Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Ibestad ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
44S
Ibestad—Ihlen
446
I.
Ibestad^ herred i Troms fylke, 96.37 km.’ med 1 792
innb. (1930); 18.6 pr. km.^ Det tidligere I. herred og
prestegjeld er delt i 4 herreder, I., Andørja, Gratangen
og Astafjord, svarende til de tidligere sogn av samme
navn. Det nye I. herred utgjør den vesentlige del av
den bergrike 104.15 km.^ store ø Rolla. Høidene når
over 1000 m. l^å sydøstspissen av øen I hovedkirke.
Viktigste næringsveier fedrift og fiskeri. Jernstøperi,
mekanisk verksted. Senja fylkesskole. I. pleiehjem for
tuberkuløse, I. sparebank. Utbyttet av fiskeriene var
i 1929 24000 kr. Antatt formue 1929 1 810 000 kr.,
antatt inntekt 580 000 kr.
Ibn Saud, arab dynasti. Efter Verdenskrigen kom
Abdul-Asis I. S. i en strid med kong Hussein av Hedsjas,
som England forgjeves søkte å bilegge. 1924 begynte
han en invasjon i Hedsj as, fordrev Hussein og hans sønn
og efterfølger Ali, hvorefter han 1926 lot sig krone i
Mekka til konge over Hedsjas. Siden har I. S. med
dyktighet arbeidet for sine lands økonomiske utvikling, og
forholdet til England er blitt betydelig bedre (traktaten
i Dsjidde (1927), om enn rivninger stadig finner sted.
Ibsen, Henrik. I mars 1928 feiredes i Oslo et
høi-tidelig jubileum på hundreårsdagen for Is fødsel.
I 1927 og selve jubileumsåret utkom der et par vektige
nye bøker om I.s liv og verker, Sigurd Høst, «Ibsens
diktning og Ibsen selv» (1927) og Halvdan
Koht, «Henrik Ibsen; eit diktarliv» (1928
—29). Av andre bøker om I. fra siste
ti-år må nevnes Erik Kihlman, «Ur
Ibsen-dramatikens idéhistoria; en studie
i norsk-dansk litteratur» (Helsingfors
1921). For øvrig må for I.-litteraturens
bibliografi henvises til Hj. Pettersen,
«Henrik Ibsen; bedømt av samtid og
eftertid» (1928). En «Kortfattet oversikt
over Ibsenlitteratur» av Herman Ruge
finnes i «For folkeoplysning» 1928. I
jubileumsåret påbegyntes utgivelsen av en monumental
«Hundreårsutgave» av I.s verker. «Standardutgaven» av
1918 var allerede i 1922 trykt op igjen i 6 bd., og i 1930 utkom
der en ny folkeutgave basert på standardutgavens tekst.
— Et særskilt I.-frimerke blev utsendt til jubileet.
Ibsen^ Lillebil (eg. Sofie Parelius Monrad)
(1899—), n. danserinne og skuespillerinne. Efter mer
og mer å ha forlatt den koreografiske kunst har L. I.
utviklet andre sider av sitt mangeartede talent. Allerede
på Nationalteatret viste hun sceniske anlegg og utførte
bl. a. titelrollen i «Den lille uskikkelige prinsesse». Senere
har hun spilt Kameliadamen på Gentralteatret, Anitra i
Amerika, «Fruen fra havet» i London, og vært ansatt
ved det Nye teater, hvor hun ved åpningen spilte Teresita
i Hamsuns «Livets spil». Dessuten har hun i de nordiske
land, i Paris og London gjort stor lykke med sin vittige
karikering av forskjellige lands sangerinnetyper.
Ibsen, Sigurd, n. politiker og forf., utgav 1925 en
essaysamling «Politikens motsætninger». Død 1930.
Idaho, stat i U. S. A., 445 032 innb. (1930). Viktigste
produkt av jordbruket er hvete (i 1929 omtrent 25Vs mill.
bushels). Mineralproduksjonen hadde i 1927 en verdi av
29 mill. dolL, derav gull for 316 600 doll., sølv forover
5 mill. doll., videre bly 137 000 tonn, etc. Industrien
sysselsatte (1927) omkring 13 500 arbeidere og produserte
varer for over 86 mill. doll. Viktigste industrigren
sagbruk og høvlerier.
Ibsen-frimerke.
Idrettsmerket.
Idd, herred i Østfold fylke, 382.15 kni.^ med 6 013
innb. (1930); 15.8 pr. km.^ Brenntorvfabrikk, mange
stenhuggerier, lærfabrikk. Husmorskole, havebruksskole,
pleie- og gamlehjem. Antatt formue 1929 14 137 000 kr.,
antatt inntekt 4 161 000 kr.
* Idrettsmerket er opsatt av Norges
landsforbund for idrett (s. d.) for å vekke og vedlikeholde
interessen for idrett, og særlig for den form som krever
allsidig utvikling. Betingelsene for å opnå i. er: man
må være fylt 18 år, være norsk
borger, være amatør tilsluttet en
forening innen landsforbundet, og
avlegge en rekke nærmere
bestemte prøver. Prøvene er delt i
fem grupper som omfatter
omtrent all mulig idrett, og for å
opnå i. må en øvelse i hver gruppe
klares. Første gruppe omfatter
gymnastikk, kunstløp på skøiter,
hoppløp på ski, svømning 200 m.;
annen gruppe høidehopp,
lengdehopp, stavhopp; tredje gruppe
korte og mellemdistanseløp; fjerde
gruppe diskos, kule og spyd;
fektning, roning, turn, brytning,
fotball, bandy, boksing, tennis, korte
langrenn på ski, ridning,
vann-polo; femte gruppe utholdenhetsprøve; løp 10 000 m.^
cykling 20 km., 30 km. eller 50 km.; langrenn på
ski, marsjkonkurranse med og uten gevær, skøiteløp
10 000 m., svømning 1 000 m., roning 2 000 m., ridning.
I. utdeles i bronse, sølv og gull. I sølv når deltageren har
fylt 32 år, eller når merket er vunnet fire år; i gull efter
fylte 35 år eller når merket er vunnet åtte år
* Idrettstinget, det årlige landsmøte som innkalles
av styret for Norges landsforbund for idrett (s. d.) og
som består av representanter for landsforbundets
underavdelinger i fylkene, distriktslagene, av representanter
for de forskjellige særforbund, samt av landsforbundets
styre. Organisasjonsmessig er I. den øverste instans i norsk
idrett.
* Idunbreen, Nordostlandet, Svalbard, 6 km. lang
brefront på nordsiden av Walilenbergfjordens ytre del.
* I. E. V., fork. f. Internationale Eislauf
V e r e i n i g u n g (s. d., suppl.bd.)
* Igaiiko, Sydgrønland, boplass ved det indre av
I.-fjorden. I. er et av de vakreste distrikter i Grønland
med gress-sletter og krattskog. Der drives kvegdrift.
Ved I.–orden fins mange ruiner av norske hus Ved
selve I. er funnet 25 husruiner og en 26 meter lang
korskirke. Det er godtgjort at I.-fjorden er identisk med
Einars fjord og at I. er tingstedet Gardar, som var
centrum for Østerbygden. Dr. phil. Poul Nørlund
foretok store utgravninger her i 1926.
Ihlen, Christian, n. teolog, siden 1918 formann
i den Norske Israelsmisjon, og fra 1910—18 redaktør
av «Luthersk kirketidende». Utgav i 1927
«Systematisk teologi i omriss, I. Prinsipplære» (1927).
Ihlen, Nils Gl a us, n. industridrivende og politiker,
stod efter sin avgang som utenriksminister helt utenfor det
politiske liv. Hau døde 1925. Både under forhandlingen om
Grønlands-avtalen 1924 og under Østgrønlandskonflikten
sommeren 1931 har I.s navn vært trukket frem, idet
man fra dansk side har påberopt sig nogen uttalelser av
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
