Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Jamamoto ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
473
Jamamoto—Janssen
474
18 600 indiere og 3 700 kinesere. I 1928 var der 672
folkeskoler med 128 000 innskrevne elever, hvorav dog
bare 79 000 møtte op på skolen. Viktigste eksportvarer
(1928) bananer 1 174 000 £, sukker 710 000 £, kaffe 378 000 £,
kokosnøtter 159 000 £ etc., tilsammen for 4 200 000 £.
Jamamoto, Gombei, jap. statsmann, dannet 2. septbr.
1923 et nasjonalt samlingsministerium til støtte mot den
’økonomiske krise efter det store jordskjelv, men
demisjonerte allerede 27. desbr. efter et attentat på prinsregent
Hirohito.
* Jamboree [dzambårV], et indiansk ord som
egentlig betyr å komme sammen. Brukes om de
internasjonale speiderleire som arangeres hvert 4. år. Den første
j. holdtes i London 1920.
James, William, amer. filosof. Av hans bok «The
varieties of religions experiences» fra 1902 foreligger en
fullstendig
oversettelse til nynorsk
ved Ola Raknes,
«Religiøs røynsle i
sine ymse former»
(1920). Den annen
nevnte bok heter
«Pragmatism» (ikke
Pragmatum).
"james
Geikie-breen [ dze^mz
gJki-], Svalbard,kort
bre med 7—8 km.
lang brefront i sjøen
på vestsiden av
Forlandsundet
*James I.s Land
[dzémz-], Svalbard,
landet nord for
Isfjorden til bunnen
av Kongs-orden.
* Jamesonlandet [dze^msdn-], Østgrønland, det store
lavland nord for den ytre del av Scoresby sund.
Jammes, Francis, fr. lyriker. Av hans senere
diktsamlinger kan nevnes «Le triomphe de la vie» (1902),
«Glairiéres dans le ciel» (1906), «Les Géorgiques
chréti-ennes» (1911—12), «La vierge et les sonnets» (1919),
«Le tombeau de Jean de la Fontaine» (1921), «MaFrance
poétique» (1926), o. a. — J. er en av de betydeligste
blandt den symbolistiske skoles diktere. Han er blitt
kalt en sydfransk Verlaine; han søker, som denne, et
ulitterært uttrykk, avklær sproget all påtatt verdighet,
svulst og retorikk. Han har det jomfruelige sinn, det
barnlig forundrede øie som forynger verden; derfor har
han kunnet forn^^e de eldgamle emner, kjærligheten,
døden, naturen, og trenge inn til det instinktive.
^’Janiczek, Julius (psevd. Walter Hensel) (1887—),
t.-tsjek. musiker og filolog, har arbeidet med undersøkelse
av den t3’’ske folkesang i Tsjekkoslovakiet, og grunnlagt
«sangukene» i Finkenstein. I tidsskriftet
«Finkenstein-Blåtter», gjennem tallrike samlinger av folkesanger og
ved skrifter også av pedagogisk og polemisk art virker
han for sine idéer. Fra 1925 ved konservatoriet i
Dortmund.
Jan Mayen er 53.7 km. lang og har et flateinnhold
på 371.8 km.’ Den nordøstlige del av øen som inntas
av den 2 267 m. høie vulkankjegle Beerenberg, er
omkring 15 km. bred. Den sydlige del er betydelig lavere
og omkring 6 km. bred. Den høieste topp her er
Elisabethtoppen, 843 m. høi. På den midtre smaleste del er
øen bare 2.5 km. bred. Kysten er gjennemgående steil
og utilgjengelig, men foran lagunene er der store
strandvoller hvor der fins mengder av drivtømmer og annet
trevirke. Av de vulkanske bergarter som øen er opbygget
Beereiiburg, Jan Mayen,
av, er de som fins på den sydvestlige del av øen de eldste.
På Eggøya i nærheten av radiostasjonen kommer der
ennu litt vanndamp op av et par små sprekker i fjellet.
Selve Beerenberg er utslukt og det omkring 1 km. brede
og 200 m. dype krater er isfyldt. Beerenberg blev
besteget i 1921 av prof. Mercanton fra Lausanne og den
engelske geolog J. M. Wordie. Vegetasjonen er fattig;
de grønne flekker stikker skarpt av mot den sortbrune
fjellgrunn. Av pattedyr fins kun polarrev, hvorpå der
har vært drevet en innbringende fangst, men bestanden
har avtatt sterkt. Isbjørnene besøker kun sjelden øen.
Ved kysten fins litt klappmyss, storkobbe og
grønlandssel. Der er om sommeren et rikt fugleliv av alker,
måker, havhest etc. All jakt og fangst på J. M. er forbudt,
men Handelsdepartementet kan gi dispensasjon. Arets
middeltemperatur er ca. 0.5 Klimaet er fuktig, og
øen er ofte
innhyllet i tåke.
Snegren-sen ligger på
omkring 700 m. Der er
midnattssol fra 16.
mai til 27. juli og
mørketid fra 18.
novbr. til 25. jan.
Den norske
meteorologiske stasjon
har vært i stadig
drift siden den blev
bygget av ingeniør
Hagbart Ekerold (s.
d.) i 1921. Den har
vist sig å være av
stor betydning for
værvarslingen. Der
blev i 1929 av
statens havnevesen
foretatt
havneunder-søkelser på øen, da det kunde være ønskelig å ha en havn
for selfangst og fiskerflåten der. Den 16. jan. 1922
anmeldte Ekerold til Utenriksdepartementet at han hadde
annektert et område på J. M. for det Norske
meteorologiske institutt. Våren 1926 blev anneksjonen utvidet
til å gjelde hele øen. Den 13. jan. 1928 blev der
fremsatt kgl. proposisjon om at Norge skulde ta øen i
formell besiddelse, og ved kgl. kunngjørelse av 8. mai
1929 blev J. M. underlagt norsk statsoverhøihet. [Litt.:
«J. M.» av Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelser (i
«Norsk geografisk tidsskrift», bd. II, 1929).]
*Ja’nnings, Emil (1887—), t. skuespiller av amer.
slekt. Hadde mange års arbeide bak sig som skuespiller,
bl. a. ved Max Reinhardts teater, da han gikk over til
filmen, hvor han har spilt en rekke store roller, særlig
som kjente historiske personer. Opholdt sig 1926—29 i
Hollywood, hvor han efterhånden blev benyttet i
temmelig stereotype roller som en borger som går i hundene
på grunn av en kjærlighetshistorie. Av hans roller
kan for øvrig nevnes hovedrollen i «Varieté» og «Hotel
Atlantic».
Janson, Drude Krog, n. forfatterinne, død 1911.
Janson, Gustaf, sv. forf. (i bd. V feilaktig kalt
Jansson, G.). Hans «Efterlåmnade skrifter» blev
utgitt 1915 i 4 bd.
Janssen, Christian Victor Børge, d. forf. Nyere
romaner er «Kongelig magt» (1922), «Firenzes guid» (1923)
og «Mesterens kærlighed» (1924). J. har videre skrevet
en historisk skildring, «De reformerte i Danmark»
(1922), kunstnerhistoriene «Romerske nætter; smaa
historier om store mænd» (1925), reisehåndbøkene
«Skandinaviens ven i Italien» (3 bd. 1925—26), samt «Hundrede
aar i Rom» (1930), en historisk fremstilling av «Skandi-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
