Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Larsen ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
555
Lassen—Lavisse
556
Lassen^ J u 1 i u s S e v e r i n Vilhelm, d. rettslærd,
død 1923.
i Lassen^ Niels Kjeldgaard Poulsen, d. jurist,
død 1923.
Lastelinje. I England blev det i 1875 pålagt rederne
å anbringe en linje på sine skib, som skulde betegne
hvor dypt de aktet å laste sine skib i saltvann. Istedenfor
denne såkalte frivillige lastelinje blev det ved
parlaments-akt av 9. juni 1890 innført påbud om tvungen 1. — De
bestemmelser om fastsettelsen av l.s plass, som blev
vedtatt i de forskjellige land, var i det store og hele i
overensstemmelse med de engelske bestemmelser herom,
men der eksisterte dog avvikelser. Således gav f. eks.
de norske bestemmelser dampskib av en bestemt
type rett til å laste dypere når de var lastet med lett
trelast i rum og på dekk, enn når de var lastet med
tung last. På grunn av disse avvikelser i landenes
bestemmelser, hvorved altså søsterskib kunde komme til
å laste forskjellig
hvis de var av
forskjellig nasjonalitet, opstod det en
bevegelse rundt om
i landene for å få
innført
internasjonale 1.regler,. Som
følge herav utsendte
England innbydelse
til en internasjonal
konferanse om
spørsmålet. Denne
konferanse hvortil
møtte
representanter for regjeringene
i 29 land eller
selvstyrte kolonier, blev
holdt i London
1930 og resulterte i at det den 5. juli 1930 enstemmig
blev vedtatt en internasjonal 1.-konvensjon.
Konvensjonen skal tre i kraft 1. juli 1932, hvis den inntil da
er ratifisert av minst 5 stater. Hittil (desbr. 1931) er
konvensjonen bare ratifisert av et par stater, men all
sannsynlighet taler for at den vil bli almindelig antatt.
Flere stater, deriblandt Norge, har allerede åpnet adgang
for de redere som måtte ønske det, til å få 1. på sine skib
fastsatt efter de internasjonale regler. Denne adgang er
også benyttet av en del redere av tankskib. Disse skib
kan nemlig efter de internasjonale regler få adgang til
å laste dypere enn efter de tidligere nasjonale regler.
Laste- og fyravgift. Avgiften av fartøier som
innfører varer til riket avkreves ialmindelighet med 1.10kr.
pr. tonn, og av fartøier som utfører varer fra riket, med
ialmindelighet 0.60 kr. pr. bestuvet registertonn, dog
i almindelighet ikke av mere enn fartøiets
nettodrektig-het. For Finnmark fylkes vedkommende er avgiften
høist 0.50 kr. pr. tonn.
* Lateråntraktaten mellem Italia og pavestolen
sluttedes i Rom 11. febr. 1929 og trådte i kraft juni s. å.
Den gjorde ende på den siden 1870 eksisterende
krigstilstand mellem paven og den italienske stat, idet begge
gjensidig anerkjente og fastslo hinannens maktstilling.
Paven har herefter internasjonal suverenitet, dog med
forpliktelse til ikke å delta i verdslig politikk, og han
har full høihetsrett over Vatikanet i Rom samt mer eller
mindre begrenset høihetsrett over en del andre arealer
og bygninger i og utenfor Rom. Som erstatningssum
for Kirkestatens innlemmelse i Italia 1870 fikk han
utbetalt 750 mill. lire kontant og 1000 mill. lire i
statsobligasjoner. Et samtidig avsluttet konkordat utvidet de
kirkelige myndigheters rettigheter i Italia.
Latham-monumentet.
«Latham II» [le^’ddmj^ fr. sjøfly, blev av den
franske stat stilt til disposisjon for Roald Amundsen (s. d.)
og kaptein Dietrichson sammen med sitt franske
mannskap under ledelse av kommandørkaptein Guilbaud til en
undsetningsekspedisjon for det under polarekspedisjonen
1927 forulykkede luftskib «Italia». Flyet hadde 2 motorer
«Farman», hver på 500 hk. Vingespennet var 25.6 og
vingeflaten 128 m.^. L. forsvant mellem Tromsø og
Svalbard, og samtlige ombordværende antas omkommet. — I
Gaudebec en Gauz avslørtes sommeren 1931 et
L.-monu-ment. Originalmodellen er av direktør Knud Ringnes
skjenket Norsk Sjøfartsmuseum.
Latvia (Lettland), 65 791 km.^ 1 895 000 innb. (1930),
29 pr. km.2 Hovedstaden Riga har 376 000 innb. — L.
deles i 4 provinser (apgabali): Vidzeme (svarer nærmest
til Livland), Kurzeme (Kurland), Zemgale og Latgale.
Innbyggerne i Latgale er katolikker. Hovedstaden Riga
er et (mindre) administrativt område for sig. Dunas
lettiske navn er
Daugava.
Jernbanenettet i L. har ennu
5 forskjellige
sporvidder, fra 1.524 m.
nedover til 0.6 m.
LaudaU herred i
Vest-Agder fylke,
766 innb. (1930); 7.8
pr. km.^ Antatt
formue 1929 2234000
kr., antatt inntekt
260 000 kr.
* Lauesen, Mar
cus(1907-),d.forf.,
har utgitt flere
diktsamlinger og
romaner, men slo først
helt igjennem med
den store slektsroman «Og nu venter vi paa skib» (1931).
Laureng, Theodor, n. maler, død 1929. En
minne-utstilling holdtes i Oslo 1930.
Laurens, Jean Paul, fr. maler, død 1921.
Laurin, Carl Gustaf Johannes, sv. kunsthistoriker,
har senere utgitt «Nordisk konst» (4 bd. 1921—26),
«P. A. Norstedt & soner 1823—1923», «Stamfrånder»
(1924), «Minnen» (I 1929, II 1930), «Garl Milles» (1930);
dessuten en rekke artikler i aviser og tidsskrifter. [Litt.:
K. Wåhlin i «Ord och bild» 1918.]
Lausanne, Schweiz, 75 915 innb. (1930).
Lavangen, herred i Troms fylke, 306.09 km.^ med
1 668 innb. (1930); 5.4 pr. km.^ Hovedveien fra Øyjord
ved Narvik til Rardu og videre nordover gjennem Troms
fylke passerer gjennem herredet. Utbyttet av fiskeriene
var i 1929 76 160 kr. Antatt formue 1929 1 229 000 kr.,
antatt inntekt 400 000 kr.
Lavik, Johannes, n. journalist, redigerte
«Ronde-bladet» til mai 1925. Død 1929.
* Lavik, Johannes (1883—), n. journalist, f. i
Kvinnherad, sønn av Andreas J. L., cand. jur. 1913,
soren-skriverfullmektig 1913—14, sekretær i Kristelig
pressekontor, Oslo, 1915—18, redaktør av det kristelige
dagblad «Dagen» i Bergen siden bladet blev stiftet i 1919.
Har utgitt en lang rekke brosjyrer inneholdende dels
foredrag, dels innlegg i dagens strid.
Lavik, herred i Sogn og Fjordane fylke, 1 034 innb.
(1930); 4.1 pr. km.’ Husmorskole. Pleiehjem for
tuberkuløse. L. nye sparebank, oprettet 1928. Antatt formue
1929 1 471 000 kr., antatt inntekt 433 000 kr.
Lavisse, Ernest, fr. historiker, utgav «Histoire de
France illustrée depuis les origines jusqu’å la revolution»
(Paris 1911, 18 bd.) og «Histoire de France contemporaine
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
