Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Kontrabok ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
527
Kornilov—Kortbølge
528
lem partiene om den fremtidige kornordning. Det blev
av høire og bondepartiet fremsatt forslag som begge
bygget på en ordning uten monopol. Under sakens
behandling i stortinget i 1924 opnådde intet av de
foreliggende forslag flertall. På stortinget i 1926 blev saken
behandlet på ny og herunder blev vedtatt et
mellemforslag som bygget på en kombinasjon av høires og
bondepartiets forslag (kornloven av 25. juni 1926). Efter
denne lov skulde importørene ha plikt til å kjøpe av
staten en i forhold til partenes import fastsatt mengde
norsk korn. Staten skulde kjøpe alt brukbart
norsk-avlet korn av rug, bygg og hvete som blir den tilbudt,
samt en viss mengde havre. For rug, bygg og hvete
skulde betales en overpris på 4 øre pr. kg. ut over hvad
innført vare koster norsk havn uten toll. Foruten denne
overpris på salgskornet skulde også betales et bidrag
på 4 øre pr. kg. for rug, bj^gg og hvete som korndyrkeren
maler til eget bruk, dog ikke for mer enn 200 kg. pr.
år pr. husstandsmedlem. Også for havre kunde i enkelte
distrikter tilståes slikt bidrag. Utgiftene ved kornloven
blev dekket ved toll på hvete og hvetemel, og utgiftene
med den i forbindelse med loven fastsatte fraktutjevning
ved en såkalt innførselsavgift på innført korn og mel.
I 1928 fremsatte regjeringen Mowinekel ny proposisjon
om kornsaken, bygget på en ordning med
kornmonopolet. Forslaget var i alt vesentlig enslydende med
venstreregjeringens forslag fra 1922. Dette forslag blev
vedtatt av stortinget (lov om landets kornforsyning av 22.
juni 1928). Kornloven av 1926 blev dermed ophevet.
Efter kornloven av 1928 har staten gjennem S. k.
enerett til innførsel av rug, bygg, hvete og havre samt
for-malingsproduktet av dem. S. k. ledes av en
administrerende direktør og et råd på 7 medlemmer. Direktøren
ansettes av kongen, mens rådet velges av stortinget.
Direktøren leder den daglige drift av forretningen under
tilsyn av rådet, som innen sin midte velger et
arbeidsutvalg på to medlemmer. Store eller prinsipielt viktige
saker angående forretningens ledelse og drift skal
forelegges departementet når det kan skje uten skadelig
forsinkelse av saken. Det samme gjelder når rådet
enstemmig inntar et annet standpunkt til en sak enn
direktøren. Departementet utferdiger instruks for
direktøren og rådet. S. k. skal kjøpe norsk korn til en
viss overpris og innføre det nødvendige av utenlandsk
vare. Den skal kjøpe alt til mat brukbart norskavlet
korn av rug, bygg, hvete og havre som blir tilbudt den.
Innkjøpsprisen fremkommer ved at man fra statens
mel-priser kun trekker utgiftene til maling og svinn, mens
alle andre utgifter som betinger melprisen skal holdes
utenfor. Herved fremkommer en overpris på norsk
korn i forhold til hvad utenlandsk korn koster levert i
norsk havn, som har utgjort omtrent 4 øre pr. kg.
Staten kjøper det norske korn til samme pris ved alle
mølleanlegg og lagerplasser, ved enhver jernbanestasjon
og ethvert stoppested for rutegående dampskib og
motorskib, likesom den også betaler en viss
fraktgodt-gjørelse til disse steder fra avsidesliggende distrikter.
Forsåvidt havre angår, er der inntil videre fastsatt visse
overgangsbestemmelser både med hensyn til
opkjøps-mengden og opkjøpsprisen. Tvist om
kvalitetsbestemmelse og prisfradrag ved kjøp av norsk korn skal
avgjøres av en fast ankenevnd som opnevnes av kongen.
Kornforretningens utsalgspriser fastsettes efter det
prinsipp at forretningen skal bære sine egne omkostninger,
og gi en rimelig fortjeneste som bare kan anvendes til
oplegning av prisreguleringsfond eller andre fond eller
til nødvendige anlegg og utvidelser eller på annen måte
til fremme av kornforretningens virksomhet Varene
skal som regel holdes til salgs til samme priser for alle
kjøpere, og leveres som regel til samme pris ved enhver
jernbanestasjon og ethvert stoppested for rutegående
dampskib og motorskib (fraktutjevning). For transport
fra disse steder til avsidesliggende distrikter j^des en
fraktgodtgjørelse. Utsalgsprisene skal holdes jevnest
mulig for å undgå ulempene med de store og hyppige
prissvingninger. Som et meget viktig ledd i
monopollovens støtte av norsk kornavl inngår en kraftig ophjelp
og støtte av bygdemøllene. Disse blir gjennem S. k.
sikret mest mulig jevn maling året rundt og får kjøpt
korn til priser som gir dem gode arbeidsvilkår. Det
norske korn som kornforretningen kjøper, selger den i
størst mulig utstrekning til bygdemøllene i distriktet;
disse får kjøpt det til en pris som ligger vesentlig under
statens egen innkjøpspris, idet kornforretningen ved
sådant salg bl. a. sparer frakt på kornet frem til
handels-mølle og på mel tilbake. I 1929 blev denne ordning
ytterligere utbygget, idet bygdemøllene da blev gitt
adgang til på vegne av kornforretningen selv å kjøpe kornet
direkte fra korndyrkerne og få utbetalt av
kornforretningen den nevnte prisreduksjon. Samtidig blev det
bestemt at prisreduksjonen også kunde utbetales for det
korn produsentene leiemaler på bygdemøllene. I
distrikter som er mindre godt utstyrt med bygdemøller kan
kornprodusentene inntil videre danne møllelag. Ved den
således utbj^ggede ordning vil alle korndyrkere
forholdsvis lett kunne nyte godt av statens støtte av kornavlen.
Der er i monopolloven gitt særskilte bestemmelser om
reservelager til sikring av landets behov.
Kornilov, Lew Georgievitsj, russ. general, død
1918.
Kornmagasiner. Den nuværende Statens
kornforretning har ingen egentlig plikt til å holde velforsynte
kornlager i landet, men den betaler en
lagringsgodt-gjørelse for alt det innkjøpte korn som blir beroende
hos selgeren over 1 Va måned efter kjøpet, og forretningen
holder samlelager på Sinsen i Aker, på Storhamar, i
Verdal og på Forus ved Stavanger.
Kornrådet, et av stortinget valgt råd på 7
medlemmer som fører tilsynet med ledelsen og driften av
Statens kornforretning (se suppl.bd., sp. 526).
Kornstad, herred i xMøre fylke, 1 838 innb. (1930);
27.7 pr. km.^ Utbyttet av fiskeriene var i 1929 210 023 kr.,
antatt formue 1929 I 310 000 kr., antatt inntekt 486 000 kr.
* Korntrygd. I kornloven av 1926, som senere er
ophevet, blev den støtte som staten ydet korndyrkerne,^
kalt for k. (se for øvrig Statens korn for retninga
suppl.bd., sp. 526).
Korolenko, Vladimir G a 1 a k t i o n o v i t s j, russ.
forf., død 1921.
Korps. Efter gjennemføringen av den nye
hærord-ning pr. 1. jan. 1930 er kavaleriregimentenes opdeling i
k bortfalt. Betegnelsen k. er nu hos oss kun beholdt
som navn på enkelte spesielle deler av hæren, således,
sanitetskorpset, veterinærkorpset og automobilkorpset
(s. d.).
Korrespondanseskoler. Av k. finnes f. t. (1931)
én i Oslo («Norsk korrespondenceskole» ; direktør
E. G. Mortensen).
Korsbånd. M ass e-k. Der innrømmes rabatt for
masseforsendelse av trykksaker og vareprøver innenlands.
Forsendelsene må da ha samme vekt og format og være
merket «masse-k.». Masse-k. kan ikke legges i
postkasser, men må innleveres på postkontorene.
Korsmo, Emil, n. forf. Av K.s senere forfatterskap
må særlig fremheves det verdenskjente verk «Ugress i
nutidens jordbruk» (1925) og «Ugressaken, kortfattet
veiledning i ugressbekjempelse» (1931).
* Kortbølge. De i radiotelegrafien og -telefonien
benyttede bølger er inndelt i følgende bånd: 1. Lange
bølger (over 3 000 m.), 2. midlere bølger (mellem 3 OOG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
