Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Krim ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
533
Krim—Kringkastingunionen
534
artium på reallinjen. Dessuten kan antas befalingsmenn
uten eksamen artium når de har gjort tjeneste i 3 år
som befalingsmenn og har tatt prøve i de fag hvorpå
k. bygger sin undervisning (matematikk, naturfag og
fransk). Chefen for k. har kapteins eller majors grad.
Fra 1930 har k. igjen kunnet rykke inn i den gamle
k.-bygning i Tollbodgaten.
Krim. Den autonome rådsrepublikk K. er 25 800 km.^
og har 714 000 innb. (1926); 28 pr. km.’^ derav 54%
storrussere, 26 % tatarer, 4.7 7o ukrainere, 6 tyrker
og 3 jøder. Hovedstad er Akmetsjel (tidligere navn
Simferopol), 86 000 innb. De andre større byer er
havnene Gueslave (før Eupatorial, Akiar (Sebastopol),
Kras-noarmejsk (Galta), Kefe (Teodosia) og Kertsj.
Kriminalasyl. En mildere anstalt enn det eg. k. i
Trondheim er oprettet i den tidligere pleiestiftelse for
spedalske. Reit gjerdet ved Trondheim. Her mottas
voldsomme sinnssyke som vanskelig kan beholdes i de
andre sinnssykeasyler, og sinnssyke forbrytere som ikke
trenger anbringelse i k. Reitgjerdet ligger under
Socialdepartementet.
* Kringkasting er den norske betegnelse for
utsendelse pr. radio av tale, musikk etc., beregnet for
mottagelse av alle som har radiomottagerapparater. K. i en
form som ligner den nuværende, kjentes ikke lenger
tilbake enn til 1920, da en boksekamp mellem de kjente
boksere Charpentier og Dempsey blev kringkastet i
Amerika ved at en mann som befant sig like ved ringen,
refererte kampens forløp pr. radiotelefon, mens en mengde
radioamatører på forskjellige steder i Amerika optok
referatet. K. fikk meget snart en vid utbredelse. Allerede
i 1921 begynte européiske stasjoner å utsende
regelmessig k -program. I Norge fikk man den første provisoriske
kringkaster i 1923, men først i febr. 1925 blev k. offisielt
åpnet for regulær drift. Da blev en kringkaster opstilt
i telegrafbygningen i Oslo tatt i bruk. Konsesjon på 5
år blev gitt til K.-selskapet A/S., Oslo. Selskapet fikk
enerett til k. innenfor et område med 150 km.s radius
om Oslo. Ingen fikk i Norge lov å ha radiomottager
uten å betale en derfor bestemt avgift, som innenfor
konsesjonsområdet sattes til 20 kr. og utenfor området
til 5 kr. pr. år. Telegrafvesenet skulde innkreve avgiften,
og innenfor området skulde 16 kr. tilfalle K.-selskapet.
Det blev samtidig pålagt en stempelavgift på alt
radiomateriell, og nettoen av denne avgift som innkrevdes
av det offentlige, skulde tilfalle K.-selskapet forsåvidt
angår avgift på apparater solgt innenfor selskapets
konsesjonsområde. Selskapets aktiekapital er helt privat, og
utbyttet er begrenset. Staten skal kontrollere både program
og økonomi. Telegrafvesenet utfører mot refusjon den
tekniske tjeneste. Den første sender var på 1.5 kw. De næste
stasjoner som blev oprettet, var i Porsgrund og Rjukan.
Bergen k.-selskap som blev startet på lignende konsesjon
som Osloselskapet, fikk sin midlertidige sender i Bergen
i desbr. 1925. Den nuværende stasjon blev ferdig i juni
1926. Senere er stasjoner blitt oprettet i Notodden,
Hamar, Fredrikstad, Ålesund, Tromsø, Trondheim,
Kristiansand, Stavanger og Bodø. lalt er det nu 13
kring-kastere og 4 k.-selskaper. Storkringkasteren ved Oslo
blev påbegynt i 1928 og tatt i bruk 1929. Konsesjonen
for Osloselskapet blev i 1928 utvidet, slik at den nu
omfatter hele Syd-Norge med undtagelse av de områder
som hører inn under Bergen- og Ålesundselskapet, samt
€t område med radius 75 km. omkring Bodø. Nye
planer om en mere samlet riks k. har vært oppe flere ganger
og har også vært forelagt stortinget, men nogen
avgjørelse er ennu ikke truffet. Antallet av innregistrerte lyttere
er i Norge pr. 1. septbr. 1931 95 555. Til sammenligning
anføres at antallet av lyttere i 1931 i Danmark er
1420 000, Sverige 531 600, Finnland 107 000, Tyskland
3 731 700, England 3 734 200, Tsjekkoslovakia 334 700,
Østerrike 446 200 og i Ungarn 323 300. Lytterantallet
pr. 1000 innbyggere er størst i Danmark nemlig 119.5.
I Norge er tallet 28, i Sverige 86.6, i Finnland 29.2.
K.-selskapet A/S., Oslo hadde i 1930 en samlet inntekt
av 1 931 081.37 kr. Inntekten var i Bergen 257 943.39 kr.
De under K.-selskapet i Oslo hørende stasjoner får den
vesentlige del av sitt program fra Oslo. En del kommer
også fra reléstasjonene og fra utenlandske kringkastere.
Osloselskapets reléstasjoner har også delvis eget program.
Sendetiden var i 1930 ialt 2 8317^ time. For Bergen
kringkaster gjelder at den får den vesentlige del av sitt
program fra Bergen; men det er også en del
programut-veksling med Oslo. Antallet av sendetimer var i 1930
1929^ timer. Ålesund kringkaster får dels sitt program
fra Ålesund, men også en større del av Osloprogrammet
sendes pr. telefonlinje til stasjonen. Tromsøstasjonen
har relativt lite eget program, men av hensyn til en for
øiemedet manglende telefonforbindelse med Oslo må
overføringen av program derfra foregå pr. radio, og da
avstanden er stor og forholdene for øvrig mindre heldige,
blir resultatet også mindre godt. — K.-programmet er dels
av underholdende art og dels belærende. Det sendes
foredrag om nær sagt alle slags emner, det drives
sprogundervisning, sendes nyheter, værmeldinger, skuespill,
orkestermusikk, solokonserter, korsang, operaer,
dansemusikk o. s. v. Søndager og ellers minst en gang i uken er
det gudstjenester, formiddagsandakter hver dag, børskurser,
vare- og børsnoteringer o. s. v. Sportsreferatene tar en
forholdsvis bred plass og skjer dels fra studio som rene
referater og dels fra selve stevnene. Forskjellige aktuelle
begivenheter gjøres til gjenstand for mer journalistisk
reportasje på stedet. Overføring til og fra Amerika har
også vært forsøkt om enn med blandet hell. — S k o 1 e k.
begynner nu også i Norge å anta mere faste former. Det
holdes 4 til 5 foredrag pr. uke beregnet på skoleungdom
eller lærere. Mottagere med høittalere er da opstilt i
dertil egnede lokaler i de deltagende skoler. Denne
form for undervisning synes å vinne mer og mer
tilslutning både i og utenfor Oslo. Særlig er det
sprogundervisningen som mange mener vil være meget vel tjent
med denne nydannelse, men også i andre disipliner vil
skolen kunne ha fordel av å få foredrag av kjente menn
og kvinner. For å muliggjøre overføringen av
k.-pro-grammene nr. linje til andre stasjoner enn dem hvor
programmet egentlig lages, har telefonlinjer og -kabler måttet
spesielt forbedres. Dette gjelder både inn- og utland.
Forbedringene koster penger, og det er ennu ikke mulig
med det norske telefonnett å rekke frem til alle deler
av vårt land. Særlig er forholdene nordenfor Trondheim
på grunn av det begrensede antall linjer meget
utilfredsstillende. Også de større byer som Stavanger, Bergen
og Kristiansand kan det enten ikke eller bare i meget
begrenset utstrekning opnås linjeforbindelse med om
formiddagen. Overføringen av formiddagsprogrammene må
derfor skje pr. radio til tross for at denne løsning av
forskjellige grunner langt fra er tilfredsstillende.
* Kringkastingunionen, Union internationale
de radiophonie (U. I. R.) blev i 1925 dannet ved
samarbeide mellem de fleste kringkastingorganisasjoner i
Europa og har til formål å fremme det internasjonale
samarbeide på kringkastingområdet. Unionen har sitt faste
kontor i Genf. Dets øverste myndighet er rådet som består
av et medlem fra hvert av de tilsluttede land. Unionen
har nedsatt flere kommisjoner til å behandle spesielle
spørsmål. De viktigste kommisjoner er den tekniske,
som behandler alle spørsmål av teknisk art, såsom
bølgelengder, elektriske forstyrrelser etc., den juridiske
kommisjon, som behandler bl. a. forfatterrett etc. og
relékommisj onen, som behandler det internasjonale
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
