Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Olsen ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
703
Opdal—Ophavsrett
704
dolL, sølv 4v-2 mill. doll., nikkel, kobber etc., til en
samlet verdi av II6V2 mill. doll. Stor industri, i 1928
-omtrent 9 900 fabrikker med 321 000 arbeidere og en
produksjonsverdi av næsten 2 milliarder doll.
Opdal, herred i Buskerud fylke, 1 377 innb. (1930);
0.7 pr. km.2 Antatt formue 1929 5 089 000 kr., antatt
inntekt 817 000 kr. Jan. 1932 omdøpt til Ulvdal.
Opdal, herred i Sør-Trøndelag fylke, 4 372 innb. (1930);
1.8 pr. km.^ Fortsettelsesskole. Husflidsskole.
Ung’domsskole. Antatt formue 1929 12 164 000 kr., antatt
inntekt 2 286 000 kr.
Opfriskning. Angående dette rettsmiddels formål
og anvendelse, se Uteblivelsesdomme under
hovedtitelen Civil proces (bd. II og suppl.bd.).
* Ophavsrett er ifølge den norske lov om åndsverker
•av 6. juni 1930 den nye betegnelse for den enerett som
0 p h a v s m a n n e n til et åndsverk har til å råde over
sitt verk ved å mangfoldiggjøre det i hvilken som helst
skikkelse, og på hvilken som helst måte gjøre det
til-,gjengelig for offentligheten. Den nye lov, som ophever
de tidligere gjeldende lover om forfatterrett og
kunstner-rett, inneholder i flere punkter vesentlige forandringer
på dette rettsområde. Uten vern efter loven er nu som
før lover, administrative kunngjørelser, dommer og andre
offentlige aktstykker, skriftlige og muntlige forhandlinger
1 konstitusjonelle, kommunale, kirkelige eller andre
offentlige representative forsamlinger, i rettene samt ved
•offentlige, politiske og lignende forhandlingsmøter. Uten
vern er også dagsnytt og andre journalistiske
meddelelser i aviser, tidsskrifter og radio. Dog er utenlandske
telegrammer og radiomeddelelser i de første 16 timer
efter sin offentliggjørelse i Norge beskyttet mot
et’tertrykk og enhver offentlig meddelelse. — Fotografikunsten
•er beskyttet ved en egen lov av 11. mai 1909. (Se
Fotografi). — For øvrig beskytter loven alle
åndsverker, hvorved forståes enhver frembringelse på det
litterære, videnskapelige eller kunstneriske område. Det
mest fremtredende ved den nye lov er dens
enhetsbe-handling av ophavsrettsbeskyttelsen, idet man har villet
^i uttrykk for den grunnleggende sannhet at original,
nyskapende åndsvirksomhet, enten den gir sig til kjenne
på det litterære, videnskapelige eller kunstneriske
område, frembyr visse identiske trekk som gjør det
berettiget å underkaste den felles rettsregler. Ved siden
av således å fastslå åndsvirksomhetens identitet, uansett
hvilke utslag den gir sig, bygger den nye lov på to
grunnprinsipper som går som en rød tråd gjennem de
fleste av dens bestemmelser: 1. Ophavsmannen bør ha
all den rådighet over sitt verk, som ikke av tvingende
samfundsmessige grunner må unddras ham. 2. O. er
av sammensatt natur, idet den har både en
økonomisk side og en side hvor ophavsmannens
personlige og kunstneriske interesser er fremherskende, den
såkalte «moralske» side av o. Disse to prinsipper har
den nye lov befestet og utvidet anvendelsen av. Idet
loven fastslår prinsippet om ophavsmannens enerett
til på hvilken som helst måte å råde over sitt verk,
vil så vel gamle som nye former for
mangfoldiggjørelse og offentlig fremførelse falle inn under
ophavsmannens enerett, medmindre positive bestemmelser
hjemler undtagelser. Sådanne undtagelser er fastsatt i
loven i en rekke tilfelle hvor man mener at
samfundsmessige hensyn krever det. Således er citatretten fri.
I bøker bestemt til skole- eller kirkebruk er det tillatt
å innta enkelte mindre stykker eller avsnitt av litterære
verker og musikkverker samt å gjengi kunstverker til
forklaring av teksten og i forbindelse med denne. Vilkår
for denne adgang er dog at det er gått 10 år siden verket
første gang kom ut, eller for kunstverkers vedkommende
blev offentlig utstillet. Ophavsmannen har dessuten krav
på en rimelig godtgjørelse. Som ledsagende tekst til
noter og på konsertprogram er det tillatt å gjengi
enkelte tidligere utgitte dikt, når de gjengis uforandret.
Likeledes kan slike dikt fremføres offentlig sammen med
musikken, men tekstforfatteren har i så fall krav på
honorar. Disse bestemmelser gjelder ikke
grammofonoptagelse. Med hensyn til offentlig fremførelse iøvrig
likestilles litterære verker og musikkverker, idet
hovedregelen er at offentlig fremførelse av sådanne verker
ikke må skje uten ophavsmannens samtykke, medmindre
tilhørerne har adgang til den uten betaling og
fremførelsen heller ikke indirekte skjer i erhvervsøiemed.
Til fordel for sanger- eller musikkstevner,
ungdoms-stevner eller andre folkefester som ikke arrangeres i
sådant øiemed, er der likeledes gjort undtagelse. Videre
er der gjort et brudd på lovens hovedregel til fordel for
offentliggjørelse gjennem kringkasting, idet
Kirkedepartementet, når et år er gått siden et verk kom ut,
kan gi tillatelse til sådan offentliggjørelse, dersom
ophavsmannen og vedkommende kringkastingselskap ikke
blir enige herom. Departementet fastsetter i så tilfelle
også det honorar ophavsmannen har krav på. Pressens
lånerett, d. v. s. adgangen for en avis (eller et tidsskrift)
til å benytte stoff fra en annen, er på den ene side blitt
innskrenket til kun å gjelde artikler om «dagens
økonomiske, politiske eller religiøse spørsmål», hvis
ettertrykk ikke er uttrykkelig forbudt. På den annen side er
låneretten utvidet til å gjelde «dagsnytt og andre
journalistiske meddelelser», selv om ettertrykk er forbudt, idet den
slags avisstoff ikke er beskyttet av loven. Endelig er
der gjort undtagelse for avbildning av kunstverker som
befinner sig i offentlige samlinger, forsåvidt disses kataloger
angår, samt for åndsverker (byggverker og kunstverker)
ved offentlig plass eller vei, samt for offentlig utlån og
utleie eller offentlig utstilling av et eksemplar av et
åndsverk. Med hensyn til lovens annet grunnprinsipp,
beskyttelsen av ophavsmannens rent personlige eller
kunstneriske interesser, gjelder som hovedbestemmelse at
er-hververen av en ophavsmanns rett er uberettiget til uten
hans samtykke å offentliggjøre verket i endret skikkelse.
Selv om slikt samtykke er gitt har ophavsmannen, hvis
hans personlige eller kunstneriske interesser vesentlig
krenkes, rett til å forlange at verket enten ikke
offentliggjøres under hans navn, eller at det angis på
fyldest-gjørende måte at de foretatte endringer ikke skriver sig
fra ham. Denne adgang kan ophavsmannen ikke
fraskrive sig. Heller ikke kan han gi avkall på sin rett
til å kreve at hans navn blir angitt på vanlig måte
når de verker han har skapt, forelegges offentligheten.
Ved siden av denne prinsipielle hevdelse av
ophavsmannens personlige interesser fastslår loven rett og plikt
for det offentlige til efter ophavsmannens død å påse at
hans verker ikke offentliggjøres i vesentlig forandret
skikkelse, medmindre det tydelig tilkjennegis at
endringen ikke skriver sig fra ophavsmannen, likesom det
offentlige når vernetiden for et åndsverk er forbi, skal
påse at det ikke offentliggjøres i endret skikkelse, hvis
det under hensyntagen til verkets betydning og de
foretatte endringers art må befryktes at almindelige
kulturinteresser vilde ta skade derved. Endelig har loven ved
innskrenkninger i kreditorenes dekningsadgang tatt sterke
hensyn til ophavsmannens kunstneriske eller personlige
interesser. Med hensyn til hvem der skal betraktes
som ophavsmann, hvadenten verket er tilblitt ved en
enkelts arbeide eller ved samarbeide, innfører loven
ingen nye regler. Heller ikke innfører loven noget nytt
med hensyn til den tidligere gjeldende frie adgang for
enhver til å offentliggjøre verker hvis vernetid er utløpet.
Vernetiden er fremdeles den samme som før, nemlig 50
år efter utløpet av ophavsmannens dødsår, idet dog den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
