Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Jeans ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
479
Jensen—Jernbaner
480
’"Jensen, Ludvig Irgens, se Irgens Jensen,
Ludvig (suppl.bd.).
Jensen, Nils Rid der vold, n. skolemann og
politiker, fra 1924 rektor ved Tønsberg skole.
Jensen, Thit, d. forfatterinne, har senere bl. a. utgitt
romanene «Den evige længsel» (1921), «Aphrodite fra
Fuur» (1925), «Af blod er du kommet» (1928) og «Jørgen
Lykke» (1931).
Jenssen, Anton, n. forretningsmann, død 1927.
Jeppesen, Carl, n. politiker, død 1930.
’^Jermstad, Axel (1880—), n. farmasøitisk kjemiker,
f. i Levanger, studerte farmasøitisk kjemi i utlandet og
blev i 1920 dr. philos, i Basel, og 1927 dr pharm, i
Strasbourg for arbeider henholdsvis over bestemmelsen
av morfin i opium og over det i salvieplanten
forekommende stoff «selareol». Har i en rekke år dels i
Tyskland, dels i Schweiz vært ansatt i den kjemiske
storindustrielle fremstilling av farmasøitiske preparater. 1929
tildelt den Øwreske gullmedalje for et arbeide over norsk
enebærolje. Har siden 1927 holdt forelesninger i farmasi
ved universitetet i Oslo, og er siden 1930 professor i
farmasi. Medlem av farmakopøkommisjonen,
apoteker-eksamenskommisjonen og den farmasøitiske
institutt-komité.
Jern. Verdensproduksjonen av rujern har efter krigen
langsomt arbeidet sig opover og utgjorde i 1928 88 mill.
tonn. I Norge var produksjonen av jernmalm i 1926
213 000 tonn med en verdi av vel 3V2 mill. kr., i 1929
var den steget til 746 000 tonn med en verdi 10’V4 mill. kr.
Det innenlandske forbruk herav går dels til
elektro-rujern og stål, dels til fremstilling av ferrolegeringer.
Dessuten innføres til Norge meget rujern (i 1928 14 600
tonn), hovedsakelig til ståltilvirkning.
’"Jernbaneadministrasjon. Større
jernbaneforvaltninger er som regel utstyrt med flere lokale
administra-sjonsorganer, som hvert innen sitt område har den
nærmeste ledelse av banenes virksomhet og som står under
€n felles central overledelse (generaldireksjon). Denne
er, hvor det dreier sig om statsbaneforvaltninger, på
forskjellig måte innordnet under statsmyndighetene, men
har nu som oftest en temmelig utstrakt handlefrihet i
jernbanens anliggender. Dette er spesielt tilfelle f. eks.
i Tyskland og Belgia hvor statsbanene er utskilt som
et selvstendig økonomisk foretagende i privatselskaps
form. Norges statsbaner er i administrativ henseende
opdelt i 8 distrikter, nemlig Oslo, Drammen, Hamar,
Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand—Arendal og
Narvik. Disse forvaltes hver av en distriktschef
under overledelse av Hovedstyret for statsbanene.
Dette som sorterer under Arbeidsdepartementet, består
av en generaldirektør, 4 jernbanedirektører (hvorav en
skal ha bygningsteknisk og en maskinteknisk utdannelse),
5 medlemmer opnevnt av stortinget, og ett medlem valgt
av etatens funksjonærer som deres representant. Mellem
jernbaneforvaltninger er der dannet forskjellige
internasjonale sammenslutninger som dels har til
opgave å lette og regulere samtrafikken og dels tar sikte
på å fremme jernbanevesenets tekniske og økonomiske
utvikling. Dette siste formål har f. eks. «Union
internationale des chemins de fer» (U. 1. C.) som har sitt
generalsekretariat i Paris.
Jernbanebilletter. Statsbanene utsteder ikke lenger
h v e r d a g s k o r t, men derimot ukekort på enkelte
forstadsstrekninger. Disse gir for lav pris adgang til 12
enkeltreiser i løpet av en bestemt uke. Der er dessuten
innført partoutkort gjeldende til alle våre
statsbaner i tidsrum fra 1 til 12 måneder.
Jernbaner. Lengden av verdens j. som ved
århundreskiftet androg til 790 125 km. var ved utgangen av 1928
øket til 1 255 080 km. som fordelte sig således:
Kilometer jernbane
I alt Pr. 100 km.2 Pr. 10000 innb.
Norge . . . ■ . 3 835 1.2 13.7
Sverige..... 16 701 3.7 27.4
Danmark .... 5 239 12.2 15.1
Finnland .... 4 561 1.2 13.5
Storbritannia . 34 416 14.2 7.5
Irland..... 4 875 7.0 16.4
Holland ..... 3 687 10.8 4.8
Belgia..... 11 093 36.5 14.0
Luxemburg . . 551 21.2 19.3
Tyskland .... 58 659 12.5 9.3
Schweiz..... 6 038 14.6 15.2
Østerrike .... 7 038 8.4 10.8
Ungarn..... 9 529 10.3 11.2
Tsj ekkoslovakiet. 13 765 9.8 10.1
Polen..... 19 400 5.0 7.1
Litauen..... 3 120 5.6 13.2
Lettland .... 2 849 4.3 15.5
Estland..... 1 433 3.0 12.9
Russiand ^ ... . 77 619 0.4 5.4
Frankrike . . . . | 53 561 9.7 12.0
Spania..... 15 867 3.1 7.1
Portugal .... 3 427 3.7 5.7
Italia...... 21 000 6.8 5.1
Jugoslavia .... 9 864 3.6 8.2
Rumenia .... 11 948 4.1 6.8
Albania..... 300 1.1 3.6
Bulgaria .... i 2 710 2.0 4.7
Grekenland 3 192 2.9 5.2
Tyrkiet..... 414 1.5 4.1
Malta, Jersey, Man . 110 10.0 3.0
Sum Europa^ . . 406 801 1.9 8.0
Forente stater 402 664 4.3 33.9
Canada ..... 68 600 0.7 71.0
Meksiko..... 26 462 1.3 18.5
Brasil..... 31 549 0.4 7.9
Argentina .... 37 790 1.3 35.6
Øvrige Amerika . 39 537 0.5 8.8
Sum Amerika . 606 602
Britisk Ostindia . 62 478 1.2 1.9
Kina ...... 13 561 0.1 0.3
Japan ..... 24 036 3.5 2.7
Øvrige Asia ^ . . . 24 561 0.1 0.3
Sum Asia® . 124 636 0.5 1.2
Afrika..... 67 607 0.3 5.8
Australia .... 49 434 0.6 63.9
Tilsammen på jorden 1 255 080 1.0 6.7
Av norske baner var ved utgangen av 1930 3 467 km.
(ca. 91 ®/o) statsbaner og 368 km privatbaner. Av
statsbanene var 2 617 km. og av privatbanene 124 km.
utstyrt med normalt spor (bredsporet). Elektrisk drift
var anordnet ved 236 km. av banene, hvorav 194 km.
ved statsbanene. (I disse tall er forstadsbaner med
sporveislignende drift ikke medregnet.). — Efter hvert som
automobiltrafikken har utviklet sig, har jernbanen tapt
adskillig av sin tidligere dominerende stilling som
landtransportmiddel. Bilkonkurransen gjør sig mest gjeldende
i persontrafikken og den lettere godstrafikk og rammer
hovedsakelig den best betalte del av jernbanens trafikk.
Den har vært økonomisk ødeleggende spesielt for
lokalbaner og undergraver i det store og hele jernbanens evne
til å imøtekomme samfundsmessige hensyn, f. eks. ved
billig befordring av visse landbruks- og industriprodukter.
1 Innbefattet russisk Asia. 2 Undtatt russisk område.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
