Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Higgins ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
415
Historiske materialisme - Hjelpedommer 416
samarbeidet mellem landenes historikere og forberede
avholdelse av h. k. Den sjette internasjonale h. k. blev
holdt 1928 i Oslo, og den næste er fastsatt til Warschau
1933. — Nordiske h. k. har videre vært holdt i
Kjøben-havn og Sorø 1926 og i Helsingfors 1931.
Historiske materialisme, D e n, er betegnelsen for
den historieopfatning som blev skapt av Karl Marx og
Friedrich Engels. Dens viktigste forutsetninger er den
franske materialisme fra 18. årh. og Hegels filosofi,
særlig hans dialektikk. Marx og Engels tar sitt utgangspunkt
i at «mennesket må spise og drikke, før det kan
filosofere». Dets utvikling er bestemt av kampen for å
tilpasse sig naturen, men under denne process omskaper
mennesket i stigende grad naturen, og blir selv en
naturkraft. Denne process er social, mennesket kan
overhodet ikke tenkes isolert. Forholdene mellem menneskene
skifter imidlertid med teknikkens utvikling.
Arbeids-midlene, teknikken i videste forstand, som bestemmer
menneskets forhold til naturen, kaller Marx
«produktivkrefter». Menneskenes gjensidige forhold under
arbeids-processen, f. eks. eiendoms- og klasseforhold, kaller han
«produksjonsforhold». Produktivkreftenes utvikling
forandrer nu også produksjonsforholdene. Så snart
produksjonen avkaster mer enn det som er absolutt
nødvendig for at befolkningen skal leve og formere sig,
danner der sig klassedeling — enkelte grupper av
befolkningen ofrer sig for krig, gudsdyrkelse eller
administrasjon og lever av overskuddet av den øvrige
befolknings arbeide. Fra dette tidspunkt av betegnes
produksjonsforholdenes utvikling ved klassekamper.
Produksjonsforholdene danner en skranke for
produktivkreftenes utvikling. Den feudale grunneiendom og
laugs-vesenet i byene er på et gitt tidspunkt en forutsetning
for produktivkreftenes vekst. Imidlertid opstår
industrien som krever fri arbeidskraft og større marked.
De feudale produksjonsforhold sprenges gjennem
klassekamper og politiske revolusjoner. Innen det kapitalistiske
samfund opstår nye motsetninger. Produktivkreftene
har skapt storindustrien, arbeidet er i stigende grad
blitt en social process, og markedet blir internasjonalt.
Samtidig eies fabrikkene av enkeltmenn som leder
arbeidet uten noget annet hensyn enn sin egen profitt.
Også de gamle nasjonale grenser oprettholdes.
Konkurransen øker produksjonen uten hensyn til markedet og
tvinger samtidig de enkelte kapitalister til å øke
utbytningen av arbeiderne, hvorved konsumkraften synker.
Motsetningen mellem produktivkreftene og
produksjonsforholdene viser sig som overproduksjonskriser. Men
industrien har også skapt den klasse, som er i stand til
å overta produksjonsmidlene for å utnytte dem efter
en felles plan, tilpasset efter menneskenes behov — det
internasjonale proletariat. Marx betrakter de politiske
og juridiske systemer og alle åndslivets former som en
«overbygning» over produksjonsforholdene.
«Overbygningen» forandrer sig derfor med produksjonsforholdene,
de feudale eiendomsforhold skaper et annet politisk
system og et annet åndsliv enn de kapitalistiske
produksjonsforhold. På den annen side virker
«overbygningen» tilbake på den økonomiske utvikling. Tysklands
politiske samling er skapt av den økonomiske utviklings
krav, men virker på den annen side sterkt stimulerende
på denne utvikling. Der finner en vekselvirkning sted,
men de økonomiske faktorer er i siste instans de
bestemmende. Hittil har menneskene alltid stått overfor
produksjonsforholdene som en blind naturkraft eller
ubønnhørlig skjebne, uavhengig av den enkeltes vilje.
De har derfor søkt å forklare den religiøst og
metafysisk, og alle tidligere ideologiske systemer gir derfor
et fordreiet billede av den virkelige utvikling. Først i
det socialistiske samfund hvor produksjonen foregår
efter en felles plan, vil man, efter Marx, kvinne erkjenne
den sociale lovmessighet. Den materialistiske
historieopfatning er ikke sammenhengende utviklet i noget
enkelt-verk, men den er grunnlaget for «Kapitalen» og Marx
og Engels’ øvrige produksjon. Den utførligste
fremstilling finnes i Engels’ polemiske skrift «Herr Eugen
Diihrings Umwålzung der Wissenschaft» (1878). Den
materialistiske historieopfatning har direkte og indirekte
øvet stor innflytelse særlig ved å stimulere den
økonomiske historieskrivning. Herskende retning er den bare
i Sovjet-unionen.
Historiske selskaper. Landslaget for bygde- og
byhistorie utgir fra 1922 tidsskriftet «Heimen» under
redaksjon av prof. Ose. Alb. Johnsen. — 1 England stiftedes
1921 «Institute of historical research» ved universitetet
i London; det utgir fra 1923 en «Bulletin». I Amerika er
der bl. a. også et Swedish-American og et
Norwegian-American historical society.
* Hisøy (før His), herred i Aust-Agder fylke, 9.77 km.^
med 2 396 innb. (1930); 244.2 pr. km.^ Utbyttet av
fiskeriene var i 1929 1 325 kr. Antatt formue 1929 5 890 000 kr.,
antatt inntekt 1 758 000 kr.
* Hitler, Adolf (1889—), t. politiker, f. i Østerrike,
utdannet som dekora-
sjonsmaler i Miinchen og
deltok som frivillig i
Verdenskrigen. 1919 var
han medstifter av «Tysk
arbeiderparti», som 1923
sammensmeltedes med
Ludendorffs «Volkische
Partei». Novbr. 1923
søkte han ved et kup
å sette v. Kahr som
diktator i spissen for Bayern,
men blev fengslet og
dømt til 5 års
festnings-arrest, blev frigitt s. å.
og nydannet partiet 1925
(se N a sj o n a 1 s o c i
a-l i s m e). Ved valgene
septbr. 1930 hadde det
en overveldende
fremgang, som med ett bragte
H. frem blandt Tysklands
førende personligheter, om han enn som østerriker ikke
selv kunde finne plass i riksdagen. Med sin impulsive
personlighet og sine voldsomme taler har han dog hittil
ikke ført partiet frem til store reelle resultater. Han
utgav 1925—26 «Mein Kampf» i 2 bd.
Hitra, herred i Sør-Trøndelag fylke, 217,76 km.^ med
1 510 innb. (1930); 6.9 pr. km.-^ Reparasjonsverft,
båtbyggeri, sagbruk. Hvalfangststasjon. H. sparebank
oprettet i 1906. Utbyttet av fiskerierne var i 1929 59 434 kr.
Antatt formue 1929 1 369 000 kr., antatt inntekt 390 000 kr.
Hjartdal, herred i Telemark fylke, 2 018 innb. (1930);
2.2 pr. km.^ Antatt formue 1929 7 281 000 kr., antatt
inntekt 760 000 kr.
Hjartdøla, elv i Hjartdal i Telemark, er under
utbygning for Skiensfjordens kraftaktieselskap.
Hjelme, herred i Hordaland fylke, 18.33 km.^ med
1 008 innb. (1930); 55 pr. km.^ Utbyttet av fiskeriene
var i 1929 191 400. Antatt formue 1929 723 000 kr.,
antatt inntekt 266 000 kr.
Hjelmeland, herred i Rogaland fylke, 535.05 km.^
med 1 832 innb. (1930), 3.4 pr. km.’-^ Meieri, notbarkeri,
brusfabrikk. Gamlehjem. Utbyttet av fiskeriene var i
1929 7 385 kr. Antatt formue 1929 4 848 000, antatt
inntekt 671 000 kr.
Hjelpedommer. Domstollovens §§ 3 og 23 gir nu
Fot. Kesten & Co, Miinchen.
Adolf Hitler.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
