Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Cup ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
177
Cup—Cykling
178
stand fra tysk side Det katastrofale markfall gjorde
hans stilling uholdbar, og han gikk av aug. 1923,
hvorefter han på ny overtok stillingen i Hamburg.
Cup [kop] (eng.) benyttet i norsk idrettsterminologi,
dels i sin betydning av pokal, dels for å betegne
po-kal k o n k u r r a n s e («ferie-c.’en», en pokalkonkurranse
hvormed Oslo fotballkrets innleder sesongen, — «jule-c.’en»,
en pokalkonkurranse som Oslo bandykrets arrangerer
hver 2. juledag). Anvendes også i sammensetninger for
å betegne begreper avledet av pokalkonkurranse-idéen
slik som denne i Norge er gjennemført i den årlige
konkurranse om norgesmesterskapet i fotball, hvor hver
klubb som taper er slått ut av konkurransen for det
år. C.-stil betegner fotballspill i sterkt forsert tempo,
hvor all kraft settes inn, alt settes på ett kort.
* Curel [kijræ’l], Francois de (1854—1928), fr.
dramatiker, f. i Metz, død i Paris. Skrev i 80-årene
et par romaner og gikk i 1892 over til dramaet.
Hans første stykker, «L’envers d’une sainte» og «Les
fossiles», som blev spilt på «Le Théåtre libre», skildrer
den ennu rasestolte franske provinsadel. Senere kom
en rekke voldsomt bevegede tanke- og problemdramaer:
«Le repas du lion» (1897), «La nouvelle idole» (1899),
«La fille sauvage» (1902), «Le coup d’aile» (1906), «La
danse devant le miroir». (1914), «L’åme en folie» (1919),
«L’ivresse du sage» (1922), «Terre inhumaine» (1922^
«Orage mystique» (1927). «Terre inhumaine» blev
opført på Nationalteatret i Oslo jan. 1924 under titelen
«Brennende jord», og «La fille sauvage» blev spilt
sammesteds på fransk av Durecs turné i april 1919. Man
har undertiden bebreidet C. at han tok for lite hensyn
til scenens krav. Han har aldri beilet til sukcesen;
det han søkte, var å finne uttrykk for sitt eget higende,
ekstatiske sinn.
* Curling [kd’li?^], spill som stammer fra Skottland,
hvorfra det har bredt sig, bl. a. til Sverige og til de
mondéne vintersportssteder i Mellemeuropa. Spilles
på helt jevn is med blankslipte stener av størrelse og
form som et temmelig flatklemt kålhode. Ved hjelp av
et håndtak som er skrudd fast i stenen, skyves denne
bortover isen fra utgangspunktet til målet, markert ved
et merke i isen. Der spilles mellem lag på flere
spillere, hver spiller med en sten, og hensikten er å anbringe
sine egne stener så nær målet som mulig og samtidig
skyve motpartens stener vekk. G. krever et skarpt øie
og en sikker hånd, og en dyktig spiller kan i et eneste
støt skyve alle motpartens stener unda og sin egen og
lagets øvrige stener nærmere. Sopelimer anvendes av
spillerne til soping på isen foran stenen når den glir
frem mot målet — den ene part søker ved det lufttrykk
som frembringes å bringe stenen ut av kurs, den
annen å motarbeide dette. G. var i 1924 optatt på de
olympiske vinterlekers program, men blev senere atter
strøket.
Cu’rtius, Ernst Robert (1886—), t. romanist,
professor i Marburg. G. har særlig virket for å gjøre
sine landsmenn kjent med og forsonlig overfor fransk
ånd og tenkemåte. Han har utgitt et stort verk om
Balzac (1923) og «Franzosicher Geist im neuen Europa»
(1925) som bl. a. behandler M. Proust, F. Valéry og H.
Bergson. Sammen med A. Bergstråsser har G. utgitt
et verk i 2 bd., «Frankreich», hvor han har skrevet
bd. I, «Die franzosiche Kultur, eine Einfuhrung» (1930).
* Cu’rtius, Julius (1877—\ t. politiker, f. i
Duisburg, hvor han 1905 blev advokat. Valgtes 1920 til
riksdagen som medlem av det tyske folkeparti, fra 1921
advokat i Berlin. 1926 blev han finansminister i Luthers
annet ministerium og beholdt posten under Marx. 1927
økonomiminister, gikk 1928 som sådan over i Hermann
Miillers annen regjering og blev efter Stresemanns død
oktbr. 1929 utenriksminister. Han har i det hele
be-strebt sig for å føre Tysklands utenrikspolitikk videre i
sin forgjengers ånd.
Curzon of Kedleston^ George N a t h a n i e 1, eng.
statsmann. 1922 utenriksminister under Bonar Lav^^ og
i Baldwins første ministerium. Død 1925.
* Cutting [kn’th^] (eng., av cut, skjære, hugge),
kortklippet hårfasong hos kvinner og barn.
Cvijie, Jo v an, serbisk geolog, død 1927.
* Cykling. Gykkelen anvendt til sports bruk.
Allerede før cykkelen hadde fått sin nuværende form var
den et populært middel i sportens tjeneste. Til Norge
kom de første såkalte kengurumaskiner, velocipeder med
et veldig forhjul og et lite bakhjul, i 1870-årene. Disse
blev omtrent bare benyttet til sportsbruk, de kunde
skyte en svær fart på flat mark, men var lite skikket til
bruk i kupert terreng, og velocipeden kunde av den grunn
ikke få nogen praktisk betydning som bruksgjenstand.
G. foregikk da også den gang vesentlig på bane. Efter
et mislykket forsøk i 1878 blev Kristiania velocipedklub
dannet 9. jan. 1882, og året efter fulgte Ghristiania
bi-cykleklub. Der blev anlagt en bane på Majorstuen, der
hvor senere sporveiens vognhall blev anlagt, i 1887 fikk
man dessuten en bane på Bygdøy, der hvor senere
Skøyen jernbanestasjon blev anlagt. Den siste fikk
dosserte svinger og holdt internasjonale mål. Omkring
1890 blev de små maskiner innført, cykkelen fikk den
form den med ubetydelige forandringer har den dag
idag, og de høie maskiner forsvant. Gykkelen begynte
nu å få betydning som bruksgjenstand til
landeveis-kjøring, og i begynnelsen av 90-årene begynte også
landeveisridning i sportslig øiemed å få vind i
seilene. I 1902 — 03 mistet Kristiania velocipedklub sin
bane på Bygdøy, baneridningen døde hen og
landeveis-ridningen fikk større interesse. Nye cykkelklubber blev
stiftet og sporten utviklet sig med sterk fart. I 1910
blev Norges cykkelforbund stiftet og året efter
arrangertes det første landeveisritt om norgesmesterskapet.
Nogen år senere var Norges cykkelforbund med å
stifte Nordisk cykkelforbund, som arrangerer
konkurranser om nordiske mesterskaper. Der er efterhvert
stiftet en rekke klubber landet rundt, både for bane-c.
og for landeveis-c. Oslo har atter fått en bane med
dosserte svinger i Velodromen, Dælenengen idrettsplass,
men ellers i landet må der kjøres på flat grusbane. G.
er i utlandet en meget populær sport for profesjonelle
ryttere, der arrangeres veddemål ved totalisator, og store
konkurranser som samler tusener av tilskuere, bl. a. de
såkalte seksdagers ritt, hvor deltagerne arbeider to og to
således at en av de to som utgjør et lag stadig må være i
virksomhet i de seks dager rittet varer. Slike ritt kjøres
bare på innendørs bane. Et av verdens mest kjente
landeveisritt er det store løp «Frankrike rundt», hvor
deltagerne med Paris som utgangspunkt og mål kjører
hele Frankrike rundt, idet der kjøres og hviles
annenhver dag. Rittet tar en måned. De profesjonelle cyklister
er alltid representanter for forskjellige cykkelfirmaer,
betalt av disse, idet fabrikatet av cykkel og
gummi-ringer spiller en stor rolle for et godt resultat ved slike
krevende konkurranser. Gykkelen til sportsbruk har
sterkt nedbøiede styrer og er uten frihjul og annet som
kan tynge maskinen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
