Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Centralforeningen for Norges sparebanker ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
163
Charlotte-Chile
164
negerrevy 1922, senere noget endret og benyttet som
selskapsdans. På scenen er G. med størst virkning
danset av Josefine Baker.
Charlotte, fhv. keiserinne av Meksiko, død 1927.
Charlotte, by i U. S. A., Nord-Carolina, 82 675 innb.
(1930).
* Charlton [tsalt9n7, Andrew («Boy») (1907—),
australsk svømmer. Deltok i de olympiske leker i
Paris 1924 hvor han blev nr. 3 i svømning over
400 m. og nr. 1 over 1 500 m. — i siste løp satte han
verdensrekord to ganger, den siste ca. halvannet minutt
bedre enn den tidligere (tid 20.06.6), dengang ansett som
toppen av menneskelig ydeevne. Ved de olympiske
leker i Amsterdam 1928 blev C. nr. 2 på 1 500 m. med
20.02.6, og blev også nr. 2 på 400 m.
Charmes, Marie Joseph Julien Francis, fr.
journalist, død 1916.
* Chartier [sortie’], Emile Auguste (1868—),
fr. tenker, f. i Mortagne. Som lærer ved gymnasiet i
Rouen begynte han under psevdonymet A 1 a i n å levere
regelmessige bidrag til en lokal avis, «La Dépéche de
Rouen». Siden har han offentliggjort en rekke essays og
filosofiske arbeider: «Propos d’Alain», (4 bd., 1908 — 14);
«Les marchands de sommeil» (1919); «Systéme des
beaux-arts» (1920); «Mars ou la guerre jugée» (1921);
«Propos sur le christianisme» (1924); «Les éléments d’une
doctrine radicale» (1925): «Le citoyen contre les
pou-voirs» (1926); «Les idées et les åges» (1927), «Onze
chapitres sur Platon» (1928) o. s. v. — C. fortsetter den
skeptiske og radikale tradisjon i fransk tenkning. Han
er en konsekvent demokrat, gjennemtrengt av mistillit
til alle makthavere. Som skribent skarpsindig og
inntrengende, undertiden paradoksal i formen.
Check. 1. Krysset c. må være forsynt med ordene
«& Co.», «til bank eller bankier» eller lignende
betegnelse, anbragt mellem to parallelle streker tvers over
c.s forside (lov av 3. aug. 1897 § 7). Innehaveren av en
krysset c. kan ikke kreve den innløst kontant, men må
la den godskrive sin konto i banken. Derved blir bruken
av krysset c. vesentlig innskrenket i land hvor c. i det
hele ikke brukes synderlig utenfor forretningslivet, og
hvor den almindelige mann ikke holder nogen c.-konto.
En krysset c. kan — om den stjeles eller på annen måte
kommer i urette hender — ikke gjøres i penger. Den
kan trygt sendes i almindelig brev og sparer
derved porto for utstederen. 2. P o s t r e m i s s e c.
utstedes ikke av postvesenet, men av en bank.
Postre-misse-c.s hensikt er å undgå kontant pengeforsendelse,
og derigjennem spare eftertellingsgebyr og porto, da
den kan sendes i rekommandert brev. Utstedes
den som krysset postremisse-c., kan den sendes i
almindelig brev. Bankene utsteder og innløser
postremisse-c. omkostningsfritt for vedkommende kunde.
Utstederen får rentefortjenesten i den tid postremisse-c.
er i omløp, fratrukket renter fra første innløsning. For
å sikre innfrielse av sine postremisse-c., må utstederen
enten selv ha mellemregningskonto med en rekke banker
rundt omkring i landet eller ha truffet avtale med en
annen bank om at in iløsning skjer ved dennes
forbindelser. 3. Reise-(;., en c. utstedt av bank eller
bankkoncern (f. eks. American express company) og
lydende på runde belø]), i almindelighet $ 10.00, 20.00,
50.00, 100.00, 200.00 el|er £ 5 eller 10. Reise-c. tjener
samme øiemed som et J^reditiv (se bd. VI), men turistene,
særlig amerikanerne, fir ner reise-c. mere hensiktsmessig
og tillike billigere i b^uk, fordi den innløses efter fast
kurs. Fra papirpenger skiller reise-c. sig derved at den
er et ordrepapir («betal denne c. for vår regning
til ordre av . . .»). Øverst til venstre blir en reise-c.
samtidig med utstedelsen forsynt med kjøperens under-
skriftsprøve. Første mottager (bank-, hotell- eller
butikk-folk) må passe på at underskriften nederst til venstre —
som gis i mottagerens påsyn — stemmer med prøven.
Der må dessuten kreves annen legitimasjon (pass med
fotografi, el. 1.). — Norske banker utsteder i regelen ikke
reise-c. Isteden brukes kreditiv eller postremisse-c.
Cherson. 1. Tidligere guvernement i Russland, nu
i sovjetrepublikken Ukraina. — 2. Hovedstaden C.,
58 800 innb. (1926). Dens grunnlegger Potemkins grav
er nu rasert og tilmuret.
Cheshunt, England, 14 651 innb. (1931).
Chester, by i U. S. A., Pennsylvania, 59 200 innb.
(1930).
Chesterfield, England, 64146 innb. (1931).
Chesterton, Gilbert Keith, eng. journalist og
forf. Av litterærkritiske studier har han videre utgitt
«The Victorian age in literature» 1913), «R. L.
Stevenson; an intimate biography» (1927). Av essaysamlinger
«The uses of diversity» (1921), «Catholic essays» ,1929)
(han blev optatt i den romersk-katolske kirke 1922).
1 1923 kom hans «St. Francis of Assisi»; i 1925 en
biografi over William Cobbett. Sine «sociale» romaner har
han fortsatt med «The return of Don Quixote» i 1927).
[Litt.: J. West, «G. K. G., a critical study» (1915), K. H.
Andersen, «C.» (Kbh. 1922), P. Braybrooke, «G. K. C.» (1922).]
Chesterton, England, 26 877 innb. (1931).
* Chevalier f.walje’/, Maurice (ca. 1895—), fr.
filmskuespiller, f. i Paris Blev efter å ha forsøkt forskjellige
arbeider varietésanger, deltok i Verdenskrigen, blev såret,
gjenoptok senere sangen, men gikk efterhånden over til
filmen. Av hans filmer kan nevnes «Montmartresangen»,
«Den lille kafé», «Prinsgemal» og «Den smilende løitnant».
Chicago. Folketallet i selve byen C, som dekker
en flate av 540 km blev juli 1930 anslått til 3 376 500.
Omkring byen ligger store forstæder. Stor-C. kan settes
til et flateinnhold av omtrent 4 400 km^ eller næsten
det dobbelte av Vestfold fylke og hadde i alt i 1925 et
folketall på 4 mill. Av befolkningen i 1920, omtrent
2 700 000, var 805 000 født i utlandet, altså immigranter,
888 000 var barn av immigranter og bare 643 000 var av
ren innfødt byrd. Av negrer var der i 1920 omtrent
110 000, hvilket betegner en forøkelse fra 1910 på 150
årsaken hertil er at innvandringen fra Europa av hvite
arbeidere under krigen helt ophørte. Innen byens
viktigste forretningsUvarter «The Loop» har der i de siste
år vært en stor bygningsvirksomhet, og en rekke veldige
skyskrapere er vokset op; den største er Morrison hotel,
som har en høide av 194 m. og har kostet 16 mill.
doll. Byens parker ligger særlig langs Michigansjøen;
to tredjedeler av byens front mot denne sjø er parker
eller boulevarder, som har en bredde av 45—150 m.
Stor-G. er en veldig fabrikkby; verdien av
industriproduksjonen var i 1925 omtrent 4 689 000 000 dolL, eller
omtrent 7.5 Vo av verdien av den hele industriproduksjon
i U S. A.
* Chiffon fsifå’] (fr.), stoff til pynt for damer; lett,
åpent silkestoff.
Chile. Den lange grensestrid mellem G. og Peru om
Tacna-Arica distriktet blev endelig løst i 1929 ved
gjensidig overenskomst. Efter denne fikk G. Arica, mens
8 500 km ^ av Tacna gikk til Peru; samtidig forpliktet
C. sig til å betale til Peru 10 mill. doll. G. har nu et
flateinnhold av 751 600 km.^ og et folketall som i 1929
anslåes til 4 364 000. Av befolkningen i 1920 (folketelling),
3 753 800, bodde 46.6% i byer; den største by,
hovedstaden Santiago, hadde 507 300 innb. og anslåes nu til å
ha ca. 740 000 innb Innførselen hadde i 1928 en verdi av
1 200 035 000 gullpesos (1 gullpesos = 6 pence = 0.45 kr.),
utførselen 1 964 269 000 gullpesos. Viktigste
utførsels-artikler var salpeter for 935 281 344 gullpesos = 421
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
