Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Krogh ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
539
Krystall—«Kunst i skolen»
540
på plass. Nu avkjøles den ytre del med en vannstråle,
den trekker sig sammen og klemmer hårdt om den
indre del. Herved opnåes en særdeles fast og holdbar
forbindelse.
Krystall av forskjellig art benyttes meget som
detektor (s. d.) for radiomottagere (se for øvrig
Radiotelegrafi og - telefoni).
* Krystallapparat kalles et radiomottagerapparat som
benytter et krystall som detektor (se for øvrig
Radiotelegrafi og -telefoni).
* Krystallstyring benyttes i rådiosendere for å holde
bølgelengden (frekvensen) konstant. Spesielt er k.
påkrevet for meget korte bølger. Det viser sig nemlig at
krystaller, f. eks. kvartskrystaller, ved å avskjæres eller
avslipes i forskjellige lengder får forskjellig egenfrekvens
avhengig av lengden. Egenfrekvensen er også avhengig
av temperatur og trykk. For å holde temperaturen
konstant må krystallet anbringes i en termostat, d. v. s.
et rum hvis temperatur holdes konstant automatisk ved
at elektrisk opvarmning tilkobles eller frakobles eftersom
temperaturen synker eller stiger over den temperatur
som termostaten er innstillet for. Krystallen benyttes til
å styre en liten sender på omkring 5 watt. Den
konstans man kan opnå i frekvensen ved slik k. er optil
0.01 promille. Ved å benytte et elektronrør som
styre-sender kan man vanskelig komme over 0 1 promille. Også
stemmegafler anvendes til styring av rørsendere. (Se for
øvrig Radiotelegrafi og -telefoni)
Krødsherad, herred i Buskerud fylke, 392.93 km.^
med 2 324 innb. (1930); 5.9 pr. km.^ Mekanisk
verksted, tresliperi, høvleri. Håndarbeidsskole. Antatt
formue 1929 11 585 000 kr., antatt inntekt 1 472 000 kr.
[Litt.: I. Sæter, «Krødsherred» (1914).]
Kubanområdet. Av K. er Kubanarrondissementet
35 202 km.^ med IV2 mill. innb. (1926). Hovedstad
Kras-nodar (før kalt Jekaterinodar) i Adige Tsjerkessområdet.
Dette (mindre Kubanområde) er slått sammen med det
tidligere Sortehavsdistrikt (Tsjernomorskij okrug) til en
underregion (Kubansteppe- og Sortehavsområdet)
innenfor det Nordkaukasiske område.
* Kubb er avbarket tømmer i korte lengder (fra 1 til
3 m.), som foredles til cellulose og tremasse K. selges
gjerne enten i favnemål (2X2 m.) eller pr.
kubikkmeter løst mål. K. innføres delvis fra Russland og
Finnland. En særskilt sort k. er den såkalte «silke-k.»
hvorav der lages cellulose til silkefabrikasjon. Den må
være av fineste kvalitet og helt befridd for bark. Den
felles derfor mens barken løper, og må ikke fløtes. Der
benyttes kun gran.
* Kuhnøen, Østgrønland, 38 km. lang og 26 km. bred
0 på 75 ’’ n. br.
Kull. Hele jordens k.-produksjon var 1928 henved
1 500 mill. tonn, derav i Storbritannia og Nordirland
241.3 mill. tonn, i Tyskland 316.5 mill. tonn, i de Forente
stater 516.6 mill. tonn, i Frankrike 52.4 mill. tonn, i
Belgia 27.5 mill. tonn. Norges innførsel av sten-k.
beløp sig 1929 til 2 434 757 tonn, derav 239 704 tonn
fra Svalbard.
* Kullpulverfyring (kullstøvfyring) har i den senere tid
fått anvendelse som fyring for dampkjeler, særlig ved
stasjonære anlegg, men også i enkelte tilfelle på skib, samt
for industriovner av forskjellig art. Som brensel
anvendes finmalt stenkull eller brunkull, som blandes med
luft og blåses inn i ildstedet g jennem en eller flere brennere
(s. d., suppl.bd.). Kullpartiklene må forbrenne helt mens
de holdes svevende. Forbrenningen krever imidlertid en
viss tid, som blir kortere jo finere kullpulveret er. Et
stort ildsted er av fordel for forbrenningen og kan med
letthet skaffes ved stasjonære kjeler. Ved de
almindelige skibskjeler derimot er ildstedet forholdsvis lite,
hvilket har voldt vanskeligheter. Det er imidlertid nu
konstruert brennere som gir brenselluft-blandingen en
hvirvlende bevegelse, hvorved kullpartiklene holdes
svevende tilstrekkelig lenge for en fullstendig forbrenning.
Kullene males i kverner, hvorav der finnes flere
forskjellige typer. Pulveret siktes før det ledes til
brennerne for å sikre tilstrekkelig finhet. Kullpulveret må
være fullstendig tørt for ikke å klumpe sig sammen.
Det tørres i almindelighet ved at varm luft blåses inn
i kvernen under malingen. K. anordnes enten som
cen-tralanlegg eller som enkeltanlegg. Ved centralanlegg
leverer kvernen kullpulveret til en felles større
beholder, hvorfra det fødes til de enkelte brennere. Ved
enkeltanlegg leverer kvernen kullpulveret direkte til
brennerne. Hver kvern betjener da kun en eller nogen
få av disse, og der kreves derfor et større antall kverner.
Centralanleggets fordel består i at der has en
beholdning kulipulver i reserve om kvernen skulde måtte
stoppes, samt at tilførselen til brenneren lettere kan
reguleres. Enkeltanordningen blir imidlertid enklere og
billigere, og den anvendes derfor mest for mindre
kraftanlegg og for skib, mens centralanlegg foretrekkes for
større stasjonære kraftstasjoner. Temperaturen i
ildstedet blir meget høi, optil 1800 å 1900 grader G.
Det har vært forbundet med vanskelighet å skaffe
tilstrekkelig ildbestandige materialer til murede ildsteder.
Nu kjøles disse i almindelighet enten ved kold luft
som gjennemstrømmer de hule vegger, eller — hvad der
er mere effektivt — ved utklædning av veggenes
innside med rør som er satt i forbindelse med kjelen, og
hvorigjennem vannet fra denne cirkulerer. Disse rør
utgjør altså en del av kjelen og utnytter den optatte
varme til fordampningen. Ved luftkjøling utnyttes også
den optatte varme ved at den opvarmede luft ledes
til ildstedet, hvor den assisterer forbrenningen.
Kumamoto, Japan, 147 000 innb. (1925).
Kumulasjon. — 2. (Statsrettslig). Angående k. ved
kommunevalg se lov nr. 6 av 10. juli 1925 § 29 med
tilleggslov av 1. juni 1928. Navn som står på en offisiell
liste én eller 2 ganger, kan velgeren føre op én gang til.
Andre navn kan man føre op én eller to ganger.
Kun, Béla, ung. kommunist, drog 1920 til Sovjet,
hvor han i begynnelsen fikk forskjellige hverv, inntil
det viste sig at han deltok i en sammensvergelse mot
regjeringen
Kunstforening. Stavanger k. fikk 1925 en stor ny
utstillingsbygning, likeså Trondheims k. i 1930.
* «Kunst i skolen)>, forening stiftet efter en
utstilling i kunstnerforbundet 1915 med det formål å
vekke barns forståelse for kunst særlig g jennem
reproduksjoner av kunstverk til ophengning i skolelokalene
og ved å gi veiledning m. h. t. utsmykning, innkjøp av
kunst etc.; foreningen utgav bl. a. en litografi av Dagfin
Werenskiold, reproduksjon av Skredsvigs «Seljefløiten»
og et par tegninger av Anton Hansen. Efter opdrag av
foreningen dekorerte Dagfin Werenskiold inngangshallen
til Ila skole i Oslo (1917). Skolebestyrer Karl Aubert var
formann fra begynnelsen til foreningens opløsning i 1930.
Parallelt med foreningens virksomhet gikk et arbeide
utelukkende knyttet til folkeskolene i Oslo, hvor
kommunen 1919 — 29 årlig bevilget 3 000 kr. til innkjøp av
kunst gjennem en komité som en gang om året for
byens overlærere holdt en utstilling av arbeider som
kunde komme i betraktning; for fremtiden er det
meningen å anvende et tilsvarende beløp til større
utsmyk-ningsopgaver ved de enkelte skoler. I de senere år har
en rekke skoler fått dekorative veggmalerier, av Eina
Arbo (Hallings skole i Oslo, 1916-24), Per Krohg
(Sjømannsskolen ved Oslo, 1922—24), Ragnvald Einbu
(Gudbrandsdalens folkehøiskole, Hundorp, 1924), Nils
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
