- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : Supplementsbind /
689-690

(1920-1932)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Not ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

689

Not-Nurmi

690

hvalmengder, og allerede næste sesong blev der i denne
havstrekning fanget hval til en verdi av omkring 27 mill.
kr. Der blev foretatt oplodningsarbeider og zoologiske
undersøkelser. Efter at «Norvegia» hadde vært ved
Bouvetøya, hvor man opdaget en ukjent pelsselstamme, og
skibet var gått i oplag på Syd-Georgia sluttet professor
O. Holtedahl og dr. phil. Ola Olstad sig til Mosby og
Rustad. Ekspedisjonen 1928—29 blev ledet av kaptein
Nils Larsen. Zoologen dr. Olstad deltok i denne
ekspedisjon. Fartøiet hadde ligget vinteren over i Grytviken på
Syd-Georgia og besøkte dette år området fra Bouvetøya
vestover til ca. 140 ° v. 1. Peter l.s øy blev tatt i
besiddelse den 2. febr. 1929. På Bouvetøya var husene fra
året forut nedblåst, og bygning av den påtenkte
radiostasjon måtte opgis. Man ledte forgjeves efter
Thomp-sonøen, som ikke eksisterer. Ekspedisjonen 1929—30
blev ledet av kaptein Hjalmar Riiser Larsen. Skibets
fører var kaptein Nils Larsen. Flyveren kaptein Finn
Liitzow-Holm deltok i ekspedisjonen. Man besøkte
strekningen fra Syd-Georgia på ca. 37 ° v. 1. til Dronning
Mauds land og havet på ca. 56 ° ø. 1. Dronning Mauds
land og Kronprinsesse Marthas land blev opdaget på
denne tur. Ekspedisjonen 1930—31 blev ledet av major
Gunnar Isachsen, senere av kaptein Hj. Riiser-Larsen.
Kaptein Nils Larsen førte skibet under hele
ekspedisjonen og cand. real. J. K. Egvin var deltager. Man
foretok omseiling av hele sydpolarområdet og konstaterte
at Trulsklippen, Nimrodøene og Doughertyøen ikke
eksisterer. Den 9. febr. 1931 støtte konsul Lars Christensen
med kokeriet «Thorshavn» på 68° s. b. og 33° ø. 1. til
«Norvegia». Efter at Isachsen hadde forlatt «Norvegia»
og Riiser Larsen hadde overtatt ledelsen, foretok han,
med Nils Larsen som observatør, en flyvning hvorved
Prinsesse Ragnhilds land blev opdaget. Efter denne 4.
ekspedisjon vendte «Norvegia» tilbake til Norge. [Litt:
Bjarne Aagaard, «Fangst og forskning i Sydishavet» (3
bd., Oslo 1930—32).]

Not. Av nøter var der i 1928 følgende:

Kilenøter for laks..............8615

Snurpenøter for sild............. 414

__»_ » brisling........... 229

—»— > sei.............. 189

—» makrell........... 122

—»— » lodde............ 52

Stengenøter for sild............. 3 081

__»_. » brisling........... 2202

—» sei o. a. fisk......... 2 046

—»— » makrell...........1111

Brislingtrengder og låsnøter.......... 2 525

Synkenøter for sei..............1 287

lalt 21 873

Notodden, kjøpstad i Telemark fylke, 6190 innb.
De faste eiendommers skatteverdi var i 1929 33 533 000 kr.
Antatt formue 22 952 000 kr., antatt inntekt 6 576 000 kr.

Novakovitsj, Stojan, serb. statsmann, død 1915.

Novgorod, Russland. 1. Guvernementet blev i 1927
(det utgjorde da 52 056 km.^ med 1 050 000 innb.)
innlemmet i Leningradregionen som distriktene N. og
Boro-viki. Det nuværende distrikt N. utgjør 30 900 km.^ og
har 661 000 innb. — 2. Distriktshovedstaden N. har
31 000 innb.

* Novi Sad, Jugoslavia, hovedstad (tysk kalt Neusatz),
i distrikt av samme navn i Donau-banatet (i tidligere
ung. komitat Bacs-Bodrog), ved Donau, ved Frans
Josef-kanalens inngang i dens venstre bredd, like overfor
Peterwardein («Petrovaradein») 63 000 innb. (1929). Fra
1864 midtpunkt for serb. litteratur (foreningen «Matica
szrbszka»).

Novorossisk, by i ’den ’nordkaukasiske region, di-

strikt Sortehavet, har 68 000 innb. Under borgerkrigen
blev den russ. flåte senket i N.-bukten 18. juli 1918.

* Novo-Sibirsk (før Novo-Nikolajevsk), Sovjetrussland,.
hovedstad i Sibirlandet, på høire bredd av Ob og ved
den transsibiriske jernbane, 120 700 innb. (1926). N.-S.
opstod ved bygningen av broen over Ob for jernbanen i
1893, fikk først navnet Alexandrovsk, snart efter
NOvo-Nikolajevsk, fra 1926 sitt nuværende navn.

Novotsjerkask, Sovjetrussland, by i Nordkaukasia,.
Dondistriktet, har 57 000 innb.. N. var i 1917—20
hovedstaden i den da bestående Don-fristat.

* Nullskatteyder kalles en skatteyder som har fått 0 i
inntektskatt. Dette kan fremkomme ved at
fradragspostene overstiger selve bruttoinntekten. Hyppigst vil
det være tilfelle når der er opstått tap i næring,
sjeldnere ved at utgiftene til inntektens erhvervelse er
større-enn bruttoinntekten. N.-forholdet har ofte vakt stor
forargelse, især når vedkommende er en skatteyder med
stor formue og stort forbruk. Man har derfor fått en
bestemmelse om at når n.s personlige forbruk står i
misforhold til den opgitte inntekt, kan han pålegges å
gjøre rede for hvorledes forbruket er dekket (lov av 6.
juni 1930 nr. 23 og 24).

Numedal og Sandsvær sorenskriveri (Lågendalen),

4 613.57 km.2 med 13 062 innb. Gjennem Numedal fra
Kongsberg til Rødberg (Noreanlegget) jernbane. Mellem.
Kongsberg og Larvik (Sandsvær) statsdrevet
automobilrute.

* Nurmi, Paavo Johannes (1897—), finsk
idrettsmann, spesialist på fri-idrettens lange løp, fra 1 500 m.
og opover. N. er innen idretten en eiendommelig
skikkelse som i idrettsdyrkelsen har sett sitt livs mål, og.
som helt fra 12-års alderen systematisk har satt sig som
opgave å sette verdensrekorder. Blandt idrettsmenn hele
verden over er han kjent både for den helt videnskapelig
gjennemførte måte som han forbereder sig på til
idrettskonkurransene, og for de resultater han på denne måte
har opnådd. Han
driver idrett helt
maskinmessig,
løper næsten alltid
med en klokke i
hånden for å
kontrollere om den
på forhånd
nøiak-tig utregnede fart
holdes. Men N. er
ubestridt den
største idrettsbega-velse som
nogen-sinne har levet.
Han er (1931)
innehaver av følgende
verdensrekorder :
3 000 m. 8.20.4;

5 000 m. 14 28.2;
10 000 m. 30.06.2;
15 000 m. 46.49.5;
20000 m. 1.04.38.4;
en times løp 19 210

m.; to engelske mil 8.59.6. De fleste av de tidligere
verdensrekorder har han forbedret adskillige ganger. Hans.
personlige rekorder er for øvrig 1 500 m. 3.52.6; 1 609 m.
(en engelsk mil) 4.10.4; 3 engelske mil 14.07.4; 4
engelske mil 19.15.5; 5 engelske mil 24.06.1; 6 engelske
mil 29.07.1; 10 engelske mil 50.15. Blandt den lange
rekke internasjonale seire som N. har vunnet, kan
nevnes hans olympiske mesterskaper i Antwerpen
1920, 10 000 m. 31.45.8 og terrengløp 27.15 (nr. 2 på
5 000 m.); Paris 1924, 1 500 m. 3.53.6 (olympisk rekord).

Paavo Nurmi.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:40:36 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-sup/0355.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free