Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Landmandsbanken ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
549
Landmandsbanken—Landvern
550
Landmandsbanken (Den D a n s k e 1 a n d m a n d
s-b a n k, hypotek- o g v e k s e 1 b a n k), Danmarks største
bank, grunnlagt 1871, kom i etterkrigskrisen i store
vanskeligheter, men blev foreløbig reddet ved en inngripen fra
den danske stat, Nationalbanken, Østasiatiske kompagni og
Store nordiske telegrafselskab. Aktiekapitalen på 100 mill.
kr. blev derved nedskrevet (6. oktbr. 1922) til 10 mill. kr.
mot en innskuddspreferansekapital på 70 mill. kr. og et
reservefonds innskudd på 30 mill. kr. Likeledes ydet den
danske stat med bindende virkning inntil 1. april 1928
full garanti for alle rettsgyldige fordringer på L.;
garantien er senere fornyet på et tidsrum av 5 år inntil 1. april
1932. Efter balansen ultimo sept. 1931 utgjorde
forpliktelsene ialt 613.5 mill. kr., hvorav så
avviklingsavdelin-gen og statens reservefondforskrivning var opført med
henholdsvis 56.5 og 25.9 mill. kr. (ifølge lov av 19. april
1928). L. har også en hypotekavdeling, hvis balanse
beløper sig til 51.7 mill. kr. Banken har spilt en meget
betydelig rolle for utviklingen av det danske erhvervsliv,
men led skibbrudd p. g. a. deflasjonen og sine
internasjonale, dristige forretninger.
Landmark, Johan Daniel, n. filosofisk forf., har
utgitt «Fortolkninger til Søren Kierkegaards
ungdoms-historie» (1926) samt skrevet forskjellige mindre arbeider
om videnskapsselskapet i Trondheim.
* Landmark, Ole Døsen (1885—), n. arkitekt, f. i
Bergen, utdannet ved Trondheims tekniske læreanstalt,
har foretatt studiereiser i Tyskland og Frankrike. L. er
en av de mest typiske representanter for den
nyromantiske retning i norsk arkitektur med utpreget sans for
malerisk virkning og for det kaprisiøse. Spesielt i sine
villaer viser han sterk tilknytning til den gamle
vestlandske, fremfor alt bergenske bygningskultur. Av
monu-mentalarbeider kan nevnes bygningen for Rasmus Meyers
samlinger i Bergen, rådhuset i Bouchavesnes-Bergen i
Frankrike (reist i et krigsherjet distrikt for bergenske
penger) og Trondheims melkeforsyning, dessuten kirkene
i Salhus, Loddefjord og på Storetveit i Fana. Sammen
med Georg Greve har han utarbeidet tomteinndelingen
i Bergen i strøket som var rasert ved branden i 1916.
L. har dessuten vært lærer ved kunsthåndverkskolen i
Bergen (1911—13) og formann i Bergens husflidsforening.
Landor, Arnold Henry Savage, eng.
opdagelses-reisende, død 1924. Hans reiseberetning er oversatt til
dansk 1899 under titelen «Paa forbudne veie».
Landquist, John, sv. litt.-historiker, er siden 1924
sekretær i «Samfundet de nio» (s. d., suppl.bd.). Nye
forøkede utgaver er kommet av hans bøker om Froding
(1927) og Hamsun (1929). Av nye arbeider kan merkes
«Erik Gustaf Geijer, hans levnad och verk» (1924), «Henri
Bergson» (1928) og «Modern svensk litteratur i Finland
från 1880 till nu» (1929). Han redigerte den store
55-binds utgave av Strindbergs «Samlade skrifter» 1912—21
og har bl. a. utgitt Geijers «Samlade skrifter» (1923—,
hittil kommet 11 bd.), samt Erik Hedéns «Valda skrifter»
(1926—27).
Landsberg, Otto, t. politiker, gikk 1923 av som
gesandt i Brussel og har siden vært sakfører i Berlin.
* Landsgymnasiene er organisert ved lov av 26. juni
1914. Mens bestått middelskole-eksamen er betingelsen
for å bli optatt i de almindelige 3-årige gymnasier,
bjrgger de 4-årige 1. på folkeskolen og ungdomsskolen,
og har derved realisert enhetsskolen (s. d.) for landsbygdens
vedkommende. Elevene må underkaste sig en
optagelsesprøve med krav omtrent som ved optagelsen i
lærerskolene. Elevene må ved optagelsen være minst 15^4 år
gamle, men er i regelen adskillig eldre. Fagkretsen i 1.
er den samme som i de almindelige gymnasier, men
der legges særlig vekt på nynorsk, som også er det
daglige talemål ved disse skoler. Til skolene er der knyttet
internat. Der finnes for tiden (1931) 3 offentlige 1.,
Voss, Eidsvoll og Hornnes, og 2 privat e, Volda og
Orkdal.
Landslott. Angående 1. se nu lov av 14. mars 1930,
som bl. a. bestemmer at der skal svares 1. av fiskefangst,
dog ikke av lodde, av verdi over 100 kr., når land
benyttes under saltvannsfiske med kastenot (herunder
medregnet snurpenot og ethvert redskap, når det brukes som
landnot). L. er 3 7o av fangsten, og erlegges av dens
brut-tobeløp med fradrag av avsetningsomkostninger. Blir
fangsten ikke solgt, beregnes 1. av den optatte mengde
efter prisen på fangststedet umiddelbart efter fangsten.
For benyttelse av statens grunn erlegges ikke 1., med
mindre bruken er overlatt til en annen og denne svarer
eiendomsskatt, eller 1. uttrykkelig er tillagt som en
rettighet. Blir skade eller ulempe tilføiet en 1 -berettiget,
kan særskilt erstatning utenfor 1. ikke kreves med mindre
der er voldt større skade eller ulempe enn fangstarbeidet
i almindelighet fører med sig.
* Landsteiner, Karl (1868—), østerr. læge. Efter
medisinsk eksamen utdannet han sig i hygiene,
patologisk anatomi og kjemi. 1911 ekstraordinær professor i
patologisk anatomi i Wien, efter krigen en tid ansatt i
Holland, siden 1922 avdelingsforstander ved
Roekefeller-instituttet i New York. Har gjort betydelige
bakteriologiske arbeider, f. eks. om poliomyelittens overførbarhet
til aper og om de filtrerbare mikrober. Hans største
innsats er påvisningen av menneskenes forskjellige
blod-grupper, hvorfor han 1930 fikk Nobelprisen. Hans første
meddelelse fremkom allerede 1900. Han har vist at
menneskene efter blodserums evne til å påvirke
(agglutinere, d. e. sammenklumpe) de røde blodlegemer kan deles
i 4 grupper. Senere er vist at denne evne er arvelig
overensstemmende med de Mendelske arvelover.
Opdagelsen av blodgruppene har vært av den aller største
betydning for blodtransfusjonen, blodoverførelse fra et
menneske til et annet, idet denne ikke kan gjøres uten stor
fare, hvis mottagerens serum reagerer på giverens blody
legemer. Reaksjonen har også fått rettsmedisinsk ber
tydning for identifiseringen av blodprøver og i visse
tilfelle ved farskapssaker. L.s første resultater er fullt
ut bekreftet, og der pågår et stort og viktig arbeide om
disse spørsmål verden over med en sterkt voksende
litteratur. Da undersøkelsene krever betydelig erfaring
og en sikker teknikk, er det bare enkelte læger som ay
medisinaldirektøren er autorisert som rettsmedisinske
sakkyndige på dette område.
Landvern. Ved gjennemføringen av den nye
hær-ordning pr. 1. jan. 1930 er vårt 1. i det vesentlige
op-rettholdt uforandret, idet det er forutsatt å skulle kunne
løse de samme opgaver som før. Ved infanteriet
opsetter nu hvert regiment én 1.-bataljon på 6 kompanier.
Disse oprettes for tiden som geværkompanier, men vil,
etterhvert som linjens behov for automatiske våben blir
dekket, bli tildelt sådanne. Chefene for infanteriets
1.-bataljoner er i fred fastlønte pensjonerte officerer, i
almindelighet av oberstløitnants grad. Ved feltopsetning
overtas kommandoen over 1.-feltbataljonen av en ulønt
major. Ved kavaleriet er 1.-personellet nu forutsatt
anvendt sammen med feltartilleriets for opsetning av
hærens hestetrukne tren. Opsetning av egne
I.-kavaleri-avdelinger finner derfor kun sted i den utstrekning man
har personell og materiell disponibelt. Administrasjonen
er overtatt av linjen. Feltartilleriets 1. skal i første
hånd overta opsetningen av hærens hestetrukne tren.
For administrasjonen herav har man ved hvert regiment
en pensjonert officer. Opsetning av l.-artilleriformasjoner
finner sted hvis der er personell og materiell
disponibelt. Ved den tunge artilleribataljon,
luftvernsbatal-jonen, bergartilleribataljonene og bergbatteriet i 6. divi-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
