Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Grotenfelt ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
365
Grotenfelt—Gråsel
366
1919) stiftet G. foreningen «Kunstindustrimuseets venner»
med en kapital på 250 000 kr. ydet av 43 livsvarige
med’lemmer og en årskontingent på 18 800 kr. fra 56
årlig-betalende medlemmer. Personlig skjenket G. museet et
fond på 50 000 kr. til moderne norsk kunsthåndverks
fremme. G. har utgitt et større verk om sin farbror,
Arkitekten, stadskonduktør Chr. H. G., hans slekt, hans
liv, hans verk» (Oslo 1928) skrevet av antikvar Anders
Bugge. Død 1929.
Grotenfelt, Gustav von (finsk K u s t a v i), finsk
historiker, var professor i nordisk historie til 1926, død
1928.
Grotenfelt, Karl G u s t a f J o h a n n e s, finsk
land-brukslærer, død 1922.
Groth, Peter, n. filolog, død 1930. Utgav 2. og 3.
rekke av «Norske herredagsdombøger» (1925—29).
* Groven, Eivind (1901—), n. komponist, f. i Lårdal,
gjennemgikk Notodden lærerskole 1920 — 23, men kastet
sig efter nogen års lærervirksomhet over musikken. Har
skrevet en rekke sanger av egenartet stemning og
original melodiføring «Moen», «Svartfuglen», «Siste natt paa
hospitalet» o. fl., pianostykker og orkesterverker. G. er
en god optegner av norsk folkemusikk, som han har et
førstehånds kjennskap til. Interessante teorier er opstilt
i hans skrift «Naturskalaen; tonale lover i norsk
folkemusikk bundne til seljefløyta» (1927).
Grude, Joakim, n. meierikyndig, død 1922
Grue, herred i Hedmark fylke, 6 830 innb. (1930);
8.2 pr. km.^ Ullvarefabrikk, meieri, garveri. 2 sløidskoler,
håndgjerningsskole. Antatt formue 1929 23 641 000 kr.,
antatt inntekt 3 175 000 kr.
* Grumantbyen, Svalbard, grubeanlegg på sydsiden
av Isfjorden, mellem Adventfjorden og Golesbukta.
Anlagt i 1919 og tilhører Anglo-Russian Grumant Co. Ltd.,
London. Herfra er skibet 62 200 tonn kull i årene
1920—25. For tiden (1931) ingen drift på kull-lagene her.
Grundset. [Ny litt.: Toralv Gjone, «G. marked» (1922).]
* Grundt, Theodor P^’rølich (1887—), n. jurist og
forsikringskyndig, f. i Oslo, tok juridisk eksamen i 1912,
var derefter dommerfullmektig og fullmektig i Oslo
magistrat. I vel 8 år var G. derefter ansatt i
Sjøassuran-dørenes centralforening, hvorefter han i 3Va år hadde
stipendium av «De Norske forsikringselskapers fond
til fremme av forsikringsrettslige studier». Utnevntes
til professor i forsikringsrett i 1930. Som sekretær i
den komité som reviderte sjøforsikringsplanen av 1907
utarbeidet G. forslag med inngående motiver til den nye
plan der trådte i kraft l.jan. 1931 og som ialt
vesentlig er bygget på G.s forslag. G. er for tiden sekretær
i en komité som er opnevnt for å revidere de gjeldende
lovbestemmelser om tilsyn ved skadeforsikringsselskaper.
* Grunnfond, startkapital for et økonomisk
foretagende, i Norge særlig for sparebanker. I en nyoprettet
sparebank må g. utgjøre minst 5 000 kr. G. kan efter
vedtektsbestemmelse betales tilbake til bidragsyderne,
men først når sparebanken har optjent et eget fond av
tilsvarende størrelse og minst utgjørende 10% av
forpliktelsene (innskuddene). På samme vilkår kan g.-andeler
forrentes med inntil 5 % årlig uten rentesrente. G.
benyttes dessuten om en sparebanks optjente formue,
fraregnet kurs- og gavereguleringsfond.
* Grunnfondsforskrivelse, erklæring fra eier av
a k t i e, som forplikter ham til å innbetale de terminer av
aktiekapitalen som ikke er betalt ved starten. Oftest er
det meningen med g. at de ikke skal innkalles. Hvis
selskapet likviderer og viser sig insufficient (s. d.), må
g. betales. Likeså hvis generalforsamlingen finner at
den innbetalte kapital er for lav i forhold til
forretningens omfang. Siden 1924 er det forbudt å bruke g.
ved nystarting av aktiebanker.
Grunnskatt. I 1920 blev i Norge av regjeringen
fremsatt proposisjon om innførelse også i rikets
landdistrikter av en g. i moderne form til kommunene,
b3^gget på eiendommenes omsetningsverdi. Proposisjon
hlev fremsatt på n}^ i 1922, men forslaget blev nedstemt
i odelstinget (1923). Det synes for tiden å ha lange
utsikter med å få den helt foreldede matrikkelskatt,
som nu i øvrig har temmelig liten finansiell betydning,
avløst av en virkelig g.
Grunnstoffer. Ad teoretisk vei er man kommet til
det resultat at der ialt eksisterer 92 g., som ordnet efter
stigende atomvekt hver har sitt eget atomnummer
i rekken fra vannstoff nr. 1 til uran nr. 92. Ukjente
er ennu nr. 61 som formentlig vil vise sig å være en
slektning av brom og jod, når det en gang finnes, samt
nr. 85 og 87, to radioaktive stoffer av sannsynligvis
meget liten stabilitet.
Gruppe. 4. (Mil.). G. benyttes nu hos oss mest for
å betegne en tilfeldig sammensatt militær styrke som
pålegges å løse en bestemt opgave innen en avgrenset
del (teig) av kampfeltet. G. settes sammen for hvert
enkelt tilfelle. G. kan således komme til å bestå av
flere infanteriavdelinger med spesialvåben, som artilleri,
ingeniør- og sanitetsavdelinger. En av chefene for de
avdelinger som inngår i g., beordres av troppeføreren
som chef for kamp-g. G. kan igjen når som helst
forandres eller opløses hvis dette finnes hensiktsmessig.
* Griiner, Gustaf Peter (1865—), n. generalmajor,
blev officer 1888, trådte inn i generalstaben 1892 hvor
han har gått gjennem samtlige grader, oberstløitnant og
1. adjutant hos kommanderende general 1913, oberst og
våbeninspektør for hærens flyvevesen 1917,
generalmajor, chef for 3. divisjon og kommandant i Kristiansand
fra 1924—28 da han blev chef for 1. divisjon og
kommandant på Fredriksten. G. deltok i grenserydningen
mellem Norge og Russland—Finnland 1896 og 1897, og
gjorde i 1905 tjeneste på Fredriksten. Ved siden av
sin militære stilling var han en årrekke lærer og
overlærer ved håndverks- og kunstindustriskolen i Oslo, samt
lærer ved universitetet i høiere deskriptiv geometri og
bygnings- og maskintegning
Griiner-Hegge, Odd Ragnar, n. komponist og
dirigent, har studert dirigentkunst i Tyskland. Har
gjentagne ganger ledet Filharmoniske selskaps orkester
i Oslo, således en lang rekke fremførelser av Irgens
Jensens «Heimferd», og fra høsten 1931 ansatt som fast
dirigent i Filharmoniske.
Griinewald, Isaac Hirsch, sv. maler. Slo
igjen-nem som monumentalmaler med sine forslag til
dekorasjon i vielsesrummet i rådhuset i Stockholm; disse blev
dog ikke utført. I konserthuset i Stockholm har han
dekorert tak og vegger i den lille sal. Har levert kartonger
til fresker for skulpturhallen i Goteborgs kunstmuseum.
Meget brukt som teatermaler og ellers meget produktiv
i alle malerkunstens genrer. På jubileumsutstillingen i
Goteborg 1923 gjorde han sig bl. a. bemerket gjennem
sine «ylle-freskor» i industrihallen.
Grytten, herred i Møre fylke, 798.94 km.^ med 2 527
innb. (1930); 3.2 pr. km.^ Raurnabanen går gjennem
herredet med sitt endepunkt ved Åndalsnes.
(Jernbanestasjoner: Åndalsnes, Romsdalshorn, Marstein, Flatmark,
Verma). Mange hoteller. Middelskole. Trevarefabrikk,
mineralvannfabrikk. Antatt formue 1929 5 455 000 kr.,
antatt inntekt 1 707 000 kr.
Griitzner, E du ard, t. maler, død 1925.
Grafe, Julius Meier, se Meier-Gråfe, Julius,
(bd. VII og suppl.bd.).
Gråsel, Arnim, t. biblioteksmann, død 1917.
Grønbech, Vilhelm Peter, d. religionshistoriker
og kulturforsker, har vært medarbeider ved religions-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
