- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : Supplementsbind /
467-468

(1920-1932)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Israelsmisjon ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

467

((Italia))-ekspedisjonen

468

24. oktbr. den berømte marsjordre mot Rom, hvor Facta
27. oktbr. demisjonerte. Efter at Salandra forgjeves
liadde forsøkt å danne ministerium, måtte Victor Emanviel
henvende sig til Mussolini, som dannet et ministerium
som ved siden av fascister og nasjonalister også rummet
enkelte representanter for klerikale, liberale og socialister.
30. oktbr. begynte den fascistiske besettelse av Rom,
som fullførtes på få dager. Den nye regjering krevde i
parlamentet et års frist til den indre gjenreisning og
fikk et tillitsvotum med 275 stemmer mot 90.
Finansminister Stefani foretok en rekke kraftige nedskjæringer
for å bringe balanse i budgettet, som syntes å ville gi
6V2 milliard lire i underskudd. Den fascistiske milits
organisertes til ordenens oprettholdelse, mens andre
synspunkters militære formasjoner blév forbudt. 1923
gjennemførtes en ny
valglov, hvorved det
største parti
sikredes Vs av samtlige
mandater i
kammeret. Ved valgene
1924 fikk fascistene
65 % av de avgitte
stemmer. Kort efter
(juni 1924) gav
mordet på den
socialdemokratiske deputerte Matteotti
anledning til brudd
mellem fascistene og
de fleste borgerlige
grupper. Giolitti og
Orlando sluttet sig
til opposisjonen,
regjeringen rekonstruertes, og som
svar på
opposisjonens kampagne mot
fascistene blev en

rekke av dens aviser forbudt. Efterhånden falt
gemyttene atter til ro; men regjeringen forblev nu rent
fascistisk, og Mussolini tilegnet sig personlig det ene
ministerium efter det annet inntil han til sist innehadde 9
porteføljer. 1929 nedla han dog de syv, beholdt selv kun
presidiet og innenriksministeriet, mens Grandi blev
utenriksminister, de Bono koloniminister og Balbo
luftfarts-minister. En lov av 1928 fjernet forfatningen
ytterligere fra parlamentarismen; efter denne dannet hele I.
én valgkrets, hvori kandidatene utpektes av de faglige
korporasjoner (oprettet ved lov 1927) og revidertes av
det fascistiske storråd, hvorefter velgerne med
stemme-plikt skulde stemme for eller imot. Første valg efter
denne ordning avholdtes 1929 og gav det resultat at
8^/2 mill. stemte ja, 136 000 nei, mens 1 mill. avholdt
sig fra å stemme. S. å. hadde Mussolini og kardinal
Gaspari fullført de i 1926 begynte forhandlinger om
forlik mellem paven og I. Ifølge forliket
(Laterantrak-taten av 7. juni 1929) gjenoprettedes en uavhengig
kirkestat, et konkordat avsluttedes mellem denne og I., og det
finansielle mellemværende med paven avgjordes.
Forholdet mellem fascister og katolikker har dog siden langt
fra vært godt, især er det våren 1931 kommet til
rivninger. I.s utenrikspolitikk har siden 1922 vært ledet
av to motvirkende hensyn, som har medført en del
vakling, på den ene side den nasjonalbegeistring som bærer
fascismen oppe, på den annen side I.s slette økonomiske
forhold og verdens krigstretthet. Førstnevnte årsak har
særlig fremtrådt i I.s Balkanpolitikk, kolonipolitikk og
forholdet til Frankrike. 1923 gav mordet på en ital.
general ved den gresk-albanske grense anledning til at Musso-

Luftskibet «Itaha«

lini besatte Korfu, som han først rømmet efterat
ambassadørrådet hadde grepet inn og Grekenland
anerkjent I.s erstatningskrav på 50 mill. lire. Striden om
Fiume og forholdet til Jugoslavia endte med
Nettuno-traktaten 1924 hvorved Fiume tilfalt I. og havnen Porto
Baros Jugoslavia. S. å. undertegnedes en vennskapstraktat
på 5 år mellem de to land. Ikke desto mindre blev
forholdet snart efter atter spent, især efter at I. ved
Tiranatraktatene med Ahmed Zogu 1926 og 1927 gjorde
helt ende på Jugoslavias innflytelse i Albania, som
derefter nærmest blev I.s vasall. Følgen er da også blitt at
vennskapstraktaten ved sitt utløp 1929 ikke blev fornyet og
I. har sluttet sig nær til Jugoslavias fiender Ungarn og
Bulgaria og likeledes nærmet sig de andre naboer,’
Rume-nia og Grekenland. Herimot har Jugoslavia søkt støtte

hos Frankrike,
overfor hvilken stat I.
ofte hår vist
utpreget fiendskap, idet
det særlig følte sig
forurettet i
koloni-spørsmålet, hvor I.
ved Ver^aillesfreden
ikke fikk opfylt det
tidligere gitte løfte
om koloniutvidelser
ved krigens
avslutning. Frankrike
avstod vel 1919 nogen
oaser ved Tripolis,
og England 1924
Juba og 1926 Kufra,
men disse
innrømmelser har langt fra

tilfredsstillet I.s
krav. I Tripolis har
Mussolini fullført
den endelige
undertvingelse. Den
fransk-tyske tilnærmelse i 1925 medførte en
italienskengelsk som motvekt (Livornomøtet). Det kommunistiske
Russland har I. allerede 1924 av økonomiske årsaker
anerkjent de jure og siden stått i livlig kommersiell
forbindelse med. Overfor Tyskland har forholdet ofte vært
spent på grunn av I.s undertrykkelse av de tyske
mindretall i Syd-Tyrol. I. har med stor interesse fulgt de
nasjonalististiske bevegelser i Mellemeuropa og især ydet
Ungarn støtte. Overfor nedrustningsbestrebelsene har
I. lenge vært temmelig avvisende, men den økonomiske
krise i 1930—31 har nu også ført I. inn på tanken om
å begrense sine rustninger, og det har vist sig føleligere
overfor Frankrike i spørsmålet om de to lands
middel-havsflåter.

* «Italia))-ekspedisjonen, italiensk polarekspedisjon
under ledelse av general Umberto Nobile med luftskibet
«Italia» sommeren 1928. «Italia» startet fra Milano
natten mellem 14. og 15. april. 16. april kom
luftskibet til Stolp i Tyskland og blev her til 3. mai,
da det fortsatte nordover over Stockholm og Vadsø
til Kings Bay hvor det ankom 6. mai. Her benyttet
man den samme fortøiningsmast og luftskibshall som
var bygget til Amundsens og Ellsworths ekspedisjon med
luftskibet «Norge». Fra Kings Bay utgikk tre flyvninger.
Den første startet 11. mai og foregikk i snevær til
Nordostlandet med tilbakekomst 13. mai. Den annen tur
gikk fra Kings Bay 15. mai mot Nordlandet (Nikolai II.s
land). Luftskibet måtte på grunn av bensinmangel vende
om før det nådde så langt, og det kom tilbake til Kings
Bay 18. mai. 23. mai kl 4.40 startet «Italia» mot
Nordpolen. Denne blev nådd 20 timer senere, men på til-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:10:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-sup/0244.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free