- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : Supplementsbind /
383-384

(1920-1932)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Halvorsen ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

383

Hammer—Handelsberettiget

384

Hammer, Karl Vilhelm, n. statsøkonom, gikk 1925
av som arkivar i Utenriksdepartementet. Død 1927.

Hammer, Simon Christian, n. publisist, stod
som redaktør av «Farmand» til utgangen av 1921. Han
har skrevet 4. og 5. bind av jubileumsverket om
Kristiania (1924 og 1928) og besørget en ny, øket og
omarbeidet utgave av sin bok om 1905 («Det merkelige aar»,
1930). På engelsk har han utgitt et par bøker om Norge,
vesentlig beregnet på turister. For tiden er H.
beskjeftiget med efter opdrag av Norsk presseforbund å skrive
den norske presses historie.

Hammerfest, kjøpstad i Finnmark fylke, 3 646 innb.
(1930). Folkemengden er tiltatt med 310 innb. siden
siste folketelling. Meieri, motorverksted,
mineralvann-fabrikk. Handelsflåten bestod i 1930 av 12 dampskib,
23 motorfartøier og 3 seilskib med en samlet
nettotonnasje på 1999. Tollintradene beløp sig i 1929 til
78 000 kr. De faste eiendommers skattetakst utgjorde i
1930 5 858 000 kr. Antatt formue 1929 kr. 4 614 000,"
antatt inntekt kr. 2 957 000. 2 nye sparebanker, H.
sparekasse, oprettet 1925; Sørøysand sparebank, oprettet 1922.
I H. er sykehus for fylket og gamlehjem. Sammen
med de øvrige byer i Finnmark, Troms og Nordlands
fylker velger H. 4 stortingsrepresentanter.

Hammerich, An gul (ikke Augul), d.
musikkhisto-riker, sluttet som dosent 1921, utgav s. å. «Dansk
musikhistorie indtil ca. 1700». Død 1931.

* Hamp [åp], Pierre (psevd. for Bourillon)
(1876-—), fr. forf., f. i Nizza. Blev først kokk, dernæst
funksjonær ved Nordjernbanen, gjennemgikk l’Ecole des
travaux publics, blev ingeniør og senere inspektør for
de offentlige arbeider. Under fellestitelen «La peine des
hommes» har han skrevet en rekke romaner hvis formål
er å skildre de forskjellige arbeidsgrener, «Marée fraiche»
(1908); «Vin de Champagne» (1909); «Le rail»; «L’enquéte»
(om arbeidernes lønninger, 1912); «Les chercheurs d’or»
(1920); «Le cantique des cantiques» (om parfymeindustrien,
1922); «Le lin» (1924); foruten en del fortellinger. H. er
realist i Zolas manér. Hans verk er en forherligelse av arbeidet.

Hamre, Anders, n, journalist, fratrådte 1927 av
helbredshensyn redaktørstillingen i «Den 17de Mai» og
har senere for det meste vært bosatt i Oslo som
bidragsyder til forskjellige blad og tidsskrifter, hvor han særlig
har behandlet utenrikspolitiske spørsmål.

Hamre, herred i Hordaland fylke, 2 461 innb. (1930);
28.2 pr. km.^ 2 trevarefabrikker, 2 trebunnfabrikker,
garveri, kassefabrikk, 8 meierier. Utbyttet av fiskeriene var i
1929 34 280 kr. Antatt formue 1929 3 085 000 kr., antatt
inntekt 747 000 kr.

" Hamsun^ Anne Marie (1881—), n. forfatterinne, f.
i Elverum, student 1901, lærerinne i tre år, derefter
skuespillerinne, til hun i 1909 blev gift med Knut H. Hun
har utgitt en samling friske og naturlige «Smaadigte»

(1922) og tre barnebøker.

Hamsun^ Knut, n. forf. Romanen «Siste kapitel»

(1923) gir som de fleste av H.s senere verker uttrykk for
hans rousseauanske tankegang, men det vesentlige
innhold i boken er angitt i dens titel; det er
uhyggestemningen ved tanken på døden, — livet, det umiddelbare
liv i nær sammenheng med naturen er den høieste verdi,
og døden følgelig den verste fiende. I de to
sammenhengende romaner «Landstrykere» (1927) og «August»
(1930) er stemningen lysere, men uviljen mot det moderne
industrialiserte liv er like levende. I en artikkel i et
amerikansk blad 1928 koncentrerer han sin livsanskuelse
i disse ord: «Fremskritt — hvad er det? At vi kan kjøre
fortere på veiene? Nei . . . Fremskritt det er legemets
nødvendige hvile og sjelens nødvendige ro. Fremskritt,
det er menneskets trivsel.» — [Litt.: Carl Morburger,
«K. H. En studie». Overs, ved Einar Skavlan (1910);

John Landquist, «K. H. En studie over en nordisk
romantisk diktare» (1917); Carl David Marcus, »K. H.»
(Sthm. 1926); Walter A. Berendsohn, «K. H., das
un-båndige Ich und die menschliche Gemeinschaft» (1929);
Einar Skavlan, «K. H.» (1929); «Festskrift til 70-års
dagen» (1929). — Bibliografi over H.-litteraturen i «For
folkeoplysning» 1929, s. 90.]

Handagard, Idar Antonius. Foruten flere
diktsamlinger har H. senere utgitt «Almindelige sygdomme»
(1924), dessuten et par brosjyrer vedrørende
Grønlands-spørsmålet og «Grønland og Norge» (1922). «Johan
Welhaven, liv og digtning — ethisk livssyn og praktisk
reform-arbeide» (1926), er en utvidet utg. av hans
litterærsociale skildring om Welhaven og Wergeland (1915).

* Handelsagentur. Efter lov om handelsnæring av
21. juni 1929 forståes ved h. den virksomhet som går
ut på å innlede eller avslutte varesalg eller å opta
bestillinger for fremmed regning og i fremmed navn,
når utøveren er selvstendig næringsdrivende og har eget
forretningssted. Se for øvrig Handelsberettiget og
lov nr. 1 av 30. juni 1916 § 65.

Handelsattaché. Spørsmålet om h. og hvad dermed
står i forbindelse, er for Norges vedkommende ennu ikke
definitivt løst.

Handelsbalanse. Et mer fullstendig billede av et
lands økonomiske mellemværende med utlandet gir
betalingsbalanse (s. d, suppl.bd.).

Handelsberettiget. Den tidligere lovgivning om
handelsnæring er avløst av lov nr. 5 av 21. juni 1929.
I lovens innledning uttales, at kongen bestemmer
hvorvidt og i hvilken utstrekning lovens bestemmelser skal
komme til anvendelse på statens salg av varer. Videre
at kongen under ekstraordinære forhold kan bestemme,
at nærmere angitte slags varer av alle eller enkelte
kommuner kan selges uten hinder av lovens forskrifter, og
utferdige nærmere regler herom. Dog kommer forskriftene

1 lovens §§ 8 og 11 alltid til anvendelse hvor der gjelder
kjøpmannshandel. Kommunal kjøpmannshandel kan kun
drives i henhold til sådan bestemmelse, I lovens
forskjellige kapitler omhandles kjøpmannshandel,
salg av varer av egen tilvirkning, optagelse
avbestillinger, auksjonssalg,
utførselshandel, frihandel, salg ved omførsel, markedssalg,
salg på utstillinger og torvhandel, bagatel
1-salg, handel med apotekervarer og gifter,
antikvar- og skraphandel og de særregler
som gjelder for Nordland, Troms og Finnmark fylker.
Med de i loven nevnte undtagelser utkreves
handelsrett som kjøpmann (næringsbrev på
kjøpmannshandel) av den som for egen regning, selv eller
gjen-nem andre, vil drive handel med dertil innkjøpte
varer eller kommisjonshandel, handelsagentur,
forlags-bokhandel, vekselér- eller bankforretning eller handel
med verdipapirer. Under den samme forutsetning
utkreves likeledes handelsrett for forbruksforeninger og for
enhver annen art av samvirkelag beregnet på varig å
drive sådan virksomhet som nevnt. Undtatt er innkjøpslag
hvis virksomhet ikke er av det omfang at de holder fullt
lønnet leder eller forretningsfører, og som vesentlig
gjør sine innkjøp på grunnlag av de bestillinger som på
forhånd er innkommet fra medlemmene.
Bankinnretnin-ger som er oprettet ved lov eller som er undergitt
lovgivningen om aktiebanker og sparebanker, trenger ikke
handelsrett. Uten handelsrett kan hvem som helst gi en
kjøpmann varer i kommisjon. Næringsbrev (handelsbrev)
meddeles fullmyndige innvånere av riket, som godtgjør
efter fylt 17 år — innenlands eller utenlands — i minst

2 år å ha utdannet sig i en nærmere beskrevet praktisk
virksomhet, og derhos bestått avgangsprøve i handelsfag
ved en av Handelsdepartementet godkjent skole; istedenfor

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:10:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-sup/0202.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free