Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Herdning ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
409
Herdning—Herriot
410
Herdning (jfr. Hærdning, bd. V, sp. 478). Når
stål med den nødvendige mengde kullstoff (verktøistål
1.5—0.6 7o) varmes op til 730—800° G , løses kullstoffet
som er bundet til en del av de krystaller stålet består
av, og fordeler sig jevnt i alle krystallene. Ved hurtig
avkjøling fra denne temperatur (herdetemperaturen)
bindes kullstoffet i den opløste form. Stålet har da
gjen-nemgått en fysikalsk forandring fra uherdet (perlitisk)
til herdet (martensitisk) tilstand. Man inndeler stål i
kullstoffstål og spesialstål, og herdetemperaturen er i høi
grad avhengig av stålets sammensetning. Således herdes
f. eks. krom-wolframstål eller det såkalte hurtigstål fra
en temperatur av optil 1200°. Avkjølingen foregår alt
efter stålets sammensetning og verktøiets form i vann,
olje eller i en kold luftstrøm.
Herefoss, herred i Aust-Agder fylke, 687 innb. (1930);
4.2 pr. km.^ Tjærebrenneri, flere sagbruk, kassefabrikk.
Ny hovedvei fra kirkestedet nordover til hovedveien
Arendal—Evje. Sørlandsbanen passerer gjennem den
nordvestlige del av herredet. Antatt formue 1929 2 099 000
kr., antatt inntekt 376 000 kr.
Herford, Charles Harold, eng,litteraturhistoriker.
Et folkeskrift om Shakespeare er kommet i nynorsk
overs, i «Norske folkeskrifter» nr. 73 (1926). H. døde
1931.
*Hergesheimer [hd’gishe^mdj, J o s ep h(1880—)amer.
forf. av hollandsk avstamning. H. forsøkte sig først som
maler, men opgav det, og vidde sig helt til litteraturen.
Han skildrer ofte sydamerikanske egne og forhold og
har gitt farverike billeder særlig fra begynnelsen og
midten av forrige århundre, «The bright shawl» (1922),
«Quiet cities» (1928), etc. Han har stor psykologisk
sans, og formår med sikker kunst å gjengi det
stem-ningsmettede historiske miljø. Hans første bok var
«The lay Anthony» (1914), av hans senere kan nevnes
«The thræ black Pennys» (1917), «Linda Condon» (1919),
«San Ghristobal de la Habana» (1920), «The presbyterian
child» (1923), «Swords and roses» (1929). «Gytherea» (1922)
og «The party dress» (1929) behandler begge med stor
klokskap brytningen hos det middelaldrende menneske
som plutselig krever livet på nytt, anderledes enn før.
Hermann, Georg (G. H. Borchardt), t. forf. Av
n^^ere romaner kan nevnes »Der kleine Gast» (1925),
«Tranen um Modesta Zamboni» (1927) og «November
achtzehn» (1930).
Hermant, Abel, fr. forf. Blandt H.s senere romaner
kan nevnes serien om Gontras (1919—21) og «Le cycle
de lord Ghelsea» (4 bd., 1922—24). H. blev medlem av
akademiet i 1927.
Hermetikk. Antallet av norske h.-fabrikker var i
1928 212, eksporten var i 1930 30 452 tonn til en verdi
av kr. 35.5 mill. — H.-i n d u s t r i e n s laboratorium
blev åpnet juni 1931 i Stavanger. Foruten råstoffer
undersøkes blikk, olje, og andre ingredienser som
h.-indu-strien betjener sig av. Dessuten blir ferdige produkter
kontrollert, og der drives nye eksperimenter for om mulig
å finne nye felter for h.-industrien.
* Hermetikkoverenskomsten er benevnelsen på et
forsøk som blev gjort i 1928 på å organisere produksjon
og avsetning for norsk hermetikkindustri. Desbr. 1928
vedtok et møte i Stavanger oprettelsen av et prisråd og
en innkjøpscentral. Det første skulde fastsette
minstepriser for eksportvarer og treffe regulerende bestemmelser
om produksjon m. v. Innkjøpscentralen skulde tjene til
å regulere markedet. Likeledes skulde ordningen ta
sikte på et nærmere samarbeide med norske
eksportfirmaer og bankene. Efter samarbeidet med
bankforeningen trådte prisrådet ikraft febr. 1929. 1 desbr. 1929
grep de amerikanske myndigheter inn mot
overenskomsten i henhold til den amerikanske anti-trustlov. Det
Heron s luile.
blev foretatt undersøkelser, og et parti på 5 000 kasser
sardiner blev i juni 1931 beslaglagt. Efter de
amerikanske myndigheters optreden blev H. ophevet 2. juli 1931.
"’Hermine (1887—), t. fyrstinne, datter av fyrst
Henrik XXII. av Reuss-Greiz, ektet 1907 prins Johann Georg
av Schonaich-Garolath, som døde 1920, hvorefter hun
1922 inngikk ekteskap med den tidligere keiser Vilhelm II.
Herold, Vilhelm Christopher, d. operasanger,
var 1922—24 operadirektør ved det Kgl. teater i Kbh.
og senere leder av teatrets operaskole.
Herons kule er en hulkule som kan rotere om 2
tapper og som er
forsynt med 2 radielt
stående rør med
rettvinklet bøiede ender
anbragt rett overfor
hverandre loddrett pa
dreieaksen. Under
kulen er en beholder,
som fylles delvis med
vann. Ved en flamme
under beholderen
bringes vannet til
fordampning. Den
dannede damp strømmer
inn i kulen gjennem
den ene av tappene
og videre ut gjennem
de 2 bøiede rør.
Re-aksjonstrykket av den
utstrømmende damp
bringer kulen til a
rotere. H. k. blev
tidligere til dels brukt
av prestene for å vise
deres makt til å gjøre
undere. Den i bd. V, sp. 151, beskrevne flaske med lufttett
kork som der er kalt H. k., stammer fra Salomon de Gaus
(s. d.). [Litt.: Conrad Matschoss, «Die Entwiklung der
Dampfmasehine» bd. I. 1908).]
Herre, Bernhard Mogens, n. forf. Ny illustrert
utgave av «En jægers erindringer» er utgitt 1922 med et
tillegg om «B. H. og hans forfatterskap» av Leiv Amundsen.
Herred. Formannskapsloven av 1837 er nu avløst
av lov om kommunestyre på landet av 30. septbr. 1921.
H.s-styret er på landet navn på den korporasjon som
velges av herredets stemmeberettigede innbyggere for 3
år. H.s-styrets medlemstall fastsettes av fylkestinget;
medlemstallet skal være minst 12 og ikke over 60.
Herrick, Robert, amer. forf., har senere bl. a.
skrevet «One woman’s life» (1913), «Waste» (1924),
«Wande-rings» (1925), «Chimes» (1926).
Herriot [eriå’] Edouard (1872—), fr. politiker, var
oprinnelig litt.historiker og lærer ved lycéet i Ly^on, blev
1905 borgermester i denne by og 1910 medlem av
generalrådet. 1912 kom han inn i senatet og fikk ved
sin veltalenhet og kyndighet snart en ledende stilling
blandt de radikale og var 1916—17 minister for offentlige
arbeider under Briand. 1919 blev han medlem av
deputertkammeret og s. å. president for det
radikalsocialistiske parti. Efter valgene 1924 blev han juni
s. å. førsteminister og utenriksminister og
gjennemførte en forsonlig politikk overfor Tyskland, men falt
på valutaspørsmålet april 1925, hvorefter han blev
president for deputertkammeret. Juli 1926 styrtet han
ministeriet Briand og var selv ministerpresident i fire
dager, var derefter undervisningsminister i ministeriet
Poincaré til novbr. 1928. Han har bl. a. utgitt
«Madame Récamier et ses amis (1905), «Agir» (1917), «Créer»
(1919) og «La Russie nouvelle» (1923).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
