Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Holberg ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
423
Holmestrand - Holtålen
424
Holmestrands
byvåben.
under medvirkning av «Aftenposten». Fra samme år blev
løipen utvidet til 18 km., og der konkurreres nu av lag
på 15 mann, som løper de forskjellige etapper fra Bislet
idrettsplass hvor starten foregår, via Holmenkollen og en
annen vei tilbake til Bislet. I 1931 var deltagerantallet
steget til over 1 000 (1 245 fordelt på 83 lag). Beste tid
«Tjalve» 51’ 58.4".
Holmestrand, kiøpstad i Vestfold fylke, 1 961 innb.
Handelsflåten hadde i 1929 en
nettotonnasje på 419 tonn. Tollintradene
beløp sig til 34 000 kr. Skattetaksten
for faste eiendommer var 5 660 000 kr.
Antatt formue 1929 6 761 000 kr.,
antatt inntekt 2 374 000 kr.
Mekanisk verksted. Nordisk
aluminiumsindustri valseverk, aluminiumsvarer)
m m. H. offentlige lærerskole er
besluttet nedlagt. Døveskolen
fortsetter. H. velger sammen med de
øvrige byer i Vestfold 4
stortingsrepresentanter. [Litt.: G. Graarud,
«Holme-strandiana; 3. del av H.s historie»
(Tønsberg og Holmestrand 1928—29).]
Holmgren, A nn-M argret, sv. forfatterinne, har i
serien «Verdandis småskrifter» utgitt en rekke biografiske
skildringer, bl. a. av Bjørnson og Ellen Key; de er under
titelen «Pionjårer» samlet i ett bd. (1930). H. har
dessuten utgitt et bd av sine minner, «Valda tidsbilder»
(1925) og skrevet en ungdomsbok om Selma
Lager-lof (1929).
* Holmgren, Jacob Parelius (1884—), n. arkitekt,
f. i Bossekop, utdannet ved Trondheims tekniske
læreanstalt 1903, senere studiereiser til forskjellige land.
Arkitekt i Trondheim siden 1907, professor i
husbygnings-lære ved Norges tekniske høiskole 1930. Har restaurert
bl. a. Stiklestad kirke og opført en rekke bygninger i
Trondheim. Formann i Nordenfjelske arkitektforening
1912—14; formann i Trondheims arkitektforening 1918.
Holmsbu, ladested i Buskerud fylke, 445 innb. (1930).
H. hører til Hurum herred (s. d.).
* Holmsen, Gunnar (1880—), n. statsgeolog, cand.
real. 1905, dr. phil. 1914 på en avhandling om Spitsbergens
jordbunnsis, lærer 1905, assistent ved Norges geologiske
undersøkelse fra 1914, universitetsstipendiat 1916—21,
statsgeolog 1918. H. foretok studiereiser på Spitsbergen
1908, 1909 og 1912, i Schweiz og Sahara 1910. Forf. av
flere bøker 02 avhandlinger, bl. a. «Spitsbergens natur og
historie» (1911j. «Hvordan Norges jord blev til» (1924) m. fl.
Pot. væring.
Holshoriiet.
* Holshornet er et ca. 50 cm. langt drikkehorn med
fot og beslag av sølv samt minneplater av sølv og gull.
Efter sagnet blev det funnet i tjøset på gården Hol i
Rennebu, Sør-Trøndelag, hvor der en natt var foregått
en kamp mellem oksen og en tusseokse som hadde
måttet etterlate hornet på valplassen. På en ring om
kanten finnes en rekke inngraverte navn og årstallet
1631. Da Christian V. i 1685 holdt taffel i det fri ved
gården, drakk han av H. og skjenket 8 daler i gull som
anvendtes til en inskripsjonsplate til minne om
begivenheten. Fredrik IV. (1704), Christian VI. (1733),
Fredrik VI. (1788) som kronprins, Carl Johan som
kronprins og Oscar 1. som arveprins (1815) og Carl XV. (1860)
drakk senere av hornet, gav mynt til det og fikk plater
med minneinnskrifter festet på det; Christian Fredrik
som også hadde drukket av det, men ikke gitt nogen
penger, fikk sin minneplate først ved 100-årsfesten i 1914.
Da eieren av Hol hvor det opbevartes stod i ferd med
å selge det til utlandet, kjøptes H. 1929 for penger
innsamlet blandt norske seilere og skjenkedes kronprins Olav
og kronprinsesse Martha som bryllupsgave.
Holst, Axel, n læge, var formann i den blandede
kongelige og parlamentariske kommisjon til behandling
av alkoholspørsmålet, som blev nedsatt 1910. I de siste
år arbeidet han særlig med den perniciøse anemis
årsaksforhold. Han tok avskjed som professor fra
utgangen av 1930 og døde 1931.
* Holst, Johan Martin (1892—), n. læge, f. i Oslo,
cand. med. 1916, dr. med. 1924. Professor i kirurgi fra
1930. Har inngående studert og skrevet en rekke
avhandlinger om Basedows sykdom. 1918 deltok han i
den norske ambulanse til Finnland og tjenstgjorde som
regimentslæge under den finske frihetskrig.
Holst, Johan Throne, n. industridrivende, skjenket
1931 universitetet i Oslo 200 000 kr. til oprettelse av et fond
til fremme av videnskapelige undersøkelser som tar sikte
på bedring i folkeernæringen; fondets renter skal benyttes
til avlønning av en professor i ernæringsforskning.
* Holstad, Jens Clarin Sophus (1889—), n.
skuespiller, f. i Oslo, debuterte i 1906 på Fahlstrøms
teater og har senere vært ansatt ved en rekke teatre.
Nationalteatret, Centralteatret, Bergens og Stavangers
teatre, det Lille teater, Chat Noir og det Nye teater,
som han fremdeles (1931) tilhører. H. er en utpreget
komisk begavelse, som i episoderoller har vist betydelig
evne til å skape raskt skisserte skikkelser med gode
masker og karakteristiske detaljer. Og i farser, f. eks.
«Skyskraperen», har han båret hovedroller frem til
sukces ved sitt pussige og elskverdige humør. På
Nationalteatret var hans verdifulleste prestasjon Jacob Skomager
i «Jeppe».
Holstein, Ludvig Ditlef, d. dikter, har videre
utgitt diktsamlingene «Æbletid» (1920), «Hymner og
viser» (1922, en samlet utgave av «Mos og muld» og
«Æbletid»), «Jehi» (1929) og «Naturlyrik i udvalg» (s å.).
Skrev 1925 et innlegg i den religiøse diskusjon, «Den
grønne mark», delvis rettet mot Helge Rodes «Pladsen
med de grønne trær».
Holst-Jensen, Joachim, n. skuespiller, sluttet ved
Centralteatret i 1924 og var derefter en sesong ved
«Balkongen», hvor han med stor kraft spilte jøden i
«Hevnens gud». I den påfølgende sesong dyrket han revy
på Chat Noir, og kom så for annen gang til
Nationalteatret, hvor hans karakteriseringsevne og hans spesielle
form for humor har vært meget anvendt i skuespill
og farser.
Holt, herred i Aust-Agder fylke, 177.04 km.^ med
3 551 innb. (1930); 20.0 pr. km.’^ Vognfabrikk, garveri,
høvleri. Antatt formue 1929 7 126 000 kr., antatt
inntekt 1 675 000 kr.
Holtålen, herred i Sør-Trøndelag fylke, 990 innb.
(1930); 1.9 pr. km.’ Antatt formue 1929 1 381 000 kr.,
antatt inntekt 454 000 kr.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
