Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Milne ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
627
Modellflyvning—Molin
628
Den viktigste næringsvei er fedrift. Utmerkede beiter.
Flere møller. Antatt formue 1929 1 140 000 kr., antatt
inntekt 314 000 kr.
* Modellflyvning betegner en egen sport som består i
bygning og prøvning av små flyvemaskinmodeller i så liten
størrelse at de ikke kan bære nogen flyver. Foruten som
sport kan m. også drives for videnskapelige formål.
Modell-flyet kan være av mere primitiv konstruksjon, eller der
kan være lagt an på at det skal ligne bestemte
flytyper. Man har modellfly med og uten motor. Ved
m. uten motor gjelder det kun å få modellen til å foreta
en glideflyvning fra et høiereliggende punkt til et lavere.
Ved m. med motor skal flymodellen kunne starte,
stige og flyve over en strekning ved egen hjelp. Motoren
består ved mindre modeller som regel av en snor av
gummitråder som blir tvunnet sammen med hendene og
som når den løslates, tvinner sig tilbake og derved driver
propellen rundt. Ved større og mere komplette modeller
kan motoren, som da er en liten stempelmotor, drives
ved trykkluft eller damp, eller man benytter endog små
bensinmotorer. Det blir særlig i utlandet foranstaltet
konkurranser i m. Det gjelder her å opnå lengste
flyve-strekning, største fart, største høide, beste start og
landing, god stabilitet etc.
* Modulere betegner i radiotelefonien og
kringkastingen den forandring i eff’ekt (eventuelt frekvens) som
en bærebølge blir gjenstand for under utsendelsen av
tale eller musikk etc. (Se Radiotelefoni).
Modum, herred i Buskerud fylke, 514.12 km.^ med
11 375 innb. (1930); 22.1 pr. km.^ Armaturfabrikk.
Sinkgruber. Antatt formue 1929 32 333 000 kr., antatt
inntekt 8 520 000 kr.
Moe^ Olaf Edvard, n. teolog, har siden utgitt
«Apostelen Paulus’s forkynnelse og lære» (1928),
«Grundtvig og kirkens gjenmæle» (1925) og «Bibelens Kristus og
Kristi bibel» (1929). Formann i Menighetsfakultetets
lærerråd 1923—26 og i «Bekjennelsestro presters
broder-krets» 1923—26.
Moe, Sigurd, n. landskapsmaler, død 1917.
Moe, W1 a di mir, n. litterat, død 1927.
Mogens, Victor, n. journalist, måtte i 1923 la
tidsskriftet «Utenrikspolitikken» gå inn; opholdt sig derefter
nogen år i utlandet hvor han drev utenrikspolitiske
studier, og har efter hjemkomsten fortsatt sin
utenrikspolitiske journalistikk bl. a. som utenrikspolitisk redaktør
av «Vor verden» hvis redaksjon han overtok 1929—31,
hvorefter tidsskriftet gikk inn i «Samtiden». Fra 1927
utenrikspolitisk medarbeider ved Kringkastingselskapet hvor han
holder ukentlige foredrag om aktuell utenrikspolitikk.
Mogilev (tidligere Mohilev, se bd. VII). 1. En del av
det tidligere guvernement M. omdannedes efter
revolusjonen til guvernementet Gomel, resten blev fordelt på
Hvite-Bussland og Ukraina. Guvernementet Gomel deltes i 1926
mellem guvernementet Hvite-Rusland og Smolensk. M.
(hviterussisk Magi le vy), altså en del av det oprinnelige
guvernement M., er nu bare et distrikt i Hvite-Russland,
11 557 km.^ 531 000 innb. 2. Hovedstaden M., 47 000 innb.
(39 pct. jøder), ligger på høire bredd av Dnjepr, forstaden
Lupolevo på venstre. 3. M. i Ukraina (ukrainsk Mohilj i v)
.er a) distrikt i Ukrainas skog- og stepperegioner, mellem
Bug og Dnjestr, 5 658 km.^ med 523 000 innb. b) distriktets
hovedstad M.-Podolsk ved Dnjestr, 22 300 innb. (45 pct.
jøder).
Mohr, Anton, n. historiker, var 1926—31
universitetsstipendiat i politisk geografi. Han utgav 1925 «Kampen
•om oljen» (bl. a. overs, til engelsk), senere «Hvorledes
verden regjeres» (1927), «Norges geografi» (sammen med
prof. W. Werenskiold 1927), «Den persiske bukt» (1929) og
«1023 millioner», en populærvidenskapelig gjennemgåelse
av Norges import (1930).
Mohr, Conrad, n. kjøpmann, død 1926.
*Mohr, Hans Bull Brodtkorb (1886-) n.
skolemann, cand. theol. 1910, cand. philol. 1913,
lektor i Oslo 1914—31. I 1931 ansatt som secrétaire
principal ved «L’Institut international de coopération
intellectuelle» i Paris. Hans interesse for utviklingen
av internasjonal forståelse og fordragelighet førte ham
tidlig inn i det arbeide som representeres f. eks. av
foreningen «Norden», og som har funnet sitt høieste uttrykk
i Folkeforbundet. Han var blandt stifterne av
«Norsk-britisk forening» 1921,blev samme år medlem av «Norden»s
skolenevnd, tok i 1925 initiativet til dannelse av «Norsk
akademisk folkeforbundsgruppe», hvor han siden har
vært formann, og blev i 1928 medlem av den norske
komité for internasjonalt intellektuelt samarbeide. Om
engelske skoleforhold har M. i 1926 utgitt en oversikt
«Den engelske skole», og har ved det årlige
internasjonale studenterkursus i Genf holdt en rekke foredrag
med emner fra historie og litteratur.
* Mohr, Hugo Lous (1889—), n. maler, elev av
Henrik Sørensen og har studert lengere tid i Paris,
likesom han har reist i Italia og Spania. Han har malt
landskaper, fortrinsvis fra skjærgården og Sunnmøre, og
strengt opbyggede dekorative figurkomposisjoner som
«Kornskurd» (1928), o. fl. En særlig interesse knytter
sig til hans religiøse billeder som utmerker sig ved et
egenartet mystisk betonet alvor, således hans fri
gjengivelse av Ballinis «Pietå», hans fresker i
Johanneskirkens menighetshus i Bergen (1924) o. a.
* Mohr, Tove Kathrine, f. Møller (1891—), n. læge.
Med. eksamen 1917. Medlem av den departementale
komité til straff’elovens revisjon (opnevnt 1922). Har
deltat ivrig i diskusjonen om abortus provocatus (s. d.,
suppl.bd.) og kjemper for ophevelse av den nuværende
straffelovs bestemmelser på dette område.
Mohr, Wilhelm, n. politiker, gikk ut av
stortings-politikken efter perioden 1922—24. Siden 1923
stortingsvalgt medlem av Norges banks representantskap, av
statsbanenes hovedstyre siden 1927. Styremedlem i det
Norske skogselskap 1926 og formann siden 1930,
medlem av styret i Bergens museum siden 1928 og dessuten
av representantskapet i Selskapet for Norges vel o. a.
Moldau 1. (rumensk Moldava) se Ru men i a, hvor en
ny forvaltningsinndeling er trådt i kraft i 1930. 2. M.
(ukrainsk Moldavije), nydannet autonom sovjetrepublikk,
langs Dnjestrs midtre løp og grensen av Bessarabja,
8 300 km.^ 573 000 innb. (1926). I 1917 hadde det gamle
Bessarabja, som inntil 1812 var en del av
donaufyrstendømmet M., men i det år blev innlemmet i Russland,
konstituert sig som «republikken M.» Det er en
efterligning av dette Sovjet har søkt å skape ved nydannelsen
Moldavia som 12. oktbr. 1924 dannedes av deler av de
gamle landskaper Podolia og Odessa. Hovedstaden Balta
har 23 000 innb.
Molde, kjøpstad i Møre fylke, 3 222 innb. (1930).
Handelsflåten bestod i 1928 av 6 dampskib og 31 motor
fartøier på tilsammen 1 697 netto tonn. Tollintradene
beløp sig i 1929 til 360 000 kr. De faste eiendommers
skatte-verdi var 14 848 000 kr. Antatt formue 6 073 000 kr.,
antatt inntekt 3 274 000 kr. Støperi, bryggeri,
tønne-fabrikk. «Romsdals Budstikke» er nu dagblad. M.
sparebank og Romsdals veksel- og landmannsbank er under
likvidasjon. To nye banker, M. nye sparebank, oprettet
1926, og Romdals fellesbank, oprettet 1927. Gamlehjem.
Barnehjem. M. velger sammen med de øvrige byer i
Møre (Ålesund og Kristiansund) 3 stortingsrepresentanter.
Molin^ Adrian Leopold, sv. publisist og
socialpolitiker, redigerte tidsskriftet «Det nya Sverige» til 1926.
Har nedlagt et stort arbeide i den av ham startede
«Nationalforeningen mot emigrationen» som senere er om-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
