Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Forfall ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
303
Forsikringsloven—Forsslund
304
Danmark, Finnland og Sverige avgav i 1925 sitt forslag.
Kgl. proposisjon i emnet fremsattes for stortinget 28. mars
1930. Stortinget sluttet sig i alt vesentlig til proposisjonen,
6. juni 1930 sanksjonertes lov om f.s-avtaler og 1. jan.
1931 trådte loven i kraft. En lignende lov blev i
Sverige vedtatt 8. april 1927 og i Danmark 15. april 1930.
I Finnland er forslagets ophøielse til lov nær forestående.
Loven kommer til anvendelse på f.s-avtaler som sluttes
med private f.s-innretninger eller med Norges
brandkasse. Den kommer også til anvendelse på f.s-avtaler
med kommunale f.s-anstalter når vedkommende avtale
gjelder annet enn pensjonering av kommunens
tjenestemenn eller deres etterlatte. Gjen-f. faller utenfor loven.
Bestemmelsene i denne lov, hvis opgave er å ordne
rettsforholdet mellem f.s-giver og f.s-tager er til dels
av ikke tvingende natur. Det siste gjelder i noget
større utstrekning for transport-f. enn for de andre
grener av f., dels på grunn av denne f.s-grens større
behov for elastisitet og dels fordi Norsk
sjøforsikringsplan som i en rekke av år har ligget til grunn
for sjø- og fra 1. jan. 1931 transport-f. i revidert form,
er utarbeidet og vedtatt av begge de interesserte parter.
Loven begynner med fellesregler for alle f.s-arter. Den
går dernæst over til et avsnitt om skade-f., først
almindelige bestemmelser gjeldende all skade-f., derefter
særregler for sjø- og annen transport-f., brand-f.,
hus-dyr-f. og ansvars-f. Så kommer et avsnitt om livs-f.
med almindelige bestemmelser og særregler for
kapital-og livrente-f. og endelig til slutt et 4. avsnitt om
ulyk-kes- og syke-f. For skade-f. er lovens grunnprinsipp
gitt i § 35, sålydende: «Gjenstand for f. kan enhver
lovlig interesse være, når den lar sig ansette i penger.
F. kan gjelde f.s-tagerens eller tredjemanns interesse.»
Loven hviler således på interesseprinsippet. Ved
utgangen av 1930 blev f. drevet av følgende antall private
innretninger: livs-f. 11 norske og 2 utenlandske (svenske),
skades-f. 139 norske og 64 utenlandske. (Om Social f.
s. d.) Under krigen stiftedes en rekke selskaper med
skades-f. som formål, fra 1914—20 ialt 96 med en
nominell aktiekapital av 101.4 mill. hvorav 58.1 mill.
innbetalt. I tiden fra 1919—28 er 69 selskaper med
henholdsvis 79.9 og 49.1 mill. i aktiekapital anmeldt til
ophør. F.s-loven — lov om f.s-selskaper av 29. juli 1911 —
setter som betingelse for et utenlandsk selskaps rett til
å drive f. i landet et depositum som efter branchens
art varierer fra 5 000 til 100 000 kr. Dette depositum
utgjorde pr. 1. desbr. 1930 tilsammen 12.8 mill. kr.
Premien for direkte f. avsluttet i Norge utgjorde i 1929
for de aktieselskaper og gjensidige foreninger som
kommer inn under f.s-loven (undtatt er Norges brandkasse
(s. d.) og de under social-f. sorterende institusjoner samt
visse mindre gjensidige foreninger) for norske selskaper
116.2 mill. kr. og for utenlandske 8.8 mill., ialt 125 mill. kr.
Herav falt 47.6 mill. på livs-, 44 mill. på sjø- og
transport-, 21.5 på brand- og 4.2 mill. på motorvogn-f. for å
nevne de større brancher. Regner man med de norske
aktieselskapers utenlandske forretning — i de senere år
sterkt redusert — blir disse selskapers samlede
brutto-premieinntekt i 1929 ca. 142 mill. kr. Den i privat
norsk f. engagerte innbetalte aktiekapital utgjorde ved
utgangen av 1929 i livs-f. 5.3 mill. og i skades-f. 70.1
mill. kr., kapitalreserven var henholdsvis 7.5 og 30 mill.
Av de tekniske reserver — representerende selskapenes
fremtidige forpliktelser — faller den vesentligste del på
livs-f., hvis f.s-fond, erstatningsreserve og bonusfond ved
utgangen av 1929 utgjorde ca. 481 mill. kr., i skade-f.
60.8 mill., hvorav 8.2 faller på gjensidige selskaper og
foreninger. Summen av de midler som den private f.
har til forvaltning blir således omkring 664.7 mill. kr.
Tallene er hentet fra F.s-rådets offisielle beretninger.
(Nærmere om de enkelte brancher under de særskilte
artikler). Av organisasjoner vedrørende f.s-virksomheten
1 sin almindelighet eksisterer for tiden følgende: Den
norske f.s-forening, Oslo, stiftet i 1900 (foreningen råder
over et ganske fyldig f.s-bibliotek og der er innen denne
også dannet en F.s-foreningens diskusjonsklubb), Bergens
f.s-forening, stiftet 1928, og Trondheims f.s-forening,
stiftet 1930, begge av lokal natur. Foreningen av
ho-vedrepresentanter for utenlandske selskaper
(Generalagentenes forening) Oslo, stiftet 1912. Wesmanns
skandinaviske f.s-fond, stiftet 1922 av generalkonsul Johan
Wesmann, stort 150 000 kr., har som opgave å fremme
praktisk og videnskapelig samarbeide på f.s-vesenets
område innenfor de tre nordiske land, samt også for
øvrig å fremme f.s-vesenets videnskapelige og tekniske
utvikling i disse land. Fondets styre består av 9
medlemmer, tre for hvert land som danner særstyrer for
de respektive land. For Norge skal særstyret bestå av
ekspedisjonschefen i Handelsdepartementets
sjøfartsavdeling, en professor i f.s-rett ved universitetet og en
praktiserende f.s-mann som opnevnes for 3 år av
Handelsdepartementet. [Litt.: Nicolay L. Bugge, «Lov om
forsikringsavtaler av 6. juni 1930 med motiver og
anmerkninger» (Oslo 1930); Einar Hansen, «Lov om
forsikringsselskaper av 29. juli 1911, med anmerkninger
og henvisninger» (Oslo 1912); «Forsikringsrådets
beretninger»; «Norsk forsikrings årbok»; «Forsikringstidende».]
* Forsikringsloven, lov om forsikringsselskaper av
29. juli 1911, også kalt Tilsynsloven. Denne lov er for
tiden under revisjon av en departemental komité, hvis
innstilling ventes å foreligge i 1931. Det formodes at
konsesjonssystemet, som nu kun gjelder for livsforsikring,
vil bli foreslått utvidet til skadesforsikring. Se for øvrig
Forsikring.
* Forsikringsnevnden. Avgjørelser som Forsikrings
rådet treffer i henhold til lov av 29. juli 1911 (F’or
sikringsloven) kan av vedkommende selskap
innbringes for prøvelse av kongen. Såfremt selskapet forlanger
det, skal saken før endelig beslutning fattes av
vedkommende departement forelegges en nevnd til uttalelse.
Denne nevnd består av 5 medlemmer, av hvilke 3 med
2 varamenn beskikkes av kongen for 5 år. 1 velges av
Forsikringsrådet og 1 av vedkommende selskap.
* Forsikringsseminaret, et universitetsinstitutt
oprettet 1917 som ledd i undervisningen til aktuareksamen
(s. d.). Aktuarstuderende må delta i F.s øvelser 5 timer
ukentlig i 2 semestre. F.s leder er professoren i
for-sikringsteknikk; øvrige styremedlemmer en professor i
matematikk og 3 aktuarer,
Forsikringstvang, se Socialforsikring.
* Forskningsfond^ se Statens videnskapelige
forskningsfond (suppl.bd.; jfr. Stang, Fredrik,
bd. IX).
’’ Forskoler kalles en art fagskoler (s. d.) for
håndverk og industri som forbereder lærlinger til å komme
inn i den egentlige faglære gjennem å gi dem et
grunnleggende kjennskap til verktøi, materialer og
arbeidsmåter, og samtidig såpass ferdighet at de med større
utbytte kan begynne i lære. Den første f. i Norge var
oprettet for metallarbeidere i Oslo 1910. 16 norske
byer er der nu tilsammen over 40 f.-avdelinger, ofte
knyttet til fag- eller aftenskoler, med tils. ca. 875 elever
(1928—29). [Litt.: «Norske fag- og f. for håndverk og
industri, kortfattede oplysninger», utg. av Håndverkets
og industriens landskontor for fagutdannelse (1928).]
"Forsorg, se Fattigvesen (bd. Ill) og
Forsørgelse (bd. IV); jfr. Fangeforsorg (bd. HI og suppl bd.),
hvilken siste benevnelse nu søkes utbyttet med
«vernear-beide» for å undgå forveksling med fattigvesenets f.sarbeide.
Forsslund, Karl-Erik, sv. forf., utgav 1915 en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
