 1919 tillike kommandant på Akershus festning. B.
tok avskjed 1928.
Bull, Olaf Martin Luther Breda, n. forf. I
diktsamlingene «Stjernerne» (1924) og «Metope» (1927)
har B.s dikteriske fysiognomi de samme trekk som før.
Med «De hundrede aar» (1928), et historisk dikt om
norsk politikk og åndsliv, prøvde han sig med hell
i en ny genre. Hans seneste verk er diktsamlingen
«Oinos og Eros» (1930). Skjønt B.s publikum er begrenset,
er hans ry stadig vokset, og i 1929 blev han bevilget
diktergasje av stortinget. Da Oslo bystyre i 1930
forbi-gikk ham ved utdelingen av det kommunale stipendium
han var innstillet til av den Norske forfatterforenings
litterære råd, blev der igangsatt en landsinnsamling til en
hedersgave til ham. [Litt.: Håkon Meyer i «Det tyvende
århundrede» 1920; Tage Aurell i «Samtiden» 1922;
Charles Kent i «Samtiden» 1930.]
Bull, Peter Nicolay, n. læge, søkte 1928 avskjed
som professor ved universitetet for å bli overhege ved
Lovisenberg sykehus’ kirurgiske avdeling.
* Bullbreen, Svalbard, er en ca. 5 km. lang og
gjen-nemsnittlig vel 2 km. bred bre, som munner på
sydsiden av St. Jonesflorden med en 1.8 km. lang
loddrett front.
Bunin, Ivan Aleksejevitsj, russ. forf., har
oversatt bl. a. Byron og Longfellow til russisk. Flere
av hans verker finnes i engelsk og tysk oversettelse,
bl. a. «Fifteen tales» (1924) og «Mitjas Llebe» (1925).
Bunnstokk, den forsterkede del av et spant (s. d.) i
bunnen av et skib. I stålskiber består b. av en vertikal
stålplate med påklinkede spantevinkler. Når skibet har
dobbelt bunn festes den indre bunnplate på toppen av h.
Burbank, Luther, amer. gartner, død 1926.
Utgav bl. a. bøkene «L. B., his methods and discoveries»
(1914—15) og «How plants are trained to v^^ork for
man» (1921). [Litt.: H.S.Williams, «L. B., his life and
work» (1915).]
Burdett-Coutts, William Lehman A s h m e a
d-B a r 11 e 11, eng. parlamentsmedlem, død 1921.
* Bureising, oprettelse av nye bondebruk, har ned
gjennem tidene overveiende foregått på den måte at
sønner og tjenere har slått sig ned på ut jorder og i
utkanter av eldre gårder og der oparbeidet nye bruk
med mer eller mindre støtte fra hovedbruket, i eldre
tid i regelen som leilendinger under dette. Rydning av
nye bruk på steder som ligger fjernere fra eldre
bebyggelse har imidlertid også funnet sted, særlig til visse
tider, som f. eks. i vikingetiden og i det 18. århundre.—
Rydning, bebyggelse og opkultivering av nye gårdsbruk
stiller meget store krav til rydningsmannen og hans
familie med hensyn til arbeidsomhet og nøisomhet, og
forsøkene har ofte måttet opgis. Det offentlige har derfor
fra gammel tid i nogen grad søkt å skaffe
rydningsmen-nene lettelser. Våre eldste lover setter således «einvirkene»
i reserven ved utskrivning til leding, og fra midten av
det 13. århundre blev den regel innført i lovgivningen
at den som rydder nytt bruk skal være fritatt for leie
og leding (og budbæ^ring) i 3 år, hvorefter bruket skal
skyldsettes. Denne regel blev gjeldende i lange tider,
men blev i det 16. og 17. århundre en del utvidet for
å påskynde bebyggelsen av de mange øde gårder. Tidens
leilendingssystem var på en måte gunstig, idet
nybyggerne ikke behøvde å tilveiebringe nogen kjøpesum for
jorden; på statens eiendommer fikk de gjerne også fritt
bygningsvirke. Den sterke interesse for b. og
kolonisasjon som gjorde sig gjeldende i Europa i det 18. år-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
