Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Helsingforskonvensjonen ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
405
Helsingforskonvensjonen—Hemnes
406
Helsingfors: Den nye riksdagsbygning.
’"’Helsingforskonvensjonen kalles den konvensjon
om bekjempelse av smugling av alkoholholdige varer
som 19. aug. 1925 blev avsluttet mellem Tyskland,
Danmark, Estland, Finnland, Litauen, Norge, Polen,
fristaten Danzig, Sverige og de Socialistiske
sovjetrepublikkers forbund. Denne konvensjon trådte allerede
24. desbr. 1925 i kraft for Norge, Danmark og Sverige,
og er nu ratifisert av samtlige ovennevnte land.
Konvensjonen omfatter alkohol og alkoholholdige væsker ~
drikkevarer hvis alkoholinnhold overstiger et volum av
18 7o, — øl og naturgjæret vin kommer således ikke inn
under konvensjonen. Hovedinnholdet av H. er at
den innfører en utførselskontroll med alkohol og
alkoholholdige væsker. De kontraherende parter forplikter
sig til å forby skib under 100 netto reg.tonn å utføre
alkoholholdige væsker til utlandet fra deres territorium.
Toll-lager og frihavner er ikke undtatt herfra.
Bestemmelsen omfatter ikke skib som drives med maskinkraft,
når de går i fast rute. Skib av en av de kontraherende
parters nasjonalitet som måler mindre enn 500 netto
reg.tonn, kan heller ikke utføre alkohol til utlandet fra disse
lands territorium uten offisiell tillatelse for skibet
tilstått av de kompetente myndigheter i det land
hvorfra skibet kommer. Konvensjonen opstiller også
nærmere betingelser for denne tillatelses meddelelse og for
avreise til fremmed land med sådanne skib.
Konvensjonen forutsetter at disse bestemmelser skal vedtas av
vedkommende lands lovgivende myndigheter, og
pålegger disse land å sørge for vedtagelse av de
straffebestemmelser som er nødvendige for å håndheve denne
utførselskontroll. Videre pålegges det de kontraherende
parter såvidt mulig å våke over at alkoholholdige væsker,
bestemt for en innenlandsk havn, ikke dirigeres til
utlandet, likesom de forplikter sig til i den utstrekning
det er mulig, å treffe foranstaltninger til å bekjempe
alkoholsmuglingen i de kontraherende stater, av hvad
art og av hvilken størrelse skibene enn måtte være.
Med hensyn til det viktige spørsmål om sjøterritoriet
er der i art. 9 vedtatt den regel at de kontraherende
parter ikke vil gjøre nogen innvending mot at enhver
av dem innenfor sitt område av inntil 12 nautiske mil
fra kysten eller ytterste skjærgårdslinje anvender sin
lov på fartøier som åpenbart driver smugling, likesom
artikkelen innrømmer et land rett til å forfølge et
smuglerskib utenfor denne grense i det åpne hav når
vedkommende mistenkte fartøi påtreffes i den ovennnevnte
utvidede sone. I det åpne hav kan vedkommende land gjøre
de samme rettigheter gjeldende overfor skibet som om
det var blitt opbragt innenfor sonen, I konvensjonen er
der også innsatt en bestemmelse om at de kontraherende
staters tollvesen skal holde hverandre best mulig
underrettet om smuglingsforholdene og de personer som driver
smugling, og meddele hverandre oplysninger om spesielle
omstendigheter som kunde bidra til lettelse av kampen
mot smuglingen. Sluttelig erklærer konvensjonen at de
kontraherende parter er beredt til med imøtekommenhet
å gjennemgå forslag som den annen kontraherende part
måtte fremsette til komplettering av nærværende
konvensjon. Der har i den senere tid reist sig sterke røster
for revisjon av konvensjonen, da det har vist sig at den
ikke har vært et helt effektivt hjelpemiddel til å
bekjempe smuglingen. Man har også arbeidet for å få
samtlige Nordsjø-land med. Spørsmålet om revisjon blev
behandlet på den internasjonale politikongress i
Ant-vs^erpen i septbr. 1930, hvor det innledende foredrag
blev holdt av opdagelseschefen i Oslo, Reidar Sveen, som
også ellers har tatt ordet for revisjonen, sist på den
nordiske politiehefkonferanse i Oslo 1931, og har
innsendt forslag om revisjon til Justisdepartementet. Også
1 Danmark og Sverige skal der være sterk interesse for
revisjon av konvensjonen for å få den mere effektiv.
Helsted^ Gustav Carl, d. musiker, død 1924.
’’^Hemingway [he’mhiwé], Ernest (1898—), amer.
forf. H. har særlig skrevet om efterkrigstidens ungdom,
og har gitt en sterkt pessimistisk fremstilling av denne.
Han debuterte 1923 med «Three stories and ten poems»;
siden er bl. a. kommet «The torrents of spring» (1926),
«The sun also rises» og krigsboken «A farewell to arms»
(1929). En samling short-stories, «Men without women»
utkom 1927.
* Hemmelige saker. Om forhandling for lukkede
dører bestemmer stortingets reglement, § 54: «Akter
presidenten å foreslå forhandlinger for lukkede dører, blir
møtet straks å sette for lukkede dører, idet presidenten
overensstemmende med grunnlovens paragraf straks esker
forsamlingens beslutning om at dørene skal være lukket.»
Det optatte referat av forhandlingene blir å innføre i
den til dette øiemed innrettede protokoll og sammen
med forefinnende referatkonsepter i forseglet stand å
opbevare i arkivet.
Hemmer, Jarl Robert (1893—), finsk forf., f. i
Vasa. H. er en av de betydeligste svenskskrivende
forfattere i nutidens Finnland, særlig som lyriker. Han
har utgitt en rekke diktsamlinger, hvorav kan nevnes
«Rosterna» (1914), «Over dunklet» (1919), «Skårseld»
(1925) og «Helg» (1929), en fortelling på vers, «Rågens
rike» (1922), og skuespillet «Med od’et ombord» (1924).
Av hans novellesamlinger merkes «Forvandlingar» (1918),
«De skymda Ijusen» (1921) og «Budskap» (1928).
Foruten en lengere fortelling om en religiøs bevegelse,
«Fattiggubbens brud» (1926) har H. med den finske
frihetskrig som bakgrunn skrevet et par romaner, «Onni
Kokko» (1920) og «En man och hans samvete» (1931),
den siste prisbelønnet som beste svenske roman ved en
romankonkurranse. H. har også virket som oversetter,
bl. a. av Schiller, Tsjekov og J. P. Jacobsen, samt utgitt
et bind «Lyriska oversåttningar» (1922). [Litt.: Erik
Kihlman i «Svensk nutidsdikt i Finland» (1928).]
Hemne, herred i Sør-Trøndelag fylke, 317.15 km.’^ med
2 073 innb. (1930); 6.5 pr. km.^ H. utgjør det tidligere sogn
av H. prestegjeld og herred, som også omfattet Vinje
sogn (s. d.), der nu er utskilt som eget herred. H.
omfatter partiet om Hemnefj orden med strandstedene
Kirk-seterøra og Holla. Snekkerfabrikk, skibsverft, farveri.
Tuberkulosehjem. Utbyttet av fiskeriene var i 1929
3 885 kr. Antatt formue 1929 2 481 000 kr., antatt
inntekt 605 000 kr.
Hemnes, herred i Nordland fylke, 1.70 km.^ med
1079 innb.- Det tidligere H. herred er delt i H., Sør-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
