Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Gjessing ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
353
Gjessing—Gleditsch
354
fra 1919, var i flere år bladets korrespondent i Berlin,
Wien og Rom. Fra 1930 ansatt i «Tidens tegn» og
«Oslo aftenavis». Skarpskodd og fryktet
petit-jonrna-list, impulsiv teater- og litteraturanmelder. Utgav 1931
en novellesamling «Eksperimentet».
Gjessing, Alf, n. ingeniør, død 1922.
Gjessing, Gustav Antonio, n. filolog, død 1921.
Gjestal, herred i Rogaland fylke, 2 139 innb. (1930);
9.8 pr. km.^ Saueavlstasjon (statens). Ålgårdsbanen
(jernbanen Ålgård—Ganddal), som danner den vestlige
del av Sørlandsbanen, passerer gjennem det sydvestlige
hjørne av herredet. Turisthytte ved Brekken gård.
Antatt formue 1929 6 710 000 kr., antatt inntekt
1 488 000 kr.
Gjestgiver. Loven av 14. juli 1893 er revidert ved
lov av 11. juli 1924.
Gjæring. Der er i senere år gjort mange
undersøkelser som i høi grad beriker vår viden om gjærens
krefter, både hvad angår enzymene og andre levende
krefter, således også hvad vitaminene (s. d.) angår. Man
har opdaget at i gjær har vi den rikeste kilde til det
såkalte B-vitamin, som imidlertid har vist sig å bestå
av et helt «konglomerat» av vitaminer, for hvilke
benevnelsen B^, B^ og Bg er foreslått. B^^ er det
anti-rakitiske, B2 anti-pellagra-vitamin og Bg er hittil kun
karakterisert ved sin tilvekstvirkning. Dessuten
forekommer i gjæ^ren et pro-vitamin til den fettopløselige
anti-rakitiske substans ergosterin, som ved
belysning overgår til et D-vitamin. Foruten andre krefter i
gjæren har vi også en tilvekstsubstans som engelske
forskere kaller faktor Y, som er beslektet med en av
nordiske forskere (von Euler) nærmere undersøkt og
kalt faktor Z. (Jfr. Vitaminer).
Gjødning av luften. Da der pr. kilowatt elektrisk
energi lar sig binde langt større mengder av kvelstoff
til vannstoff efter H a b e r s metode enn til surstoff efter
Birkelands, har man funnet at det også hos oss vil
være lønnsomt å forlate den gamle metode til
fremstilling av Norgesalpeter, og erstatte den med den haberske
metode. I 1928 sluttet derfor «Norsk Hydro »en
overenskomst med det store tyske industrikonsern 1. G.
Farben-i n d u s t r i e (s. d.) om samarbeide på salpeterindustriens
område, med fellesskap i licenser, patenter og gjensidige
erfaringer. Den norske fabrikasjon vil for fremtiden skje
helt efter Habers metode, som er utviklet ytterligere av
det tyske selskaps generaldirektør Boseh. Tillike blev
den norske fabrikasjon som i 1926 omfattet bindingen av
39 000 tonn kvelstoff, hvorav fremstiltes 180 000 tonn
Norgesalpeter, utvidet til å binde 50 000 tonn kvelstoff til
300 000 tonn salpeter, og dette skjer foreløbig uten
forandring av de dertil i Telemark allerede utbyggede
475 000 hestekrefter. Foruten ombygning av de
tidligere forhåndenværende anlegg ved Notodden og
Rjukan er der opført store nyanlegg på Herøya ved
Porsgrunn. Siden 1929 har de nye anlegg vært ferdige
og den forandrede drift i full gang. Det såkalte
«Norge-salpeter» er således gått ut av sagaen. Det nye salpeter,
som nu fremstilles, har navn av «Kalksalpeter», det er
ganske hvitt og rent, og fremstilles ved tilblanding med
noget ammoniumnitrat med et indhold av ca. 15 %
kvelstoff, d. v. s. av samme indhold som chilisalpeteret,
mens Norgesalpeteret inneholdt ca. 13.5 7o kvelstoff.—
Det samlede verdensforbruk av kvelstoffgjødsel fremstilt
av luftens kvelstoff utgjorde i 1928 ca. 2 mill. tonn.
Gjøstein, Johan David Haslund, n. skolemann
og politiker, var medlem av stortinget som representant
for det Norske arbeiderparti (og efter skismaet 1923 for
Norges socialdemokratiske parti) inntil 1924; i perioden
1922—24 var han socialdemokratenes parlamentariske
fører. Siden 1921 er han skoledirektør i Agder.
Gjøvik byvåbe
Gjøvdal, herred i Aust-Agder fylke, 346.29 km.^ med
474 innb. (1930); 1.4 pr. km.^ Ruteautomobil til Åmli
ved Arendal—Treungenjernbanen. Antatt formue 1929
2 122 000 kr., antatt inntekt 210000 kr.
Gjøvik, kjøpstad i Opland fylke, 2.07 km.’ med
5 065 innb. (1930). Handelsskole. Opland arbeiderblad.
Opland folkeblad. Vestopland (sammensluttet av G. blad
og Samhold). G. og Opland privat- ___
bank. Eiendommenes skattetakst var
i 1929 17 361 000 kr. Antatt formue
1929 13 377 000 kr., antatt inntekt
5 267 000 kr. G. velger sammen med
de øvrige Oplandsbyer (Hamar,
Lillehammer og Kongsvinger) 3
stortingsrepresentanter.
Glåmfjorden, se G 1 o m f j ord
(suppl.bd.).
Glåmos, herred i Sør-Trøndelag
fylke, 237.72 km.’^ med 990 innb.
(1930); 4.2 pr. km.’ Herredet, som
er utskilt fra det tidligere Røros herred
utgjør den nordvestlige del av dette herred. Det omfatter
partiet omkring den vestlige del av Aursunden og den
øvre, nordlige del av Glommas hoveddalføre. Røros—
Størenbanen passerer gjennem herredet (stasjonene
Ny-plass, Jensvoll, Harborg og Tyvoll). Kobbergruber på
begge sider av Aursunden og på vestsiden av
Glomme-dalen. De viktigste næringsveier er fedrift og
bergverksdrift. Antatt formue 1929 1 520 000 kr., antatt inntekt
461 000 kr.
Gladstone, Herbert John, eng. politiker, død 1930.
Glashiitte, Tyskland. Urfabrikkene er i 1929 gått
konkurs idet finere urmakeri må gi op overfor den
moderne teknikk.
Glass. I Norge var der 1928 4 g.-verker med 602
arbeidere. I 1929 innførtes ialt av g. og g.-varer 4 279 tonn
til en verdi av 5 721 600 kr. og utførtes 622 tonn til en
verdi av 136 400 kr. [Litt.: Thv. Lindeman, «Norske
glasverker» (T.heim 1928).]
Gleditsch, Ellen, n. kjemiker, utnevntes i 1929 til
professor ved universitetet
i Oslo. I 1926—29 var hun
president i «International
federation of university
women». Utgav 1917
sammen med Eva
Ram-stedt «Radium og de
radioaktive processer» og
1924 et lite skrift om
«Radioaktivitet og
grundstof-forvandling ».
Gleditsch, Jens
Gran, n. geistlig,
redigerte 1922—24 tidsskriftet
«Kirke og kultur». 1923
blev han biskop i Nidaros
bispedømme, en
utnevnelse som på grunn av
G.s kirkelige standpunkt
blev møtt med protest
fra ortodoks hold. Tok
avskjed av helbredshen-
syn 1928. G. har videre utgitt prekensamlingen «I Jesu
navn» (1928), samt 3 samlinger «Gammelt og nytt fra
Trøndelag, Møre og Namdal» (1925- 27). Død 1931.
Gleditsch, Kristen Gran, n. officer og topograf,
utgav 1925-27 «Reisehåndbok over Norge» i 4 bd. og 1928—
29 sammen med Per Nissen «Kart over Sør-Norge» i 5 blad.
Formann i «Landsforeningen for naturfredning i Norge»
fra 1925, medlem av styret i «Kjenn ditt land»’fra 1926.
Ellen Gleditsch.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
