Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Nationalteatret ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
649
Nationalteatret—Nederland
650
inediebakken. Scenearrangementet blev efter branden
modernisert. [Litt.: H. Wiers-Jenssen og Joh.
Nordahl-Olsen, «D.n. s., de første 25 aar» (Bergen 1926).]
Nationalteatret. N.s 25-års jubileum blev 1924
feiret med tre festforestillinger (Holberg, Ibsen og
Bjørnson). Bjørn Bjørnson hadde da innledet sin annen
chefsperiode med en glansfull sesong, som gav 100 000 kr.
i overskudd. Senere blev stillingen vanskeligere, ved
utgangen av 1927 fratrådte Bjørnson og i de følgende to
år var redaktør Einar Skavlan teaterchef. Fra jan. 1930
er Halfdan Christensen atter teatrets chef. Personalet
har i årenes løp undergått adskillige forandringer; Stub
Wiberg og Gustav Thomassen er døde, Sofie Reimers
har tatt avskjed, Aabel, Stormoen og Ingolf Schanche
blev knyttet til det Nye teater, Thomas Thomassen til
Bergen o. s. v. Men tilgangen av yngre krefter har vært
god; Gerd Egede Nissen er vendt tilbake til scenen,
Aase Bye, Tore Segelcke, Unni Torkildsen og Ragnhild
Hald har vist utpreget talent, og på herresiden er
foruten modne kunstnere som David Knudsen og
Holst-Jensen en rekke yngre skuespillere kommet frem; Stein
Grieg Halvorsen, Olafr Havrevold, Hans Jacob Nilsen,
Tryggve Larssen, Harald Schw^enzen og Einar Sissener.
Fra høsten 1931 er Schanche og Aabel vendt tilbake,
hertil kommer Erling Drangsholt og Alfred Maurstad
som nye. — Stat og kommune har i de senere år ydet
bidrag til driften, henholdsvis av pengelotteriets og
kinematografenes overskudd. [Litt.: H. Wiers-Jenssen, «N.
gjennem 25 aar» (1924).]
’ Nationaltidende. Da Gyldendals forlag i 1931 kjøpte
de Ferslewske trykkerier og papirfabrikker, blev «N.»,
«Aftenposten» og «Dagens nyheder» utgitt som én avis
under navn «Dagens nyheder».
Naturen, n. månedsskrift, redigeres fra 1925 av
Torbjørn Gaarder; statsbidraget for 1930—31 var 1 000 kr.
Naturfredning. Ifølge lov av 25. juli 1910 og 14.
juli 1916 kan kongen bestemme at visse
naturforekomster eller steder skal være fredet, når det ansees
nødvendig for å beskytte ville planter og dyr, geologiske
og mineralogiske dannelser eller lignende, hvis bevarelse
vil være av videnskapelig eller historisk betydning.
Landsforeningen for n. i Norge med sine 6
underavdelinger (kretser) som blev stiftet i 1914, arbeider med disse
ting. Blandt fredninger nevnes Tofteholmen i Oslofjorden,
Stubberud skogpark ved Oslo, Karlshaugen skogpark i
Nordmarka, Larvik bøkeskog, Skultervannsåsen, urskog
ved Kragerø, fuglefredning på Jæren, Vettisfossen i Sogn,
Helin plantefredningsfelt i Valdres, Fokstumyra på Dovre,
Nedalen plantefredningsfelt i Trøndelag, Røsvassholmen i
Nordland, Junkerdalsura i Nordland, Nordkapp i
Finnmark. Dessuten er fredet over 200 store vakre trær,
særlig på Østlandet og omkring Bergen.
Naturlægemetoden. Ole Olvik døde 1924. Av hans
bok «Min hjemmekur efter naturlægemetoden» utkom
6. opl. 1930.
Natvig, Harald, n. læge, blev 1930 overlæge ved
den nyoprettede Oslo kommunale kvinneklinikk.
Naustdal, 2 280 innb. (1930); 5.7 pr. km.^ 2
meierier. Sagbruk. Herredet står ved ny hovedvei i
forbindelse med Førde. Antatt formue 1929 2 367 000 kr.,
antatt inntekt 611 000 kr.
* Nautilus [nå’tilds], Sir Hubert Wilkins’
undervannsbåt til polarekspedisjonen 1931. Båten var en
tidligere amer. u-båt, bygget 1917. Deplasement ca. 500
tonn i opdykket stilling, lengde 53 m., bredde 5 m.
Båten skulde i henhold til London-overenskomsten i
1930 vært ophugget, men ved forhandlinger med U. S.
marinedepartement blev den overført til U. S. shipping
board som igjen leiet den ut til firmaet Lake &
Danen-hower for 1 dollar pr. år under forutsetning av at den
skulde stilles til rådighet for Wilkins, og innen 5 år
avleveres igjen i New York. Nevnte firma foretok
ombygningen; bevæbning og øvrig krigsmessig utstyr blev
fjernet, og innretninger for det nye formål blev innbygget.
Den skulde vært ferdig tidlig på året 1931, slik at båten
kunde ha vært prøvd under isen (ved Labrador) før
den i april måned skulde foreta reisen over
Atlanterhavet for å være startklar fra Spitsbergen i juni måned.
Imidlertid var den hverken helt ferdig eller prøvd da
den 4. juni forlot Amerika. Den møtte dårlig vær og
led havari så den måtte tas på slep. Kom inn til den
engelske orlogshavn Devonport hvor den fikk utbedret
skaden og foretatt en del forandringer, hvilket tok 4 uker,
hvorfor N. først nådde Spitsbergen 15. aug. efter å ha
anløpet Bergen, hvor proviant og videnskapelig utstyr
blev tatt ombord, og senere Tromsø og Skjervøy. Den
store forsinkelse kullkastet planene om en reise tvers
over polhavet eller til Nordpolen, og ferden måtte nu
vesentlig innskrenke sig til å søke å skaffe bevis for at
en u-båt kunde gå under isen. Skjønt de mange uhell
hadde svekket tilliten til båten, fortsatte den op mot
isen; den 22 aug., da N. befant sig nord for Spitsbergen
på 81 ° 25’, blev den gjort klar til dykning under isen;
det viste sig imidlertid at høideroret var vekk og all
dykning var dermed umuliggjort. Der fortsattes med
videnskapelig arbeide inntil 6. septbr. da N. forlot
pakkisen og via Spitsbergen vendte tilbake til Bergen. Ute
på fjorden her blev N. senket, da det ansåes utilrådelig
å la den gå tilbake til Amerika. [Litt.: H. U. Sverdrup,
«Hvorledes og hvorfor med N.» (1931).]
Navigasjonsdirektoratet blev nedlagt 1927, og dets
forretninger overtatt av to konsulenter hvorav den ene
leder de nautiske, den annen de maskinelle saker.
Navnerett. Rettelse: Bd. VII, sp. 587, 1. 4 nedenfra,
står «betraktes», skal være «befryktes»; sp. 588, 1. 5
ovenfra står «lovens §§ 7—16», skal være «7–14—». —
Adgangen til å bruke andre efternavn enn slektsnavn
bortfaller efterhvert som alle får slektsnavn efter §§ 5
og 6. — På grunn av de dermed forbundne utgifter har
man ennu ikke kunnet sette igang arbeidet med de i
artikkelen nevnte navnelister. [Litt.: Henrik Lundh,
«Navneloven med innledning og kommentar» (1924),
samme, «Navneplikt og n.» (1928); C.S.Thomle, «Norsk
n.» (1931).]
* Nazier, populær betegnelse for medlemmer av det
t. nasjonalsocialistiske parti (s. d., suppl.bd.).
Neapel (ital. Napoli), Italia. 1. Provinsen omfatter
(efter nyinndelingen 1926) 3 118 km.^ 1 967 000 innb.
2. Byen N. har 958 000 innb. (1930), med forstæder
(Torre del Greco, Torre Annunziata, Boscotrecase,
Ot-taiano m. fl.) 1 110 000 innb. Flyvehavn.
Nebraska, stat i U. S. A. Innbyggerantall i 1930 er
1 377 963, en stigning fra 1920 av 81 591 eller bare 6.3
En av de største jordbrukstater med en avling i 1930
av mais 236 mill. bushels, hvete 73 mill. bushels, havre
80 mill. bushels. Videre blev der avlet næsten 1 mill. tonn
sukkerroer, større produksjon bare i Colorado, og der
blev raffinert 136 000 tonn sukker.
Nederland, 7 920 400 innb. (1930), en økning på over
en million siden forrige telling (1920). Av de største
byer har Amsterdam 751 000, Rotterdam 578 000, Haag
425 000 og Utrecht 152 000, likesom nu også Haarlem
(med de i 1928 innlemmede forstæder) og Groningen har
over 100 000 innb. — Historie. Utenrikspolitisk har N.
vært i noget spent forhold til Belgia på grunn av dettes
krav efter Verdenskrigen angående suvereniteten over
Schelde etc. Ved forhandlinger 1925 opnådde van
Karne-beck en løsning av spørsmålet ved forskjellige
innrømmelser, men disse innrømmelser førte til at traktaten 1927
forkastedes av N.s førstekammer, hvorefter nye forhand-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
