Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Bærum ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
149
Bærum—Bølgemekanikk
150
gikk på Iversløkken ved Gamle Akers kirke. B.
brukte løstsitteiide ski og stav også i hopi:)et i
motsetning til telemarkingene som fra 1868 og utover
demonstrerte den mere moderne skisport. Men også B.s
opvisninger betydde et viktig stadium i skiløpningens historie
som idrettsgren her i landet.
Bærum, herred i Akershus fylke, 187.86 km,^ med
26 331 innb. (1930); 140.1 pr. km.’^ Bebyggelsen er
vokset sterkt særlig langs den elektriske sporvei —
B.s-banen — som nu er fortsatt til foten av Kolsås.
Flere nye fabrikker. Mange nye skoler, hvoriblandt
nevnes Hjemmenes vels husmorskole, offentlig skole
for barn med talefeil, flere pensjonatskoler og
skolehjem. B. sykehus. Antatt formue 1929 95 888 000 kr.,
antatt inntekt 33 877 000 kr. [Litt.: «B., en bygds historie»
(2bd. 1920—24).]
Bærums verk eies nu av godseier Harald Løvenskiold
og dennes sønner, forstkandidat C. O. Løvenskiold og
arkitekt H. D. Løvenskiold.
Bærøe, Ole Ludvig (1877—), n. landbrukslærer,
f. i Undrumsdal. Utdannet ved Vestfold landbruksskole
og Norges landbrukshøiskole på As, landbruksstipendiat
1900—03, virket derefter på forskjellige steder som
landbrukslærer, agronom og forvalter, 1917—29 bestyrer av
Jønsberg landbruksskole og fra 1929 driftsleder ved
landbrukshøiskolen. Benyttet kommunemann,
landbruksminister 1926—28, stortingsmann 1928—30. Medlem
bl. a. av Statens kornråd.
Bø, herred i Telemark fylke, 287.73 km.^ med 3 193
innb. (1930); 11.1 pr. km.^. Sørlandsbanen, som er i
drift til Kragerø, passerer gjennem herredet; stasjoner:
B. og Tjønnås. Frørenseri. Farveri. Møllebruk.
Trevarefabrikk. Torvstøfabrikk. Telemark sprog- og realskole.
Gamlehjem. Antatt formue 1929 8 622 000 kr., antatt
inntekt 1 338 000 kr.
Bø, herred i Nordland fylke, 4 883 innb. (1930); 23
pr. km.’^ Motorverksted med slipp. Utbyttet av fiskeriene
var i 1929 626692 kr. Antatt formue 1929 2 871 000 kr,,
antatt inntekt 1 096 000 kr.
Bockman, Marius F r i m a n n D a h 1, n. læge,
tok avskjed som stadsfysikus i Trondheim i 1919, død 1928.
Bøckman, Peter Wilhelm Kr ey d ah 1, n. biskop,
tok avskjed 1923, død 1926.
Bøckmann, Edvard, n.-amer. læge, død 1927.
* Bøckmann^ M arens O 1 a u s, (1849—) n.-amer.
prest, f. i Norge, cand. theol. 1874, prest 1875, hvorefter
han reiste til Amerika og forrettet som prest i Minnesota
til 1886, da han blev professor i teologi i North Field.
1890 professor i teologi ved Augsburg seminary, 1893
professor i teologi ved United chureh seminar^^ i
Minneapolis, fra 1917 professor i teologi og bestyrer ved
Luther teologiske seminar i St. Paul.
Bødtker, Adam Fredrik Trampe, n. filolog.
Utgav «Fransk grammatikk» (1924) og «Engelsk lydlære»
(1929). Har skrevet innledningene og tekstoplysningene
til den norske oversettelse av Shakespeares Dramatiske
verker (1923—), samt oversatt tre av skuespillene.
Bødtker, Sigurd, n. kritiker. B.s teaterartikler
er under titelen «Kristiania-premierer gjennem 30 aar»
utgitt i 3 bd., bd. 1—2 utvalgt og samlet av E. Skavlan
(1923—24), bd. 3 utvalgt av’ A. Rønneberg (1929). B.
døde 1928.
Bøgh, Albert Vilhelm, n. skuespiller, død 1927.
’"Bøhler, Aksel (1893—), n. sanger, utdannet hos
Wangell, Erpekum Sem, studier i Milano og Berlin.
Debuterte 1923. Turné i Amerika, konsertreiser i Norge.
Bohmert, Karl Victor, t. socialøkonom, død 1918.
Bohm von Bawerk, Enge n, østerr. politiker og
socialøkonom, død 1914. Hans samlede verker utkom
i to bd. 1924—26.
* Bølgemekanikk. B. er et resultat av de aller
siste års forskninger. Det viste sig nemlig at den
klassiske newtonske mekanikk ikke kunde anvendes på de
små legemer man hadde med å gjøre innenfor atomene,
idet dens anvendelse på elektronenes bevegelser i atomet
gav helt feilaktige resultater. Den er erstattet av b.,
som igj en bygger på kvanteteorien. B. bygger
på de Broglies (s. d., suppl.bd.) hypotese av 1925, og er
senere utviklet videre, i første rekke av de tyske fysikere
Schrodinger, Heisenberg, Born, Jordan og Pauli og den
engelske fysiker Dirac. Ved århundreskiftet blev lyset
betraktet som en bølgebevegelse, og lysets bølgeteori
ansåes for uangripelig. I 1905 viste Einstein at den
fotoelektriske effekt ikke kunde forklares uten å anta
at lyset hadde en atomistisk struktur — at det altså
ikke var en kontinuerlig bølgeformet energistrøm, men
bestod av diskontinuerlig fordelte energipartikler av
bestemt størrelse. Einstein bygget her på Plancks
kvanteteori av 1900, som postulerer at energien ikke utveksles
kontinuerlig, men diskontinuerlig i bestemte minste
beløp av gangen. Lysatomene som innførtes av Einstein
kalles gjerne fotoner. Senere forsøk på å dempe
den store motsetning mellem lysets b ø 1 g e t e o r i og
kvanteteori førte ikke frem. Nye forsøk
(Gompton-effekten, se Gom p t o n) viste derimot tj^delig at lyset
måtte ha en partikkelstruktur. Samtidig var det
imidlertid ikke mulig å forlate bølgeteorien, da denne er
uundværlig ved beskrivelsen av fenomener som
polarisasjon og interferens. At h-s -f lys kan gi mørke kan
jo vanskelig forklares på annen måte enn at bølger
virker sammen og slukker hinannen ut. Siden 1905
har derfor en eiendommelig dualisme preget
fysikken, idet lysets bølgeteori og partikkelteori
er oprettholdt ved siden av hverandre, hver med sitt
bestemte gyldighetsområde. Situasjonen fikk først sin
utløsning ved de Broglies teori av 1925. Ifølge de
Broglie er nemlig denne dualisme et karakteristisk trekk
ved all stråling, også en almindelig materiestråling. De
Broglies hypotese sier altså at enhver materiestråling,
på samme måte som lysstrålingene har både
partikkel-egenskaper og bølgeegenskaper. En materiestråling som
f. eks. elektronstrålingen (s. d.) var tidligere kun påført
partikkelegenskaper, men den skulde nu ifølge de Broglie
også under sine bevegelser opføre sig som bølger, d. v. s.
avbøies i et gitter og vise interferens ganske som lyset.
Denne elektronenes bølgenatur blev kort efter påvist
eksperimentelt, idet en elektronstrøm lot sig avbøie i
et krystallgitter, ganske som røntgenstrålene
(materie-b 01 g e r.) De Broglie innførte også begrepene
bølgelengde og forplantningshastighet for materiebølgene,
idet han opbygget denne nye teori i full analogi med
den dualistiske teori for lyset. Det fortjener å nevnes
at eksperimentene over elektronbøininger også
kvantitativt stemte godt med de Broglies teori. På grunnlag
av dette dualistiske syn er b. utviklet videre, og man
har herunder opnådd å forene den klassiske bølgeteori
med den nye kvanteteori på en smukk harmonisk måte.
Hvilken fysikalsk realitet man skal tilskrive
materiebølgene er ennu uvisst, og en anskuelig beskrivelse av
en stråling som bølger og partikler på samme tid er
selvfølgelig ikke mulig. B. finner imidlertid kun
anvendelse i det mikroskopiske område, idet bølgene
mister sin betydning i det makroskopiske, og det
er på forhånd å vente at det sprog vi betjener oss av
for å anskueliggjøre den makroskopiske verden som
omgir oss, ikke strekker til for anskueliggjørelse av den
mikroskopiske verden. Det kan i denne forbindelse nevnes
at b. ikke gir plass for et kausalitetsprinsipp. Istedenfor
determinisme i naturbeskrivelsen trer
sannsynlighetsregning og statistikk. Nødvendigheten av bølgebegrepet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
