Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Meyer ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
621
Meyer - Middelskolen
622
Meyer, Johan Joachim, n. arkitekt, gikk i 1930
av som formann i tilsynskomitéen ved
Nidarosdomkir-kens restaurering og som professor ved den Tekniske
høiskole i Trondheim. Av hans senere arbeider kan
nevnes avslutningen av bindene om Telemark og
utgivelsen av første bind av Numedal i verket «Fortids
kunst i Norges bygder».
Meyer, Joseph, t. forlagsbokhandler. Siste utg. av
Mevers konversasjons-leksikon er «Mevers lexikon», 7.
opL (Lpz. 1924—30) i 12 bd.
Meyer, Ludvig, n. advokat og politiker, utgav 1930
«Kommunisme», en samling artikler og essays.
"’Meyer, Ove Gjerløw^ (1742—90), n. forf., f. på
Fredrikshald, student fra Kristiania katedralskole 1762,
opholdt sig i Kjøbenhavn, hvor han tok teologisk og
juridisk eksamen, inntil 1778, da han blev byfogd i
Tønsberg; senere assessor i overhoffretten og lagmann.
M. var stifteren av «Det Norske selskab», hvad der med
hans i 1771 utgivne skrift angående oprettelse av et
norsk universitet har bevart hans navn for efterverdenen.
Han skrev også vers som blev trykt i det Norske
selskabs «Poetiske samlinger I».
"’Meyerhof, Otto (1884—), t. læge. Efter eksamen
beskjeftiget han sig vesentlig med psykologi og filosofi
og skrev et par filosofiske avhandlinger. Efterhvert kom
han inn på fysiologiske studier og kom efter å ha
arbeidet forskjellige steder i 1913 til det fysiologiske
universitetsinstitutt i Kiel, hvor han blev første assistent.
Han har arbeidet med cellenes oksydasjonsmekanisme og
særlig med energiomsetningen og melkesyreproduksjonen
i muskelen. Herfor fikk han 1922 den halve Nobelpris
i medisin.
Meyrink, Gustav (eg. Gustav Meyer), t.-østerr.
forf., har senere bl. a. utgitt «Der weisse Dominikaner»
(1921) og «Der Engel vom westlichen Fenster» (1927).
* Miami [ma^ja’mi], by i U. S. A., kystby i staten
Florida. Mondent badested. Hadde 1915 bare 1500 innb.,
er i 1930 vokset til 110 637 innb.
Michaélis, Karin, d. forfatterinne. Av hennes nyere
romaner kan fremheves «Syv søstre sad —» (1923),
«Pigen der smilede» (1929), samt romancyklusen «Træet
paa godt og ondt» (5 bd., 1924—30).
Michaélis, Sophus, d. forf., har videre bl. a. utgitt
diktsamlingen «Romersk foraar» (1921) og
fantasiromanen «Himmelskibet» (s. å.), og sammen med Alfr. Bramsen
en bok om «Vilhelm Hammershøj, kunstneren og hans
værk» (1918). Han har dessuten levert oversettelser av
«Portugisiske og brasilianske sonnetter» (1927) og «Faust»
(2 bd. s. å.). Hans «Samlede romaner» i 3 bd. kom i
1919. Død 1932.
* Michaelsen, Johan Carl Christian, n. maler,
f. i Rendsburg i Holstein, kom 1773 til Trondheim hvor
han i «Harmonien», Stiftsgården og Bauckgården
utførte en rekke dekorative veggmalerier og rike
stukk-arbeider i en frodig rokoko. Han drog så sydover, idet
han 1781 malte dekorasjoner på Ranes i Surnadal og
omtrent samtidig dornierstykker i Knudtzongården i
Kristiansund, nedsatte sig derpå 1783 i Bergen hvor han
tok borgerskap 1788 og virket til nogen tid efter 1800;
i sin Bergenstid malte han foruten veggdekorasjoner på
Milde i Fana (1786) en rekke portretter. [Litt.: C. W.
Schnitler, «Malerkunsten i Norge i det attende
aarhun-drede», s. 49 ff.]
Michelet, Christian Fredrik, n. jurist og
politiker, blev stående som utenriksminister i regjeringen
Berge til den falt i juli 1924. Mens M. var minister
blev Østgrønlandsavtalen med Danmark og traktaten
om Norges suverenitet over Svalbard avsluttet. Sammen
med seks av regjeringen Berges medlemmer blev M. i
1926 satt under tiltale for riksrett p. g. a. sitt forhold
til Handelsbanken; alle de tiltalte blev frikjent. Død
ved et ulykkestilfelle 1927.
Michelet, Johan Christian August, n.
forretningsmann, død 1926.
Michelet, Johan Wilhelm, n. diplomat, var
delegert ved den internasjonale tollkonferanse i Peking
1925—26 og ved den internasjonale kommisjon angående
eksterritorialretten i Kina 1926. Sendemann i Rio de
Janeiro siden 1928.
Michelet, Marie Elisabeth, n. forfatterinne,
grunnla i 1927 «Husmorbladet for by og bygd» som
hun siden har redigert samtidig med at hun har
fortsatt som formann i «Hjemmenes vels landsforbund».
Michelet, Simon Temstrup, n. teolog, har senere
bl. a. utgitt «Kristendom og rationalisme» (1927) og er
redaktør og medarbeider av en ny oversettelse av det
gamle testamente.
Michelsen, Peter Christian Hersleb
Kjerschow, n. statsmann, gikk i februar 1925 med som
stifter av «Fedrelandslaget». Han døde på
«Gamle-haugen» ved Bergen 29. juni s. å. Begravelsen fant efter
hans eget uttrykkelige ønske sted i stillhet, men som
uttrykk for landets sorg blev det på begravelsesdagen
ringt med alle landets kirkeklokker og overalt holdt to
minutters arbeidspause. Stortinget besluttet 1926 å
kjøpe «Gamlehaugen» som nasjonaleiendom og som
vest-landsbolig for kongefamilien. M. testamenterte sin
samlede formue til «Chr. M.s institutt for videnskap og
åndsfrihet» (se næste art.). [Litt.: E. Hagerup Bull, «Chr. M.» i
«Samtiden» 1925; Annie Wall, «Omkring Chr. M. och
1905» (Oslo 1925).]
* Michelsens institutt (Chr.) for videnskap og
åndsfrihet er stiftet i henhold til statsminister Chr.
Michelsens testament av 9 juni 1924. Fondets fundas og
instituttets statutter er stadfestet ved kronprinsregentens
res. av 20. desbr. 1929. Donasjonens fond er ca. 5 500 000 kr.
Instituttets formål er å knytte til sig ved ansettelse forskere
med fremragende evner. Der kan ansettes så vel
utlendinger som norske, og ansettelsen gjelder i almindelighet
5 år. C. M. i. skal «såvidt mulig søke å opta et kulturelt
eller videnskapelig arbeide til fremme av
fordragelighet i religiøs, social, økonomisk og politisk henseende
mellem de forskjellige nasjoner og raser». C. M. i. kan
dessuten i begrenset utstrekning ved årlig bevilgning yde
bidrag til særlig fremragende norske forskere som
arbeider med en bestemt videnskapelig opgave, uten dog å
være knyttet til instituttet. C. M. i. ledes av et styre på
3 medlemmer med bistand av et råd på 10 medlemmer.
Michelson, Albert Abraham, amer. fysiker, død
1931.
Michigan, stat i U. S. A. Innb.-tallet i 1930 er
4 842 325, en tilvekst av 1 731 913 eller 32 Vo siden 1920;
bare California og Florida har hatt større procentvis
tilvekst. Jordbruksstat, med særlig stor avling av havre, i
1930 over 56 mill. bushels, dernæst mais, 28 mill. bushels,
og hvete, 19 mill. bushels; av sukkerroer blev s. å. avlet
559 000 tonn. Viktigste industri er automobilindustrien;
den sysselsatte i 1927 omtrent 210 000 arbeidere, som
fabrikerte automobiler og deler derav for 27^ milliard
doll., d. v. s. 80 7o av verdien av all automobilproduksjon
i U.S. A.
Middelskolen. Efter lov av 24. mars 1920 får bare
de m. statsbidrag som bygger på helt avsluttet
folkeskole. Organisasjonsmessig blev derved enhetsskolen
(s. d.) gjennemført for elevenes vedkommende. En følge
av den nevnte bestemmelse var at praktisk talt alle m.
efter hvert er blitt 3-årige, og at utdannelsen til
mid-delskole-eksamen er blitt utvidet fra 9-årig (5
folkeskole-og 4 middelskoleklasser) til 10-årig (7 folkeskole- og 3
middelskoleklasser). Denne forlengelse av skoletiden uten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
