Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Forbruksskatter ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
297
Forbruksskatter—Foreningsteknikk
298
straks. F. motarbeides av bankvesenet og dermed av
kjøbmannsstanden. I nyere tid har f. tiltatt sterkt
gjennem salg på avbetaling (s. d.) av varigere
forbruks- og luksusgjenstander som automobiler,
musikkinstrumenter, møbler og klædesvarer. F. ydes ofte mot
kredittforsikring (s. d.).
Forbruksskatter. Mens de f. som inngår i tollen,
og som fortrinsvis omfatter de såkalte «fiskale
tollsatser», ikke har funnet økende anvendelse i Norge,
har de innenlandske f. i de senere år fått stigende
betydning for statsbudgettet. Mens samtlige innenlandske
f. for 1917 — 18 alene innbragte 15.1 mill. kr., var det
innkomne beløp for 1924—25 steget til 61 mill. kr. og
for 1929—30 til 84.5 mill. kr.
Forbud (jur.). Loven om tvangsfullbyrdelse trådte i
kraft 1. juli 1927.
Forchhammer, Johannes Georg, d.
døvstumme-lærer, tok 1926 avskjed som forstander ved det Kgl.
døv-stummeinstitut i Fredericia.
Ford, Henry, nordamer. fabrikant, har også
erhvervet Lincoln motor car
co., som bygger
flyvemaskiner og luftskib.
Han kjøpte 1921
Detroit-Toledo-lrontonbanen som
frakter kull fra hans egne
kull grub er til
smeltejern-fabrikkene, og har også
egen dampskibsflåte.
Hovedfabrikken er i Detroit
(se Ford motor co
m-p a n y, suppl.bd.).
Sammen med S. Crowther
har F. skrevet «My life
and work» (1922) og
«Today and to-morrow»
(1926). [Litt.: G. J.
Hambro i «Mænd og masker»
(1921); Morus (R.
Lev^in-sohn) i «Menn som blev
store og rike» (1929);
Hans S.Jacobsen,
«Amerikansk industriorganisation; Fordismen» (Kbh. 1929);
J.Dyrrdal, «Fordismen; moderne arbeidsproblem» (1929).]
Fordelingsanlegg. Ved senere tids utstrakte
sammenkoblinger av elektriske ledningsnett med mange
samarbeidende kraftstasjoner er det blitt hensiktsmessig
å innrette et centralt beliggende sted i fordelingsområdet
for kontroll av driften og ledelse av samkjøringen. For
de samarbeidende kraftverker på Østlandet er der
innrettet en sådan «lastfordelingscentral» på Smestad ved
Oslo. På en halvcylindrisk veggflate er nettet
fremstillet ved et skjema, hvor lyssignaler markerer den
øieblikkelige driftstilstand. I forgrunnen på billedet sees
arbeidsbordet med instrumenter som angir
belastningstilstanden på viktige punkter i nettet, samt telefoner
med koblingsfelt. Ved hjelp herav kan der fåes
telefonforbindelse over by- og rikstelefonnett samt over
elektrisitetsverkenes eget telefonnett og ved såkalt
linje-rettet høifrekvenstelefoni langs kraftledningene. Den
sistnevnte art av forbindelser virker selv ved brudd
av kraftledningene. De høispente apparatanlegg for
for-delingsspenninger 3 000 — 30 000 volt blir nu undertiden
utført helt kapslet i jern, idet de sammensettes av
fabrikkmessig fremstillet standardseksjoner. Kapslingen fylles
med isolasjonsmateriale, compound eller
transformator-olje. I forhold til åpne anlegg opnåes plassbesparelse
og sikkerhet mot berøring. Der er også fremkommet
enkelte nye konstruksjoner av br3^tere til erstatning for
oljebrytere.
Henry Ford.
Fordelingscentralen på Smeslad.
Ford Motor Company ffådd mo^’ts kn mpdnij er
verdens største automobilfabrikk, den blev anlagt med en
aktiekapital av 100 000 dollar, og er nu et milliardanlegg
med datterselskaper over hele verden. Grunnleggeren Henry
Ford (s. d.), hans hustru og sønnen Edsel innehar samtlige
aktier. F. M. G.s utvikling er et industrielt eventyr som
skyldes lederens store organisatoriske dyktighet. Han
nådde sitt mål å gjøre bilen til praktisk talt et
allemannseie. Både innenfor selve automobilindustrien
så-velsom i den industrielle organisasjon brøt han nye
veier. Produksjonen av vogner var for nogen år siden
oppe i over 1 mill. stykker pr. år. På grunn av
verdens-depresjonen og konkurransen er den i det senere gått
noget ned. I 1. kvartal 1931 produsertes 239 326 vogner
mot 400 700 i samme tidsrum i 1930. Arbeidsprinsippene
i F. M. G. har vært gjenstand for en heftig socialistisk
kritikk, idet man hevder at metodene berøver arbeiderne
arbeidsgleden og gjør dem til maskiner. Lønnen er
imidlertid meget høi og arbeidstiden kort. Av
datterselskaper kan nevnes det franske med en kapital på
130 mill. fres , det hollandske med en kapital på 5 mill. fl.,
det spanske med kapital 15 mill. pesetas, det svenske med
kapital 5 mill. sv. kr., det belgiske med kapital 100 mill.
fres., det tyske med kapital 15 mill. mark.
Forel, August Henry, schweiz. læge, død 1931.
Forenede dampskibsselskap. Det, hadde 1930 et
skibsmateriell på 99 større og mindre dampskib samt 9
dieselmotorskib (bruttotonnasje tils. ca. 220 000 tonn),
dessuten isbryter, 9 bukserbåter, lektere, prammer o. s. v.
[Litt.: «D. F. D. 1866—1926» (Kbh. 1927)].
* Forenede norske kreditforeninger
(Bykredit-foreningene), se Kreditforeninger (suppl.bd.).
Forenede uldvarefabrikker, De., A/S. Kapitalen
utgjør 5 mill. kr. Direktør dr. Haavard Martinsen er
(1931) direksjonens formann og Olav Nilssen adm.
direktør. Fabrikker tilhørende A/S. F. u. er Aalgaard i
Gjesdal, Figgjo (trikotasjefabrikk) i Høiland, Stanger i
Tørkopp (ved Drammen), Fredfoss i Vestfossen, Frysja
i Oslo, Ammerud, Grorud i Aker, Asen i Asenfjorden
pr. Trondheim.
Foreningen til evangeliets forkynnelse for
skandinaviske sjømenn i fremmede havner (Den
Norske sjømannsmisjon). De samlede inntekter beløp sig
i regnskapsåret 1929—30 til 535 082 kr., utgiftene til
604 878 kr. F. virker (1931) i ca. 45 utenlandske havner.
* Foreningsteknikk, en systematisk utøvelse av og
full detaljkunnskap om de grunnprinsipper hvorefter
enhver forening eller sammenslutning bør stiftes og ledes.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
