Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Fangen ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
257
Fangen—Farmasøitisk institutt
Fot. Wilse.
Ronald Fangen.
stillet, dette dog bare i den utstrekning, hvori
foreningens ovennevnte virksomhet måtte tillate det. —
Forbundet har et statstilskudd, som i de senere år har
vært 150 000 kr. årlig. — Lærehjemmet på Bredtveit i
Østre Aker blev nedlagt høsten 1925. Eiendommen er
stillet til fengselsvesenets rådighet (se Fengselsvesen).
Fangen, Ronald, n forf. F s første romaner viste
påvirkning fra den tyske «ekspresjonisme» (s. d.), og
denne kunstneriske tendens vises ennu tydelig i
skuespillet «Fienden» (1922, opført på Trondheims teater
1924 og i omarbeidet form på det Nye teater 1931).
I F.s øvrige skuespill —
«Syndefald» (1920, opført
i Bergen s. å. og på
Nationalteatret 1921), «Den frie
søn» (ikke trykt, opført i
Bergen 1923, på
Central-teatret 1925), og «Den
forjættede dag» (1926, opført
på Nationalteatret s. å.),
— kommer, skjønt også
de er sterkt fortettet og
uten detaljert
miljøskildring, virkeligheten i sin
konkrete fylde mere til
sin rett. Disse dramaer
er målbevisst opbygget og
virker sterkt fra scenen.
Et avgjørende skritt
utover F.s hittidige
stoff-krets betyr romanen
«Nogen unge mennesker»
(1929), en ’klar og
fengslende skildring av ungdom som blev voksen i årene
like før Verdenskrigen, av dens grublerier og diskusjoner,
dens kjærlighet og dens første konfrontasjon med det
virkelige livs alvor. En fortsettelse, «Erik», utkom 1931.
— F. har som litteraturkritiker i «Dagbladet» 1921 —
24 og i «Tidens Tegn» siden 1924 vunnet stor anseelse
og innflydeise I 1923 startet han det konservative
tidsskrift «Vor Verden», som han redigerte til utgangen av
1929. Som kritiker viser han et stadig skarpere utformet
fysiognomi; interessant er hans bestrebelse for å forene
«politisk konservatisme og kulturell radikalisme» ut fra
den overbevisning at kulturell frihet i sin konsekvens
må føre til anerkjennelse av almengyldige, evige lover
for livsførslen. Et utvalg av hans artikler og essays er
samlet i boken «Tegn og gjærninger» (1927) — F. har vært
formann i den Norske forfatterforening siden 1927.
* Fantegå, forlate tjeneste som gårdskar, hushjelp,
budeie e. 1. før festetidens utløp eller uten lovlig
opsigelse. Jfr. Fæste og fæstepenger (bd. IV) samt
Tjener (bd. IX). [Litt.: Kristian Østberg, «Norsk
bonde-ret» II (1918).]
Fanter (omstreifere, tatere, splinter). «Foreningen til
motarbeidelse av omstreifervesenet», som blev stiftet av
sogneprest Jakob Walnum 1897, har fortsatt sin
virksomhet efter den av Walnum lagte plan, fra 1922 under
navnet «Den Norske omstreiférmisjon». Ved
barnehjemmene Askviknes, Lillegården og Rostad er barneantallet
senket til 25 barn. I 12 — 13 årsalderen anbringes
barna i private hjem. Resultatet av barnehjemsarbeidet
gjennem 30 år er opmuntrende, idet 60 å 70 7o synes
å bli fastboende og selvhjulpne. Fra 1914 har
omstreifer-misjonen bistått vergerådene med å skaffe private
pleiehjem til omstreiferbarn som er for store til å optas i
barnehjemmene. Til hjelp for dette stadig økende arbeid
er oprettet 3 optagelseshjem, Eilert Sundts barnehjem,
Eidsvoll (1918), Jakob Walnums barnehjem, Kopervik
(1921) og Sørlandets barnehjem, Greipstad (1929), hvor
9 — Aschehougs konversasjonsleksikon (suppl.bd.).
barna opholder sig optil et par år inntil de blir
anbragt i private hjem under betryggende kontroll. For
voksne omstreifere med familie er der adgang til å
bli bosatt ved statens hjelp i henhold til
løsgjenger-loven, efter et ophold i Svanviken arbeiderkoloni
(oprettet 1908). Opholdstiden i kolonien som oprinnelig
var ett år, er sukcessivt forlenget til 5 år. Av 50 familier
som hittil (1931) er bosatt, ser ca. Vs ut til å skulle
bli fastboende. For de såkalte løsgjengere (lasaroner,
landstrykere, loffere), som ikke må forveksles med de
egentlige f., blev 1911 oprettet Bergfløtt arbeiderkoloni
i Lier, hvor mennene under et frivillig ophold på minst
4 måneder beskjeftiges vesentlig med industri og
håndverk. Antallet av omstreifere er gått betydelig ned og
anslåes skjønnsmessig til ca. 2 000, mens løsgjengernes
antall er steget til ca. 3 å 4 000. Der arbeides for
oprettelse av en central som skal føre et register over alle
farende folk. Erfaringen viser at der trenges mere
strenghet fra myndighetenes side overfor dem som vraker den
hjelp som ad annen vei bydes dem. Omstreifermisjonen
har for tiden ca. 300 foreninger som er organisert i 8
kretser. Styret for Oslo krets er tillike hovedstyre. Som
generalsekretær efter J. Walnum er fra 1. novbr. 1918
ansatt pastor Ingvald B. Carlsen. Walnum døde under
bestyrelsen av Botne sognekall april 1925. Omstreiferne
er behandlet i skjønnlitteraturen fra Asbjørnsens tid
bl. a. av Ibsen, Garborg, Kr. Janson, Jakob B. Bull,
Lieblein, Jens Trøan, Ths. Krag, Vilh. Krag, Gabriel
Scott. [Litt : Omstreifermisjonens beretninger og blader.
I.B.Carlsen, «Et hjemløst folk» (1922), «Brødrene Hersleb
og Jakob Walnum» (i «Norvegia Sacra» 1925, med [-litteraturfortegnelse)]-] {+littera-
turfortegnelse)]+}
* Farbenindustrie, Industrie Gesellschaft
(forkort. I G. F.) er navnet på verdens største aktieselskap
innen farvestoffindustrien. Sæte Frankfurt a. Main;
grunnlagt 2. desbr. 1925 ved sammenslutning av 8 ledende tyske
selskaper på dette område (for det meste fra 1860-årene)
hvorav Badische Anilin und Sodafabrik er det anlegg
som i en årrekke har vært best kjent her i landet. Ved
en overenskomst av 1927 er 1. G. F. eier av 25 7o av
Norsk Hydros aktiekapital (104.3 mill. kr) mot at Norsk
Hydro er berettiget til å benytte 1. G. F.s metoder til
fremstilling av syntetisk ammoniakk. Ifølge
årsregnskapet for 1929 har LG. F. en aktiekapital på 1100
mill. rmk.
* Fareøkning i forsikringstiden kan nedsette eller
under visse forhold helt opheve assurandørens ansvar.
(Lov nr. 20 av 6. juni 1930 §§ 45—50.)
Farina, Sal va tore, ital. forf., død 1918.
* Farman [farmå’J, Henri (1874—), fr.
flyvemaskin-fabrikant og flyver, sønn av en engelsk journalist. Var først
sykkehytter, kunstmaler og veddeløpsautomobilist.
Sammen med sin bror Maurice bygget han det første praktisk
anvendbare européiske fly. I 1908 fløi han fra Bouy til
Reims hvorved han vant «Grand prix d’aviation». Efter
krigen har han bygget mange anerkjente trafikkfly
hvorav biplanet «Goliat», som i sin tid satte flere
lengde-rekorder (Paris—Dakar 1919, Paris—Konstantinopel 1920).
For tiden fabrikerer han også flyvemotorer og
automobiler.
Farmand redigertes inntil 1926 av E. Hoffstad, senere
av kaptein K. Lorange.
Farmasøitisk eksamen, se også Apotekereksamen
(suppl.bd.).
* Farmasøitisk institutt. I direkte tilslutning til
universitetets nybygninger på Blindern i V. Aker er
opført et f. i., og undervisningen ved dette er påbegynt
høstsemesteret 1931. Ved instituttet er ansatt 3
professorer, i farmasøitisk kjemi, i farmasi og i
farmakognosi. Efter stortingsbeslutning av juni 1931 er under-
Trykt desember 1931.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
