Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Clarté ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
169
Clarté - Clemenceau
170
overrett opneviier kongen et utvalg av domsmenn som
har særlig kyndighet i handel, sjøvesen, industri,
håndverk og bygningsvesen, og er bosatt i den by hvor retten
holdes. Samtidig med e.-reformens 3 hovedlover er fra
1. juli 1927 også satt i kraft dens bi lo ver, når
und-tas lov av 21. juli 1916 om skifte- og konkurssaker.
Denne lov bortfaller, idet den nye lov om skifte av
21. febr. 1930 gir uttømmende regler også om
proeess-måten. Om tvangsfullbyrdelse se for øvrig
tilleggslover av 31. mai 1929, som dog ennu ikke er trådt
i kraft. Om overskjønn efter skjønnsloven, se lov
av 17. juli 1925 § 7.
Clarté. Bevegelsen fikk adskillig tilslutning i
Frankrike, men opløstes i 1921 på grunn av motsetningen
mellem de kommunistiske og socialdemokratiske
retninger. Til Norden kom bevegelsen i 1922 da der blev
dannet en avdeling i Sverige. I 1925 blev der efter
initiativ av gruppen «Mot Dag» (s. d.) dannet en avdeling
i Oslo, og i 1926 dannet en rekke yngre
socialdemokrater og kommunister en avdeling i Danmark. I
1930 sluttet den radikale studenterforening i Kbh.
«Studentersamfundet», sig til bevegelsen. En avdeling
på Island er for tiden (1931) under dannelse. I juni
1924 blev det på en konferanse i Sthm. besluttet å
danne et nordisk forbund med et sekretariat.
Forbundets formål er å arbeide blandt akademikere og
intellektuelle for å vinne dem for socialismen og understøtte
arbeiderklassen i dens kamp mot det bestående samfund.
Det bygger på marxistisk grunn, men står utenfor de
politiske partier. Forbundet har ca. 700 medlemmer
og avdelinger i en rekke byer. Sekretariatets sæte er i
Oslo og dets formann er (1931) dr. philos. Arne Ording.
Den svenske avdeling utgir tidsskriftet «G.», den danske
«Monde» (Verden). Den norske utgav tidsskriftet «G.»
fra 1929 — 31; dens organ er nu «Mot Dag».
Clason, S a m u e 1, sv. historiker. C. spilte en
betydelig politisk rolle. Han hørte til det ytterste høire,
og var 1923—24 kirkeminister i ministeriet Trygger.
Blandt hans historiske arbeider kan spesielt nevnes en
rekke fremragende verker om Gustaf IV. Adolfs tid.
Død 1925.
*Claudel/;rZåc?æ’Z7, Paul Louis C h a r 1 e s (1868—),
fr. diplomat og skribent, f. i Villeneuve-sur-Fére (Aisne).
Gikk inn i diplomatiet i 1892, blev vicekonsul i
New-York 1895, derefter konsul i Shanghai, Peking, Tientsin
(1906), generalkonsul i Frankfurt og Hamburg, minister
i Rio de Janeiro 1916, Kjøbenhavn 1919, ambassadør i
Japan 1921, i U. S. A. 1927. — G. har skapt en i høi
grad original og verdifull dramatisk og lyrisk diktning.
Dramaer: «Tete d’or»
(1890), «La ville» (1892),
«La jeune fille Violaine»
(1892), «L’otage» (1911),
»L’annonce faite å Marie»
(1912), «Le pain dur»
(1918), «Le pére humilié»
(1920) o.s.v. Lyrikk: «Ginq
grandes odes» (1911),
«Deux poémes d’été»
(1914), «Gorona
benigni-tatis» (1915), «Poémes de
guerre» (1914—15), «La
messelå-bas» (1919). Hans
ophold i østen gav stoff
til «La connaissance de
l’est» (2 bd., 1900-07),
«Un coup d’æil sur l’åme
japonaise» (1924), «A
travers la ville en flammes»
(1925). G. blev i 1886 en
troende katolikk. Hans livssyn er preget av hans katolske
tro, og hans form er inspirert av bibelens «vers». Han
fork3mner offeret, individets underkastelse under Guds
vilje.
Claus, f!: m i 1 e, belg. maler, død 1924.
Clausen, Sir George, eng. maler, blev adlet 1927.
Av hans forelesninger ved Royal academy er utgitt
«Six lectures on painting» (1904) og «Aims and ideals
in art» (1906).
Claussen, Andreas (1883—), n. jurist, f. i
Trondheim, cand. jur. 1907, fra 1924 advokat i Trondheim.
Medlem av flere offisielle komitéer o. a.; var flere år
formann i Norges skøiteforbund. Fra 1931
riksmeglingsmann og nedla et særlig energisk arbeide under den
store arbeidskonflikt april—septbr. 1931.
Claussen, Sophus Niels Christen, d. forf.,
utgav foruten et utvalg eldre dikt, «Den danske sommer»
(1921), videre samlingene «Heroica» (1925\ «Titania holdt
bryllup» (1927) og «Hvededynger» (1930). I 1927 kom
dessuten en samling «Foraarstaler» og en roman fra
Paris, «Fortællingen om rosen». Hans «Samlede
værker» er utgitt i 7 bd., og en C.-bibliografi finnes i boken
«Hundrede taels» (1927). G. døde 1931.
* Claveringfjorden, Østgrønland, 90 km. lang fjord
på 74" n. br. som ved et grunt rev står i forbindelse
med TyrolerQorden. Fjorden har en 40 km. lang smal
arm som går mot syd; den heter L o c h Fin e.
* Claveringøya, Østgrønland, 74° 15’n.br. 55 km.
lang og 38 km. bred ø mellem Glaveringfjorden og
Tyrolerfjorden. På sydsiden eskimoplass med 40
hus-ruiner. I 1930 seks norske fangsthytter på øen.
Clearing-house. Omsetningen ved Oslo
bank-av-regningskontor beløp sig i 1930 til litt over 3.2
milliarder kr. 15 banker er medlem av kontoret.
Omsetningen på Londons c. beløp sig samtidig til 43.6
milliarder £. Det påtenkte c. for aktier i Oslo er ikke
kommet i stand.
Clemenceau, Georges Benjamin, fr. statsmann.
Efter å være vendt tilbake fra en tur til India reiste G.
i slutten av 1922 i uoffisiell misjon til de Forente stater,
hvor han fra by til by talte Frankrikes sak og søkte å
vende den offentlige mening i retning av større
interesse for Europas anliggender. Efter sin tilbakekomst
tilbragte han sine siste seks år i ro i sin bekjente
bolig Rue Franklin 8 (nu innrettet som G.-museum), alene
avbrutt ved årlige sommerbesøk på sitt landsted i Vendée.
Hans liv i disse år var helt viet litterære arbeider. I
1926 offentliggjorde han «Démosthéne», en interessant
studie over den berømte athénske taler og politiker,
som i G.s fremstilling blir en levendegjørelse av selve
fedrelandskjærligheten, med mange trekk som på en
slående måte minner om G.s ubendige viljekraft i en
tid full av defaitister og akkorderingsnaturer. Aret
efter fulgte et stort filosofisk verk i 2 bd., «Au soir de
la pensée («Ved tankens aftentid»), og i 1928 en studie
over hans dengang nettop avdøde venn, maleren Glaude
Monet. Offentliggjørelsen (våren 1929) av historikeren
Recoulys bok om marskalk Foch (s. d.), som efter G.s
opfatning var avgjort i strid med virkeligheten både
ved sine faktiske anførsler og det resonnement som
oftere blir gjort gjeldende i boken, kalte G. frem på
arenaen meget imot hans ønske, fordi han fant det å
være sin plikt ikke å tie lenger. Resultatet var hans
bok «Grandeurs et misére d’une victoire» (forkortet n.
overs. 1930 «En seiers storhet og elendighet» av August
Schou med et forord av overs.) som det lykkedes
ham å fullføre under en energisk viljeanspennelse, mens
han flere ganger blev slått ned av sykdom. G. døde
1929 og blev efter eget ønske begravet helt privat på
sitt landsted i Vendée.
Times Wide World Photos.
Paul Claudel.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
