Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Norske stats småbruk- og boligbank ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
685 N. stats småbruk- og boligbank—N. forening 686
lov av 1. aug. 1919, som trådte ikraft 1. novbr. 1921.
Formålet er å gi lån til anskaffelse og ombygning av
fiskefarkoster, samt til opførelse av ishus, fryserier og
lignende anlegg, dessuten til kollektiv anskaffelse av
fiskeredskaper og utrustning. Grunnfondet utgjør 6.5
mill. kr. N. har utstedt et 5% lån av 1927, oprinnelig
11 mill. kr.
Norske stats småbruk- og boligbank, Den.
Blandt lånebestemmelsene merkes videre: Når det gjelder
lån til nybrottsbruk må formuen ikke være under
1 000 kr., innbo medregnet, og ikke over 10 000 kr-,
innbo ikke medregnet. — Pr. 1. jan. 1931 hadde de to
banker tilsammen løpende lån for ca. 217 mill. kr.
Norske teatret. Det, blev stiftet i Oslo 1912 med
det formål å «syna fram skodespel på norsk mål i norske
bj^ar og bygder». Åpningsforestillingen fant sted i
Kristiansand 2. jan. 1913, hvor Ivar Aasens «Ervingen» blev
opført, og 6. oktbr. s. å. spilte teatret for første gang i
Oslo («Jeppe paa bjerget» i Garborgs
landsmålsoverset-telse). Senere holdt teatret til i teatersalen i Bøndernes
hus i Oslo inntil det høsten 1931 flyttet inn i
Central-teatret som det hadde leid. Til tross for at det måtte
begynne med vesentlig unge, uprøvde krefter, og skjønt
det ved starten i Oslo blev mottatt med pipekonserter,
har N. t. efterhånden oparbeidet en ansett posisjon
innen hovedstadens teaterliv. Repertoaret har omfattet
så vel landsmålsdramatikernes verker som oversatt,
fremmed litteratur. Sine største kunstneriske seire har teatret
vunnet med Garborgs «Læråren», som 1914 blev opført
et stort antall ganger så vel i hovedstaden som utenbys,
enn videre med bl. a. «Jo Gjende» av Tore Ørjasæter,
«Fossegrimen» av Sigurd Eldegard, «Karl og Anna» av
Leonhard Frank og «Alle Guds born har vengjer» av
O’Neill. 1916 blev teatret tilstått 300 000 kr., 1918
ytterligere 500 000 kr. og i 1927 200 000 kr. av pengelotteriets
overskudd til opførelse av bygning Dets chefer har i
de forløpne år vært Rasmus Rasmussen (1912—15),
Edvard Drabløs (1915—16), Amund Rydland (1916—22,
1918—20 sammen med Sigurd Eldegard) og Ingjald
Haaland (fra 1922). Blandt fremtredende skuespillere
som har vært knyttet til teatret, kan foruten disse
nevnes Lars Tvinde, Betzy og Karl Holter, Tryggve Larsen,
Mally Haaland, Tore Løkkeberg, Tordis og Alfred
Maurstad, Ragnhild og Nils Hald, Einar Tveito, Johan
Nor-lund, Lydia Opøien. Som instruktører har bl. a. fungert
Anton Heiberg, Sigurd Eldegard, Agnes Mowinckel, Johan
Hauge, Hulda Garborg og Karl Bergmann. Til utgangen
av året 1931 hadde teatret spilt tilsammen 73 norske
og 63 utenlandske skuespill.
Norske totalavholdsselskap. Det (D. N. T.)
omfatter (1931) 1 580 lag med 72 496 medlemmer, derav
22 693 barn eller ungdom under 15 år. Det årlige
tilskudd av bevilgningene til avholdssakens fremme utgjør
for 1930—31 12 000 kr.
Norske Veritas, Det, er en institusjon for
klassifikasjon og besiktelse av skib, som blev oprettet i 1864
av gjensidige norske skibsassuranseforeninger. Norske
skibs- og fraktassuranseforeninger samt
sjøforsikrings-selskaper og Skibsbyggerienes landsforening er nu også
medlemmer av institusjonen. D. N. V. utgir regler for
bygning og klassifikasjon av skib og maskiner og fører
tilsyn med deres bygning, samt foretar besiktelse av
skibene med visse bestemte mellemrum og når skibene
har lidt skade, og påser at de blir reparert og bragt i
orden for sin klasse. D. N. V. er også av den norske stat
overdradd påsetning av lastelinje på norske skib, og
utførelse av visse offentlige besiktelser på norske skib.
Institusjonen har teknisk kyndige besiktelsesmenn i de
viktigste havner i alle deler av verden. Foruten
regler for bygning av skib og maskiner utgir D. N. V. årlig
et register over alle norske, svenske, danske, finske og
islandske skib. Registeret inneholder opgave over
skibenes klasse, størrelse, alder, bygningssted, rederi og
hjemsted, samt en rekke detalj opgaver vedrørende skibenes
skrog og maskineri, og når de forskjellige besiktelser er
foretatt. Supplementer til registeret utkommer hver
måned. Enn videre utgir D. N. V. internasjonale måle- og
bygningsregler for yachter, regler for bygning og
klassifikasjon av motorbåter etc. og forskjellige statistiske
opgaver vedrørende de skandinaviske lands handelsflåter,
samt «Norsk sjøforsikringsplan». D. N. V. er tilsluttet
en korporasjon dannet av syv forskjellige lands
klassi-fikasjonsselskaper, som påtar sig klassifikasjon og
besiktelse av civile luftfartøier.
Norske videnskapsakademi i Oslo (tidligere «Viden
skapsselskapet i Kra.») er stiftet 3. mai 1857, og har
til formål å bidra til videnskapenes fremme, dels ved
møter, dels ved å utgi videnskapelige arbeider eller
yde bidrag til utgivelsen av sådanne. Akademiet
består av norske og utenlandske medlemmer, delt i en
matematisk-naturvidenskapelig og en historisk-filosofisk
klasse på henholdsvis maksimum 210 og 175
medlemmer, foruten æresmedlemmer utenfor klasseinndelingen.
Hver klasse er delt i grupper, som omfatter bestemte
videnskaper. Akademiet eier en kapital på 50 000 kr.
som er skjenket iflg. testament av kjøbmann H. A.
Benneche. Rentene anvendes til forfatterstipendier og
videnskabelige formål. Til akademiet er knyttet en rekke
fonds og legater, således Fridtjof Nansens fond til
viden-skapens fremme (s. d.), Oslo kommunes fond til norsk
videnskaps fremme, apoteker Øwres legat til farmasiens
fremme, «Laura Thraps minde» og «J. Børresens og V.
Hybinettes fond for fremme av norsk geologisk forskning».
Norsk folkeminnesamling, oprettet 1914, er et
arkiv for skriftlige optegnelser av n. folkeminner. Den er
et av Oslo universitets institutter og har lokale i
universitetsbiblioteket. Grunnstammen i arkivet er de av Moltke
Moe skjenkede samlinger som foruten hans egne
optegnelser inneholdt Asbjørnsens, J. Moes og flere andres
samlinger. Hertil er senere kommet de aller fleste eldre
samleres optegnelser (f. eks. Landstads, Bugges, J. Skars,
Ross’ og Seippels). Samlingen har også ved
nyinnsamling vært i stadig vekst. Dens opgave er dels å organisere
innsamlingsarbeidet, dels å ordne og katalogisere det som
er samlet. Utgivelsen av folkeminner skjer gjennem
Norsk folkeminnelag (stiftet 1920) som samarbeider
med folkeminnesamlingen. Bestyrer er professor K.
Liestøl. Hittil (1930) utkommet en rekke samlinger av Ivar
Aasen, Storåker, S. Nergaard, E. Langset, P. Lunde,
M. Moe, Landstad, T. Bergstøl, Mauland, A. Røstad, K.
Strompdal, K. Flatin.
Norsk folkemuseum. En rekke interessante gamle
bygninger er gjenreist på museet i de senere år, således i
«Gamlebyen» Toldbodgaten 14, «Kanten 3 b»
(Hammersborg) og Finansdepartementets gamle gård (hvor Norsk
sjøfartsmuseum har fått sitt lokale), samt Hans Nielsen
Hauges fengsel fra Oslo og Barthegården fra Kragerø,
for øvrig Stiklestad prestegård, stuebygningen på
Lille-Løken i Trøgstad o. fl. Der er holdt en rekke
utstillinger (av drammensfajanse, østnorsk portrettkunst i
17. årh., gammelt dekketøi o. s. v.). Ennu ligger ca. 30
store og små bygninger uopsatt, likesom gjenstandenes
mengde er vokset så samlingene faktisk er sprengt. Av
hensyn til museets pedagogiske opgave er der i 1930
ansatt en lektor som dels skal utføre, dels lede
undervisningen ved omvisninger, kursus for lærere o. s. v.
Av publikasjoner kan nevnes boken om «Vest-Agder»
1925 og 1927 i serien «Norske bygder».
Norsk forening for socialt arbeid. Foreningen
utgir med statsbidrag tidsskriftet «Socialt arbeid.» Med-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
