Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Linguaphone ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
571
Livsforsikring—Lodd
572
latelse av å hjelpe kan ikke straffes; forholdet må
fortone sig som et pliktbrudd. Straffebestemmelsen
pålegger således alle og enhver under de nevnte
omstendigheter en redningsplikt; den rammer også læger,
jordmødre og apotekere, som i en sådan situasjon undlater
å yde hjelp. Forutsetningen er imidlertid at
vedkommende ikke har en særlig plikt til å hjelpe. I så
fall vil nemlig undlatelsen bli drap, når den annen
omkommer som følge av undlatelsen, og ellers forsøk
på drap.
Livsforsikring. Man skjelner mellem de to
hovedgrupper: 1. hvor utbetalingen er avhengig av forsikredes
død, og livrente, hvor utbetalingen er avhengig av
at forsikrede lever. Også ved 1. kan man betinge sig
utbetaling i levende live, idet utbetaling da skjer ved
et bestemt tidspunkt eller ved tidligere død. Ved
invaliditet kan opnåes en årlig rente, fritagelse for å betale
premier, og bidrag til sanatorieophold. L. har
gjennem-gått en sterk utvikling og vist stor tilpasningsevne,
således at både 1. og livrente nu kan ordnes i mange
forskjellige former, svarende til forskjellige behov. En
arbeidsgiver kan f. eks. ta en kollektiv pensjonsforsikring
for arbeidere og funksjonærer. Hvor selskapet overtar
en dødsrisiko, forlanges helbredserklæring. Der er dog
nu også adgang for de såkalte «mindre gode liv» til å
opnå forsikring. For tiden (1931) arbeider 11 norske
l.s-selskaper i Norge, men bare to utenlandske, mot i 1911
30. Ved utgangen av 1930 utgjorde de norske selskapers
samlede inntekter 93.7 mill. kr.. Nytegningen utgjorde
i 1930 181.6 mill. kr. Den samlede bestand av
livsforsikringer utgjorde i 1930 1798 mill. kr.
*Lloyd [låyd], Harold (1894–), amer. filmskuespiller.
Begynte sin karriere i
1919, og efter å ha
arbeidet i forskjellige
filmselskaper startet han sitt
eget selskap i 1923. Av
L.s populære films kan
nevnes «Høiere, høiere»
med sine halsbrekkende
klatringer og «På’n igjen,
Harold».
Lloyd-George, D
a-v i d, eng. statsmann.
Tross nederlaget ved
valgene 1922 hvor L.s parti
mistet Vs av sine
mandater forblev L. i
spissen for partiet, som snart
forente sig igjen med
Asquiths liberale. Ved
valgene 1923 vant det
forente parti ca. 50
mandater og fikk ialt ca. 150.
L. måtte i den følgende tid dele makten med de
gammel-liberale under Asquith, og blev tillike angrepet av
partiets venstre fløi under Walter Runciman. Efter valget
støttet han en tid ministeriet MacDonald, men var høsten
1924 årsak til at de sammen med de konservative
styrtet regjeringen. Ved valget 1924 fikk de liberale bare
40 mandater, men L.s førerskap over denne gruppe
styrkedes da Asquith 1925 gikk over til overhuset.
Under ministeriet Baldwin trådte L. ofte i sterk
opposisjon til regjeringen, og han anstrengte sig ivrig for å
fornye liberalismen, bl. a. ved å sette en landbruksreform
og sanering av arbeidsløsheten på programmet. Ved
valget 1929 gikk de liberale sterkt frem i velgertall, men
vant bare få mandater. Partiet blev imidlertid atter
tungen på vektskålen, og L. har ivrig søkt samarbeide
med ministeriet MacDonald for å få en ny valglov
Harold Lloyd.
gjennemført. Herved er han atter kommet i motsetning
til partiets høire fløi under Sir John Simon.
Lloyd’s register of shipping er en engelsk
klassifi-seringsinstitusjon for skib, godkjent i de forskjellige land.
Dessuten foretas klassifisering og besiktelse av luftskib,
prøvning av stålmateriell etc. Selskapet fører register
over de forskjellige lands skib, med opgave over byggeår,
dimensjoner, tonnasje etc. samt i hvilke
klasseinstitu-sjoner skibene er klassifisert. Av den totale
verdenstonnasje har ca. 80 ®/o vært bygget til Lloyd’s klasse, og
av tonnasjen i registerboken for 1931—32 er over 33 mill.
tonn klassifisert i Lloyd’s register. For å få klasse i
Lloyd’s register må skibene besiktes av dertil ansatte
besiktelsesmenn. Og for å beholde klassen videre
foretas besiktelse hvert 4. år og ytterligere inngående
besiktelse hver 12-års periode. Lloyd’s register har for tiden
ca. 500 besiktelsesmenn i innen- og utenlandske havner.
Lloyd’s registers «Gommittee of management» består av
72 representanter for skibsredere, verkstedsledere,
assurandører etc. i Storbritannia og Irland samt av
formennene i de nasjonale komitéer i Amerika, Frankrike,
Holland, Sverige, Danmark og Japan. Dessuten en teknisk
komité bestående av 16 representanter for skibsbyggerier,
ingeniører og stålfabrikanter.
Lo, Amund, n. veterinær, tok avskjed som direktør
for Slaktehuset 1930. Har vært formann i den Norske
veterinærforening og i Dyrlægenes understøttelsesforening.
Lobben, Peder, n.-amer. tekniker og håndbokforf.,
har utgitt «Lobbens tekniske bibliotek» i 5 bd. (Kra.
1923—28), som utgjør en samlet utgave av håndbøkene
ved hans korrespondanseskole.
* Locarno-traktatene fremgikk av forhandlingene på
en konferanse i Locarno i Schweiz i oktbr. 1925 og
undertegnedes endelig i London 1. desbr. s. å. De var
utslag av bestrebelsene for på ny å samle de européiske
makter til forhandling på like grunnlag og bane vei for
Tysklands inntreden i Folkeforbundet. Hovedtraktaten
sluttedes mellem Frankrike, England, Belgia, Italia og
Tyskland og gikk ut på ytterligere å fastslå de ved
Ver-saillesfreden trukne grenser og garantere hverandre
fredelig avgjørelse av stridigheter angående disse eller støtte
til den angrepne makt. Hertil knyttedes flere
voldgifts-traktater mellem de enkelte stater samt mellem
Tyskland, Polen og Tsjekkoslovakiet. De ledende menn ved
traktatenes avslutning var A. Ghamberlain, Briand og
Stresemann (som derfor sammen med Dawes 1926 erholdt
Nobels fredspris), og begivenheten opfattedes almindelig
som en vesentlig avspenning i den européiske politikk
og begynnelsen til en ny æra. I Tyskland var der
mis-nøie med, at landet praktisk talt hadde gitt avkall
på å gjenvinne Alsace Lorraine, og de tysk-nasjonale
reiste sterk motstand mot traktatene uten dog å kunne
hindre deres ratifikasjon og Tysklands inntreden i
Folkeforbundet 1926.
Lodd (jfr. Lod, bd. VI, sp. 847). I de senere år er
akustiske apparater for lodning av havets dybde (ekkol.)
kommet i bruk. Disse apparaters virkemåte beror på
lydens forplantningshastighet i vannet, som er konstant
1 500 m. pr. sekund. En patron bringes til eksplosjon
nær vannets overflate. Smellet forplanter sig ned til
bunnen og kastes som et ekko tilbake og opfanges i et
mottagerapparat på skibet. Tiden mellem eksplosjonen og
mottagelsen av ekko gir da et mål for vannets dybde.
Det dreier sig naturligvis her om overordentlig små
tidsperioder. Der er derfor konstruert spesielle, fine apparater
for sådanne tidsmålinger. Med Behm’s ekkol. f. eks. følger
et sådant apparat, som med nøiaktighet måler ned til en
titusendels sekund. Hittil har man ikke hatt automatiske
eller selvregistrerende instrumenter for denne slags
målinger. Nu har imidlertid et engelsk firma konstruert et
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
