Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Handelsberettiget ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
387
Handelsdepartement—Hannover
388
Handelsdepartement. Det norske h., «Departementet
for handel, sjøfart, industri, håndverk og fiskeri», er
omorganisert ved stortingsbeslutning av 21. juli 1926 og
kgl. resolusjoner 3. septbr. 1926 og 1. juli 1927. Det
består nu av A. Den almindelige avdeling med 6 kontorer:
1. fiskerikontoret, 2. handelskontoret, 3. industrikontoret,
4. refusjons- og arvekontoret, 5. kontoret for
navigasjons-og maskinistvesen m. m., og 6. sjøfartskontoret. B.
Kommunikasjonsavdelingen består av følgende fagstyrer
og kontorer: 1. dampskibskontoret, 2. poststyret med 4
kontorer og en postdirektør i spissen, 3. telegrafstyret
med en telegrafdirektør og 2 faggrupper, 4.
telegrafvesenets revisjonskontor.
Handelsdomstoler. Ved den nye rettergangsordning
som trådte i kraft 1. juli 1927, er handelsretten og de
kollegiale domstoler i de større byer ophevet. Til å
pådømme saker som krever kyndighet i handel, sjøvesen,
industri, håndverk og bygningsvesen,
tilkalles sammen med vedk.
underdommer 2 domsmenn av et
særskilt utvalg for sådanne saker. Om
anke (s. d.) gjelder de almindelige
regler.
Handelsgeografi.[Litt.: Hassert,
«Wesen und Bildungswert der
Wirt-sehaftsgeographie»; Partseh,
«Geo-graphie des Welthandels» (1927);
Passarge, «Die Erde und ihr
Wirt-schaftsleben» (1926); Dove,
«All-gemeine Wirtschaftsgeographie»
(1921); Dietrich, «Grundziige der
allgemeinen Wirtschaftsgeographie»
(1927).]
Handelskammer. Det
norsk-amerikanske h. i New York blev
nedlagt 1922 på grunn av manglende
tilslutning. Der arbeides med en
gjenoprettelse. Det internasjonale
h. blev stiftet under stor tilslutning
1924. Det avholdt 1931 sin 6. internasjonale kongress,
hvor det møtte 1 200 delegerte fra i alt 34 land.
Handelslønnsrådet blev senest ved lov 8. aug. 1924
gitt forlenget gyldighet til 30. septbr. 1925, men er
senere bortfalt.
Handelsmuseum. Den i bd. IV omtalte samling
vareprøver i Utenriksdepartementets oplysningskontor
for næringsveiene er senere sløifet.
* Handelspass må løses hos politiet av utenlandsk
handelsreisende. H. gjelder for 30 dager og koster 100 kr.
Handelsreisende. Efter lov om handelsnæring av
21. juni 1929, som ophever den tidligere lovgivning,
forståes ved h. den som efter opdrag fra en handlende eller
tilvirker under reise fra sted til sted virker for avsetning
av varer som han ikke fører med sig (jfr. dog
undtagelsen for visse gjenstander i lovens § 14), ved å opta
bestillinger eller ved å slutte salg i opdraggiverens navn;
h. kan være fast ansatt i opdraggiverens tjeneste eller
selvstendig næringsdrivende, men må ikke ha eget
forretningssted. Se for øvrig Handelsberettiget og
lov nr. 1 av 30. juni 1916 § 85.
Handelsrett. 1. Om handelsdomstoler (s. d.,
suppl.bd.).
Handelsskoler. Planene om obligatorisk høiere
avdeling ved Oslo handelsgymnasium er ikke blitt realisert.
Med handelshøiskolen arbeides der fremdeles. Det er
avgjort at den skal ligge i Bergen; men man har ennu
(1931) ikke disponible de nødvendige midler.
Handelsstatistikk. I Norge blev h. i 1921 omlagt og
modernisert for utførselen, d. v. s verdideklarasjon
innført og grunnmaterialet sendt inn til det Statistiske
Hangarskib
centralbyrå til bearbeidelse. Fra 1. jan. 1932 blir
innførselen modernisert på samme måte.
Handelstraktater. Verdenskrigen sprengte de fleste
bestående h. I kampen for å sikre sig de største
fordeler opstod nye former for h,, hvoriblandt
kontingent-traktatene var de viktigste. Hermed forståes h. som
forplikter partene til å innføre eller utføre bestemte
kvantiteter av spesifiserte vareslag. Således hadde Norge under
brennevins- og hetvinsforbudet kontingenteringstraktater
med Frankrike og Spania. Efter forbudets ophevelse blev
disse erstattet med alm. h. [Litt.: I. Wedervang,
«Internasjonale handelspolitiske problemer efter krigen»
(Forhandlinger ved det nordiske nasjonaløkonomiske møte
i Kbh. 1926.)]
"Hands [hændz], eng. idrettsuttrykk; betegner en
forgåelse mot reglene for fotballspillet ved at ballen
berøres med hånden. Straffes med frispark eller
straffespark (s. d.). Uttrykket har ingen
brukbar oversettelse til norsk.
* Hands up! [hændz vp] (eng.,
«op med hendene»), truende tilrop
ved amerikanske banditters
plyndringer.
* Hangarskib eller
flyvemaskin-bærer, skib som fører og kan sende
op og ta ombord igjen et antall
flyvemaskiner. Kommandoplass,
master og skorsten er anbragt i
den ene side av skibet for å gi fri
dekksplass for op- og nedstigning
av flyene. 111. viser det britiske
h. «Hermes» som fører 20 fly.
Størrelsen er 11 000 tonn, fart 25 knop,
bevæbning 6 stkr. 140 mm. og
nogen mindre kanoner. Skibet er
spesielt bygget som h., men ellers
benyttes hertil også ombygde
krigsskib, Ved Washington-traktaten
blev II. definert som et krigsskib
på over 10 000 tonn og den øvre grense satt til 27 000
tonn og 293 mm. kanoner. Efter flåteoverenskomsten
i London 1930 innbefatter benevnelsen h. ethvert fartøi
som utelukkende er bestemt til å føre flyvemaskiner,
men hvis størrelsen er 10 000 tonn eller derunder, skal
det ikke utstyres med større kanoner enn 155 mm.
kaliber. Med hensyn til tonnasje-kvotaen er
Washingtonbestemmelsen oprettholdt, nemlig for U. S .A. og det
Britiske rike 135 000 tonn, for Frankrike og Italia 60 000
tonn og for Japan 81 000 tonn. For tiden er
styrkeforholdet av ferdige eller under bygning værende h. for
det Britiske rike 8 med tils. 104 750 tonn, U. S. A. 4 med
90 086 tonn, Frankrike 2 med 32145 tonn og Italia 1
med 5 000 tonn og Japan 4 med 80 150 tonn.
Hangtsjou, Kina, 427 000 innb. (1928).
Hankou, Kina, 819 000 innb. (1928), innbefattet
de to andre byer ved elvesammenløpet Vutsjang og
Hanjang.
Hann, Julius, østerr. meteorolog, død 1921.
Hannaas, To r lei v, n. filolog, grunnla 1920 «Norsk
aarbok», hvis 10 første årganger han redigerte. 1921
blev han tillike bestyrer av den nye folkeminnesamling
ved Bergens museum, som under hans ledelse skjøt en
sterk vekst. H. skrev for øvrig bl. a. oversikter over
Setesdalsmålet (i «Norske bygder» I, 1921) og over målet
i Vest-Agder (i «Norske bygder» II, 1926). 1927 utkom
«Sogur frå Sætesdal». Fra 1926 formann i Noregs
mållag. H. døde 1929 og etterlot sig en verdifull
boksamling på 15 å 20 tusen bind.
Hannover, Emil Viggo, d. kunsthistoriker, utgav
et lite skrift om «Svensk kunst» (1916) og «Det nittende
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
