Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Fotoner ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
309
Fotoner—Fototelegrafi
310
•kW’
Fotballkamp. Billede lypisk for fotballspillets fart. Det ene lags centerforward (helt tilvenstre, i stripet trøie) scorer helt
inne i målåpningen efter at goalkeeperen (liggende) er passert. (Se sp. 307).
av fotografiske arbeider. — I Norge er derfor
bestemmelsene i lov om rett til f. av 11. mai 1909 utvidet til å
omfatte verker hjemmehørende i hvilketsomhelst av
unionens land.
* Fotoner, se Bølgemekanikk (suppl.bd.).
* Fotoståt. Apparat for fotografering av billeder
og tekst fra bøker o. 1. Linsesystemet er sådan
innrettet, at man kan fotografere direkte på fotografisk
papir, således at fotografiet efter fremkalling og
reversering er fullt ferdig. Man undgår altså en ekstra
kopiering.
Fototelegrafi, også kalt Billedtelegrafi, har i
den senere tid vært gjenstand for en meget sterk
utvikling og har allerede fått en ganske stor praktisk
anvendelse. De fleste européiske
telegrafadministrasjo-ner har tatt f. i bruk på sine viktigste forbindelser.
For Norges vedkommende har man innført prøvedrift
av f. for anvendelse på telegraflinjer mellem Oslo og
flere utenlandske hovedstæder. Radiooverføring av
billeder til de Forente stater eksperimenteres det med
hos oss, og det vil antagelig om meget kort tid bli åpnet
regulær f.-tjeneste med dette land. De tidligere
billed-telegrafsystemer er vesentlig forandret. Bl. a. er man
gått fra seléncellen som lysfølsom celle og anvender på
senderen fotocellen (s. d., suppl.bd.) og på mottageren
K e r r c e 11 e n (s. d., suppl.bd.). Begge disse arbeider
praktisk talt treghetsløst og virker derfor momentant.
Synkronisering av sender og mottager er løst på
forskjellig vis. Det beuN^ttes hyppig en stemmegaffel
anbragt i en termostat (apparat som automatisk holder
temperaturen konstant). Stemmegaffelen styrer en
vekselstrømgenerator, laget av elektronrør. Spesielle
strømimpulser sørger for at ikke bare sender- og
mottager-valsene har samme gang, men også samme stand. Allerede
i 1920 hadde nuværende chefingeniør i telegrafstyret,
Hermod Petersen, sitt system «kopitelegrafen»
ferdig-prøvet. Han benyttet oprinnelig en kjemigrafisk metode
til å overføre billedet på sendevalsen for å gjøre billed
punktene isolererende, mens mellemrummene blev
ledende. Som mottager blev benyttet en oscillograf av
spesiell konstruksjon. Hans synkroniseringssystem
bestod i anvendelse av synkronmotorer som både på
sender-og mottagersiden blev drevet av samme strømkilde,
nemlig senderens. Synkroniseringsstrømmen blev på
samme linje (eller over samme radioforbindelse) som
billedtegnene sendt til mottageren, hvor den efter å være
forsterket drev mottagerens synkronmotor hvortil
mot-tagervalsen var koblet. Dette synkroniseringssystem var
så nær idealet som mulig. «Kopitelegrafen» er ikke
kommet til anvendelse i sin helhet, men en rekke av
de bærende idéer benyttes i de idag anvendte billed-
telegrafsystemer. Hermod Petersens kopitelegraf har for
øvrig efter 1920 vært underkastet en rekke forbedringer
som bl. a. gjør det mulig å «mate» senderen
kontinuerlig istedenfor å benytte valser som må utskiftes.
Fotocellen og kerrcellen er tatt i bruk så tonede billeder
kan sendes. I Norge anvendes nu
billedtelegrafsyste-met Telefunken-Karolus, som likesom «kopitelegrafen»
er like anvendelig for linje som for radio. Den
hastighet som kan anvendes, er praktisk talt ubegrenset,
og mens man før tok sikte på overføring av
sort-hvitt-tegninger eller eventuelt tonede billeder gjennem raster,
kan man nu godt overføre tonede billeder og fotografier.
Imidlertid setter visse praktisk-økonomiske forhold den
grense hvortil det i de forskjellige tilfelle lønner sig å
gå. Hastigheten er bl. a. avhengig av det antall
billedpunkter som man vil benytte, d v. s. den nøiaktighet
som man vil ha i gjengivelsen. I det hos oss anvendte
s^^stem er antallet av billedpunkter pr. cm.^ 2 200 Et
billede som dekker hele tromlen eller har en flate av
450 cmtar det 15 minutter å overføre, men som nevnt
er det intet i veien for å øke både tettheten av
billedpunkter og hastigheten. Prinsippet for systemet vil
fremgå av fig. 1 som viser både sender og mottager i
sine hovedtrekk. Stemmegaffelen benyttes til å styre
den oscillator som frembringer strøm til drift av
synkronmotorene for sender og mottager. Selve billedvalsene
drives av likestrømsmotorer, men kontrolleres av de til
samme aksel koblede synkronmotorer. En
tannhjuls-overføring sørger for en passende hastighet av begge
billedtromler. Det bevegelige optiske system drives også
av de samme motorer. Antar man nu billedet anbragt
på senderens billedtrommel og tromlen roterende, så
vil det fra «lampen» sendes lys gjennem «hullskiven»
som forandrer det kontinuerlige lys til serier av
lys-punk’er (1100 blunk i sekundet) til optikksystemet som
i hovedtrekk består av linser, blender og prismer samt
fotoceller. Det faste optikksystem samler lyset og fører
det over de totalt reflekterende prismer til det
bevegelige system. Den fotocelle som er betegnet med
kom-pensasjonscelle har til opgave å gi mottageren en praktisk
begynnelsesspenning å arbeide på. Hullskivens opgave
er å lage vekselstrøm av billedpunktene istedenfor
varierende likestrøm. Dette er fordelaktig av hensyn til
forsterkerne som arbeider bedre og er enklere for
vekselstrøm enn for likestrøm. Det bevegelige optikksystem
følger langs billedtromlen samtidig som tromlen dreier
sig slik at en lysstråle som treffer billedtromlen, vil
komme til å beskrive en skruelinje over tromlens
overflate. Når lysstrålen treffer billedet på tromlen, vil
lyset reflekteres tilbake til fotocellen. Den lysmengde
som treffer denne, avhenger av om det trufne punkt på
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
