- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : Supplementsbind /
449-450

(1920-1932)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Individualpsykologi ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

449

Individualpsykologi—Indrebø

450

den av I.s lovgivende forsamling som nektet å forhandle
med den, så at vicekongen lord Irwin (1926—31) måtte
utnevne en del av forsamlingens medlemmer til å
representere den overfor kommisjonen. Swaradjistene
nedsatte derimot i mai 1928 sin egen forfatningskommisjon
med Nehru som formann, og dennes betenkning,
Nehru-rapporten, godkjentes av en partikonferanse i Lncknow
i septbr. s. å.; dens krav gikk i det vesentlige nt på at
I. skulde ha en uavhengig stilling som dominion, mens
dog partiet forbeholdt sig senere å stille krav om full
uavhengighet. Betenkningen avvistes bestemt av
muhammedanerne og med ennu større styrke av fyrstene,
som krevde sitt direkte forhold til den engelske
regjering bevart og protesterte mot å la det erstattes av et
avhengighetsforhold til en indisk dominion-regjering. I
den følgende tid optrådte selvstyretilhengerne stadig
skarpere og erklærte at de kun vilde nøies med en
dominionforfatning såfremt den blev gitt før desbr. 1929. I april
1930 iverksatte dernæst Gandhi en ublodig kamp mot
det engelske styre, idet han organiserte boikott av engelske
tekstilvarer og opfordret befolkningen til å protestere
mot det engelske saltmonopol ved selv å utvinne
havsalt. Gandhis ønske om å gjennemføre sin kamp uten
blodsutgydeise skuffedes dog; blodige optøier fant sted i
en rekke byer, og i mai arrestertes han selv. Kort efter
offentliggjordes Simon-kommisjonens betenkning, som
efter å ha gitt en oversikt over de tallrike vanskeligheter il.,
som skyldtes de religiøse forhold, kastevesenet etc.,
uttalte sig for en utvidelse av stemmeretten og av
provinsenes selvstyre (med innførelse av parlamentarisk
ansvarlige provinsregjeringer). De kritiske forhold
hvorunder betenkningen fremkom, bevirket at den i I. blev
mottatt med ennu sterkere kritikk, selv fra de mere
moderates side, enn ventet. Urolighetene blev tillike
stadig alvorligere, skattenektelse grep om sig blandt
bøndene, store streiker fant sted, og krigerske
grense-stammer truet med innfall. Den engelske regjering
søkte da ved en konferanse i London forhandling med
alle partier i I., og kun swaradjistene uteblev; på
konferansen, som fant sted fra novbr. 1930 til jan. 1931,
gikk fyrstene med på oprettelsen av et indisk
forbundsparlament, og hermed var veien banet for et forslag om
dominionforfatning som blev konferansens resultat. Dette
resultat betraktedes med velvilje i I.; få dager efter
konferansens avslutning løslot vicekongen (som i april
avløstes av lord Willingdon) Gandhi, og i mars opnåddes
et forlik mellem denne og den indiske regjering.
Ulydig-hetskampanjen mot regjeringen blev stanset, og tross
demonstrasjoner mot Gandhi vant han på
nasjonalkongressen i Karachi i mars et stort flertall for sin nye
politikk, og deltok i en ny konferanse, som i septbr.
åpnedes i London. Den førte imidlertid ikke til noget
resultat, og i heg. av jan. 1932 blev Gandhi atter arrestert.

* Individualpsykologi, retning innen den analytiske
psykologi, grunnlagt av Alfred Adler (s. d., suppl.bd.).
Ifølge Adlers opfatning kan angst, motløshet og
mindreverdighetsfølelse opstå hos mennesket på forskjellig måte.
Den underlegenhetsfølelse som på denne måte
fremkalles, kompenseres så på mange måter. Individet
utbygger sig et slags sjelelig forsvar mot livets formentlige
farer. Dette sjelelige forsvar består av idé-systemer
eller reaksjonsmåter som efter individets egen mening
skaper en sikrere posisjon i tilværelsen. Hvor angsten
er særlig dyp, kan individets streben efter sikkerhet
gå så langt at makten blir den eneste akseptable vei.
Den maktstreben man ser hos den nervøse og den
hysteriske er da ikke noget primært, men har karakter
av kompensasjon. Nervøsitet opstår hvor det sjelelige
forsvarssystem antar slike dimensjoner at det samtidig
blir et fengsel som sjelelig sett sperrer individet inne.

15 — Aschehougs konversasjonsleksikon (suppl.bd.).

Den nervøse rammes av sin egen rustning. Den
engstelige tilrettelegger sig altså en livsplan hvis motiv er å
undgå istedenfor å gå med. Derfor kaller Adler denne
ledelinje for den fiktive livslinje. Det nervøse symptom,
enten det nu er organiske funksjonsforstyrrelser eller
idéer, hører gjerne hjemme som ledd i denne fiktive
livsplan. Av ting som mulig kan fremkalle
underlegenhetsfølelsen, nevner Adler en bestående
organmindre-verdighet som gir individet følelsen av ikke å strekke
til; videre den hjelpeløshet mennesket nødvendig
oplever i barnealderen ; nederlag overfor kamerater, i skolen
og arbeidslivet kan ha samme virkning; ofte spiller også
individets plasering i søskenrekken en stor rolle; den
eldste kan komme til å tilrettelegge sig en
håpløshets-stil, idet han gir op overfor de voksnes ubetingede
overtak; den næsteldste kan tilrettelegge sig en
overanstren-gelsesstil idet han legger sin livsplan an på konkurranse
med den eldste; den yngste finner ofte frem til
ynke-lighetsstilen, idet han stadig oplever at hans sikreste
vei til seier er å spille den ynkelige. Adler advarer
selv sterkt mot å generalisere disse synspunkter.
Forløpet kan være høist forskjellig og alt avhenger av
tilfeldighetene i det individuelle tilfelle. Derfor kaller han
også sin lære i. En av de ting som lettest fremkaller
mindreverdighetsfølelsen, er nedvurdering fra andre
menneskers side. Dette kommer, mener Adler, derav at det
hos mennesket er en primær hunger efter fellesskap,
efter sjelelig forståelse, efter anerkjennelse. Den intense
gyldighetsstreben er da indirekte et uttrykk for denne
trang til fellesskap. Behandlingen av nervøsitet og angst
efter den individualpsykologiske metode består vesentlig
deri at patienten forteller så meget som mulig fra sitt
liv; hans drømmer analyseres, hans fantasier diskuteres;
ut fra alt dette materiale kan det lykkes å konstatere
patientens fiktive livsplan. Hvis patienten selv ser
sammenhengen mellem sine forskjellige sikringsmekanismer
og ser det nervøse symptoms indre tilsiktede mening,
kan det hende at den frigjørende erkjennelseskrise
kommer og at det hos patienten skjer et omslag til en
positiv holdning overfor livet. Behandlingen er altså basert
på at det i alt sjeleliv er en sterk intensjonal tendens.
I. forsøker ikke selv å avgjøre hvor grensen mellem det
organisk-kausalbestemte og det intensjonale i sjelelivet
går, men da alt sjeleliv forsåvidt det er bestemt ved
kausalfaktorer, betyr en reaksjon på, eventuell
stillingtagen til disse kausalfaktorer, går man frem som om
alt sjeleliv var hensiktsbestemt.

* Indrebø, Adolf (1884—), n. kommunepolitiker, f, i
Førde, student 1905, vpl. officer 1906. Lærer ved
landbruksskolen på Storhove ved Lillehammer 1907—09.
Begynte i Oslo kommunes administrasjon høsten 1909
som assistent ved leiegårdskontoret, blev ligningsassistent
1913 og fullmektig 1915, sekretær ved renholdsverket
1918, kontorchef 1923 og administrerende direktør 1925.
Fra 1930 er I. generaldirektør ved Oslo lysverker. Som
student var I. en tid formann i den Socialdemokratiske
studenterforening, styremedlem i Studentmållaget og
næst-formann i Bondeungdomslaget. Sin kommunalpolitiske
virksomhet begynte han som medlem av fattigstyret i
Oslo 1915, kom inn i bystyret ved valget 1916 som
representant for arbeiderpartiet, og i formannskapet fra 1920.
Har arbeidet i en rekke kommunale komitéer og utvalg.
Efter splittelsen 1923 var L fører for arbeiderpartiets
bystyregruppe en periode, var derefter ute av
formannskapet 1927—28, og blev ordfører i Oslo efter
arbeiderpartiets valgseier 1928—31. I 1922—23 var 1. medlem av
statens forenklings- og sparekomité.

Indrebø, Gustav Ludvig, n. historiker, professor
og best\^rer av folkeminnesamlingen ved Bergens museum
1930. Tok doktorgraden 1925 på en avhandling om

Trykt januar 1932

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:10:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-sup/0235.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free