Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Molo ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
631
Montagu—Morgan
632
ordfører 1917—19. Stortingsmann 1921, valgt av
arbeiderpartiet. Gikk ved splittelsen i 1923 nied kommunistene,
og blev gjenvalgt som representant for kommunistene
1924. Brøt med kommunistpartiet 1927 og sluttet sig
til det forente arbeiderparti, som han representerte 1927
og 1930. Forsvarsminister i Hornsruds regjering 1928.
Har innehatt en rekke kommunale tillitshverv på Hamar
og i Hedmark fylkeskommune, og har dessuten deltatt
meget i idrettsbevegelsen.
Montagu, Edwin Samuel, eng. statsmann, død
1924.
Montana, stat i U. S. A. Folketallet i 1930 var
537 606, en nedgang siden 1920 på 11 283 eller 2.1 7o.
Mineralproduksjonen er i nedgang. I 1929 blev produsert
55 854 unser gull (1 unse = 28 gr.) mot 209 000 i 1916,
1272 mill. unser sølv (14 mill.), 130 000 tonn kobber
(160 000) o, s. v. Jernbanenettet er ca. 9 000 km. (mot
11 000 i 1920). Jordbruket er derimot i fremgang.
Montblanc* M.s høieste tind på italiensk grunn, M. de
Courmayeux (noget syd for hovedryggen), er (1927)
høi-tidelig døpt (Vetta) Benito Mussolini. Det høieste punkt
på fransk grunn (like i grensen) opgis undertiden til
4 807 m. (istedenfor tidligere målinger 4 810 m.).
Montceau-les-Mines, Frankrike, 24 000 innb. (1926).
* Monte Carlo-løp, billøp arrangert efter
«stjerneløp»-prinsippet, d. v. s. deltagerne kommer fra forskjellige
startsteder inn til et felles mål, her Monte Carlo. Løpet
arrangeres av International sporting club i Monte Carlo,
med assistanse av de forskjellige lands automobilklubber.
En rekke byer i Europa er av den arrangerende klubb
anerkjent som startsteder for løpet. Deltagere fra de
Qernestliggende steder må passere en rekke av de
anerkjente steder som ligger mellem startstedet og Monte
Carlo til nærmere fastsatte tider. Også tidspunktet for
starten er nøiaktig utregnet på forhånd, idet man går ut
fra en samlet ankomst til Monte Carlo. Deltagerne får
points for tilbakelagt distanse, hvorfor det gjelder å
starte så langt borte fra Monte Carlo som mulig. Blandt
startsteder som av denne grund er meget fordelaktige,
er Athen (hvorfra ennu ikke nogen er nådd frem) 3 768
km., Jassy (i Rumenia) 3 518 km., Stavanger (anerkjent
fra 1930) 3638 km., Umeå (anerkjent fra 1931) 3751 km.
Deltagerne får fratrekk i points for skader underveis.
Motoren plomberes og kan ikke utbyttes under løpet.
Efter ankomsten til Monte Carlo arrangeres der
forskjellige prøver som hvert år varierer noget, men som regel
omfatter fartsprøver og bremseprøver, og for disse tildeles
likeledes points. Efter den samlede pointssum avgjøres
rekkefølgen.
Monte Cassino har den kristne verdens største
kloster, som nu også er internatskole, til dels for
preste-utdannelse, og vesentlig besøkt av høiadelens ungdom.
Montenegro utgjør efter Jugoslavias nye
forvaltnings-inndeling (lov av 3. oktbr. 1929) størstedelen av
Zeta-banatet (Zetska banovina) (s. d., suppl.bd.).
Montessori, Maria, ital. pedagog. M.s idéer og
undervisningsapparater er i Norge siden 1921 anvendt i
barnehave-avdelingen ved det private barnehjem «M.»
i Nitedal, som vesentlig arbeider med særskolebarn fra
Oslo vergeråd.
Montevideo, hovedstaden i Uruguay, 468 634 innb.
(1930).
Montreal, Canada, 1 325000 innb. (1929).
Moore, George, irsk forf., er f. 1852 (ikke 1853).
Senere bøker er «Heloi’se and Abelard» (1921), «In single
strictness» (1922), «Ulick and Soracha» (1926). Hans
siste skuespill «The making of an immortal» (1928) er
blitt opført med stort hell.
*Morand [mårå’J, Paul (1888—), fr. forf. M. er
kosmopolitt; han begynte tidlig å reise og har aldri op-
Parlamentsbygningen i Montevideo.
hørt med det. «Jeg elsker bevegelsen. Det er den eneste
sannhet, den eneste skjønnhet. Jeg kommer ikke til å
skamme mig over mitt liv så lenge der er bevegelse i det.
Det eneste faste punkt er denne tanke, — forandring. >
M. henter sitt stoff fra alle hjørner av Europa, ja fra alle
kanter av kloden. Siam, Amerika, Afrika. Han har den
n^^e tids tempo i blodet, er rask, skarp og klar, men på
ingen måte tørr. Tvertimot eier han adskillig følsomhet;
han ser stort og menneskelig på tingene, forenkler,
forkorter og sammenfatter. Av M.s arbeider kan nevnes
«Ouvert la nuit» (1922), «Fermé la nuit» (1922), «Lewis
et Irene» (1924, n. overs. 1929), «L’Europe galante» (1925),
«Rien que la terre» (1926), «Bouddha vivant» (1927),
«Magie noire» (1928), «New-York» (1930), «Champions
du monde»(1930, n. overs. s. å.),
* Morava-banat (Moravska banovina), Jugoslavia, nytt
distriktsnavn efter nyordningen av 1929, omfatter
omtrent de øvre-serbiske områder Nisj, Krusevatsj og
Zaje-tsar, 25 721 km.^, 1 200 000 innb.
*More [må’9], Paul E 1 m er (1864—), amer. forf. og
kritiker, nu knyttet til Princeton university som
foreleser over Platon. Han foreleste i sanskrit ved Harvard
university 1894—95, og ved Bryn Mawr college 1895 — 97.
Sammen med Irving Babbitt har han kjempet for
humanistiske idealer i Amerika, og har stadig i dagspressen
øvet streng kritikk mot den krasse naturalisme. M. var
fra 1903 knyttet til «New York evening post» og var fra
1909—14 redaktør av «The nation». Hans viktigste
bøker er «Life of Benjamin Franklin» (1900), «Shelburne
essays» (11 bd., 1904—21), «Nietzsche» (1912), «Platonism»
(1917), «The religion of Plato» (1921), «Hellenistic
philo-sophies» (1923), «The Christ of the New Testament» (1924),
«Christ the word» (1927), «The demon of the absolute»
(1928). Han har også oversatt en del fra sanskrit og gresk.
Morell, Peter Andreas, n. politiker, blev gjenvalgt
som stortingsrepresentant for Akershus 1925—27. Chef
for Socialdepartementet i Lykkes regjering 1926-28.
Utnevnt til stempletpapirforvalter 1928 og har i de senere
år ikke deltatt i aktiv politikk.
Moren, Sven, n. forf. M. har senere utgitt romanene
«Garden og bygda» (1924), «Grøndalskongen» (1925),
«Vegaskile» (1926) og «Styrkeprøve» (1929), samt
novellesamlingen «Storvinter og trollskap» (1927), hvor hans
stilistiske mesterskap kommer helt til sin rett. Et
utvalg av sine foredrag har han gitt i «I vårvinna» (1930^
og en diktsamling «Steg på vegen; gamle og nye vers»
kom 1931. M. satt i en årrekke som medlem av
forfatterforeningens litterære råd.
Morgan, John Pierpont (1867—), amer. bankier,
f. i Irvington, N. Y., dr. jur. ved Trinity college 1918, ved
Cambridge 1919, ved Harvard 1923. M.s firma er fremdeles
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
