Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Devold ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
193
Devold—Dietrichson
194
og ved Geofysisk institutt, Tromsø 1918. Dosent i
fysikk ved Norges tekniske høiskole siden 1922, lærer
ved Norges lærerhøiskole fra 1923. D. er kjent for
sine fremragende evner som konstruktør av måle- og
registreringsinstrumenter, og er en skattet pedagog. Har
offentliggjort en rekke populær-videnskapelige artikler i
dagspressen og tidsskrifter. 1931 dr. phil. fra universitetet
i Oslo for et arbeide over «Thermische und dynamisehe
Bedingungen der Eisbildungen in Wasserlåufen». Siden
1918 medlem av Geofysisk kommisjon.
* Devold, Hallvard Ophus (1898—), n. meteorolog
og fangstmann, uteksaminert fra Bergens
handelsgymnasium 1919, cand. oecon. 1920, artium 1923, fra 1920 en
kortere tid førsteassistent på Halddeobservatoriet, 1923—
24 telegrafist på den geofysiske stasjon på Quade Hoek,
Svalbard, 1924—25 telegrafist ved Geofysisk institutt,
Tromsø, bestyrer av den meteorologiske stasjon på Jan
Mayen 1925 — 26. Deltager i Foldvikekspedisjonen til
Østgrønland 1926—28 og leder av «Arktisk næringsdrift
A/s’.»s fangstvirksomhet smst. 1929 — 32. Foretok 27. juni
1931 okkupasjon av Eirik Randes land (s. d.,
suppl.bd.)
De Wahl, Anders, sv. skuespiller, forlot Dramatiska
teatern i slutten av 1930 efter uoverensstemmelser med
ledelsen. Med beundringsverdig vitalitet og
fornyelses-evne løste han i årene før en rekke store opgaver (Othello,
Peer Gynt, Monsieur Lamberthier, Markurell o.s.v.)
likesom han ved årlige lyriker-aftener fremførte ny svensk
poesi med teknisk mesterskap og i en beåndet form.
Efter sin avgang fra Dramatiska teatern har han bl. a.
spillet Petruchio på Oscarsteatern i Stockholm.
Dewar, Sir James, eng. kjemiker, død 1923.
De Wet, Christian Rudolf, boergeneral, død
1922.
Diakoner. Diakonhjemmet har nu under sin 5-årige
elevutdannelse et 2-årig teoretisk kursus. «De norske
diakoners broderforbund» teller (1930) 151 medlemmer.
Diakonisser. Diakonisseanstalten har forandret sitt
navn til D i a k o n i s s e h u s e t. Sykehuset er utvidet, så
det har plass for 150 syke. Det har nu 3 alderdomshjem
for uttjente søstre. Søstrenes antall er 600. I Rergen
er der i 1918 oprettet et diakonissehus: Bergens
d i a k o n i s s e h j e m. I 1929 var der 65 søstre. [Litt.:
Aug. B. Jahnsen, «Kvindelig diakoni i Norges kirke
gjennem 50 aar» (1919); Elisabeth Hagemann, «Diakonissen»
(1928).]_
* Dianabukta, Svalbard, åpen havbukt på sydsiden
av Edgeøya.
* Diatermi (gresk, betyr gjennemvarmning) er
betegnelsen for en bestemt anvendelse av høifrekvente strømmer
i medisinen. De har et svingetall av ca. 500 000 pr. sekund
og derover og opstår ved utladning av elektrisk gnist
mellem polene i en kondensator (Leydnerflasken).
Virkningen er en opvarmning av organismen, en generell
forhøielse av temperaturen, men ikke like sterk overalt.
Det vesentlige er en opvarmning av blodet som passerer
den behandlede del og fører denne varme videre til
legemet. Man får sterkere virkning ved å føre strømmen
langs blodbanen enn på tvers av denne. Der kan
påvises en øket oksydasjonsevne i blodet under d.s
innvirkning. Behandlingen har sitt hovedfelt ved sykdom
i muskler, ledd og perifere nerver, f. eks. ved ischias.
Den er med vekslende hell anvendt ved en rekke
forskjellige sykdommer, dog må den ikke brukes ved
tilstander med disposisjon til blødninger, heller ikke ved
åreforkalkning. 1 kirurgien finner d. anvendelse særlig
ved operasjoner på huden, idet det skjærende instrument
opvarmes av strømmen, hvorved man undgår blødning
og den åpne sårflate, sml. den gamle bruk av glødende
jern (ferrum candens).
* Diaz, Ar man do Vittorio (1861—1928), ital.
feltherre, trådte inn i hæren 1881, i generalstaben 1890,
deltok som oberst i Tripolisfelttoget 1912, blev 1914
generalmajor og ved Italias inntreden i krigen 1915 chef
for operasjonsavdelingen, 1916 generalløitnant. Novbr.
1917 overtok han overkommandoen efter Cadorna og
ledet den avgjørende offensiv oktbr.—novbr. 1918. Efter
krigen utnevntes han til hertug av Vittorio, blev marskalk
og var 1922—24 krigsminister.
Dicenta, Joaquin, sp. forf., død 1917.
* Dicksonbreen, Svalbard, er innlandsisens
kyststrekning (120 km.) mellem Kapp Mohn og Kapp Leigh
Smith, østsiden av Nordostlandet.
* Dicksonfjorden, Østgrønland, se Kempefjorden.
Didring, Ernst, sv. forf. Av D.s senere romaner
kan merkes «Sigrid Persdotter Bjurcrona» (1922), «Två
vågar» (1923), «Stormens oar» (1925), «Måsterlotsen»
(1926), og «Skådespelerskan» (1928). Død 1931.
Dieselmotorens utvikling har vesentlig gått i
retning av en reduksjon av vekten i forhold til ydelsen,
samt av en økning av den enkelte maskins ydelse.
Mens d. tidligere kun blev utført enkeltvirkende, finner
man den nu ofte gjort dobbeltvirkende (s. d.) for de større
enheter. Der anvendes også forkompresjon av
forbrenningsluften (eng. supercharging), d.v. s. luften blåses inn
i cylinderen med et trykk noget høiere enn atmosfærens
(ca. 1.3 til 1.4 atm. abs.) like før kompresjonen begynner.
Herved blir vektmengden av forbrenningsluften større,
og en større oljemengde kan forbrennes i cylinderen for
hvert slag, hvilket gir øket ydelse. Der kan på denne
måte opnåes en økning optil 40 til 50%. Der bygges
nu enheter av d. på 10 000 til 12 000 hestekrefter. En
annen forbedring som mer og mer vinner innpass, er
trykkinnsprøitning av oljen. Tidligere blev denne alltid
innsprøitet og finfordelt ved hjelp av trykkluft fra en
kompressor, som i almindelighet blev drevet av
maskinen. Ved den nye metode skjer innsprøitningen m. v.
ved oljens eget trykk fra oljepumpen. Trykket er meget
høit, 200 til 500 atmosfærer og undertiden ennu mer.
Luftkompressoren bortfaller i dette tilfelle, hvorfor
sådanne d. undertiden betegnes som kompressorløse d.
Da arbeidet til drift av kompressoren spares, bedres
økonomien. Der arbeides også på å nyttiggjøre noget
av den varme som ellers går bort med avløpsgassen
fra maskinen. Således ledes denne gjennem en
dampkjel, som skaffer damp til opvarmning og til drift av
enkelte hjelpemaskiner. Eller den ledes gjennem en
glassturbin, som driver en dynamo for produksjon av
elektrisk strøm eller en luftvifte for den foran nevnte
forkompresjon.
Diesen, H a 1 v o r T h o r s t e i n R o m d a 1, n.
journalist, var politisk redaktør av «Aftenposten» inntil sin
død 1925. Utgav 1924 sammen med Anthon B. Nilsen
en samling reiseskildringer fra middelhavslandene under
titelen «Kræmmersjæl og bladlus paa reise».
Diét, jfr. G e r s o n - d. og L e v e r b e h a n d 1 i n g
(suppl.bd.).
* Dietrich, Hermann Robert (1879—), t.
politiker, jurist, 1908 borgermester i Kehl, 1914 i Konstanz,
1911 medlem av den badensiske landdag (nasjonalliberal);
1918—20 badensisk utenriksminister, 1920 medlem av
den tyske riksdag. Juni 1928 blev han
landbruksminister under Hermann Muller, mars 1930
økonomiminister under Briining og juni samme år
finansminister.
Dietrichson, Gustav Johan Fredrik, n. biskop,
død 1922.
Dietrichson, Johanne Mathilde, n. malerinne,
død 1921. Minneutstilling i Oslo i febr. 1922.
Dietrichson, Leif Ragnar (1890—1928), n. offi-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
