Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Petrograd ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
731
Ping-pong—Platou
732
Hans siste slvuespill er «A private room» (1928). [Litt.:
H. Hamilton Fyfe, «A. W. P.» (1902).]
* Ping-pong, bord-tennis, spilles på dertil innrettede
bordplater med celluloid-baller som slåes med
racket-formede treplater, eventuelt trukket med riflet gummi,
sandpapir el. lign. Reglene er lagt meget nær
tennisspillets regler, med de tillempninger som miniatyrformatet
tilsier; bordet er således ikke opmerket som en
tennisbane og man har bare én ball i serven. Det er heller
ikke tillatt å slå til ballen før den har vært nær bordet.
Pointsregningen er enten som i tennis, eller man regner
hver vunnet ball som 1 point og spiller til en av partene
kommer til 21. P. har vært kjent tidligere, men blev
særlig populært i årene efter krigen.
* Pinion /pi’njen], er egentlig det eng. ord for et
konisk tannhjul, men anvendes i automobilsproget
populært kun om det spesielle koniske tannhjul som
overfører kraften fra kardanakslen til differensialens store
tannhjul. Ofte uttalt pinjå’q.
* Pinsevenner kalles en religiøs retning som har fått
ikke så få tilhengere flere steder i Norge. Bevegelsen er
kommet hit fra Amerika, hvor tungetalen begynte i 1901 i
Kansas. P. har fått flest tilhengere innen baptistiske—
metodistiske kretser. Bevegelsens mest fremtredende mann
i Norge er pastor T. B. Barratt. Det mest eiendommelige
ved p. er tungetalen [s. d.), som p. anser som tegn på
åndens utgydelse. [Litt.: Neiendam, «Frikirker og sekter».]
Piotrkov (Petrikau, Petrokov), Polen. 1.
Arrondissement i voivodinet Lodz, 2 088 km.’^ 197 300 innb. 2.
Arrondissementshovedstaden P., 41 000 innb. (1921), hvorav
tjerdedelen jøder.
* Pirandello, Lui gi (1867—), ital. forf., f. i Girgenti.
Virket efter endt
studie-^.fÆ tid som lærer og kritiker,
senere skjønnlitterær forf.
med en rekke noveller,
romaner og skuespill. Av
hans kritiske arbeider
kan nevnes samlingen
«L’umorismo» (1908), av
hans romaner «Il fu
Mat-tia Pascal» (1904, d. overs.
1926). Mest kjent er han
dog som dramatisk forf.,
hvor hans form har vakt
opsikt og skapt skole, og
flere av hans skuespill
har vært opført i andre
land. De mest kjente er
«Seks personer søker en
forfatter»,
«Anstendighetens vellyst», «For å
skjule sin nakenhet»,
«Henrik IV» og «Alle
har rett». [Litt.: F. Pasini, «L. P.» (Trieste 1927).]
Pirenne, Henri, belg. historiker, har vært en av
lederne for det arbeide for gjenoptagelse av historikernes
internasjonale samarbeide efter Verdenskrigen, som bl. a.
er resultert i nedsettelse av den internasjonale komité for
de historiske videnskaper og avholdelsen av den
internasjonale historikerkongress i Oslo 928, hvis vicepresident
P. var. P. fullendte 1926 «Histoire de Belgique»; har
dessuten bl. a. skrevet «Les villes du møyen åge» (1927).
* Pisca’tor, Elrwin (1893—), t. teaterleder av jødisk ætt.
P. som tidlig sluttet sig til det kommunistiske parti, er
sterkt påvirket av moderne russ. teater, og vakte 1926
betydelig opsikt ved sin iscenesettelse av Schiilers
«Røverne» på Staatliches Scliauspielhaus i Berlin. Senere har
han fremført en rekke krigs- og revolusjonsdramaer.
Pittsburg, by i U. S. A., Pennsylvania, 699 817 innb.
I»f
Lulgi Pirandello.
Fot. Danesi, Rom.
Pius XI.
(1930). Veldig fabrikk- og grubeby, største jern- og
stålby i unionen med i 1926 en produksjonsverdi av
jern- og stålvarer på over 1.25 milliard dolL; b^^en
leverer 25 7o av alt stål i landet, 10 7o av skinner,
47 av rør etc.
Pius XI. Som pave har P. støttet fredsbevegelsen
og ført en meglende
politikk; med en del av de
nydannede katolske
republikker har han
sluttet konkordater, men av
størst betydning har dog
vært den overenskomst,
med Italia, som han med
støtte av
kardinalstatssekretæren Gasparri
gjen-nem førte febr. 1929, og
hvorved en pavestat gj
en-oprettedes, og pavestolen
trådte i vennskapelig
forbindelse med kongeriket
Italia.
* Plaidere fplæde’rd]
(fr.), muntlig å forsvare
en sak for retten, å tale
ivrig for en sak, særlig når
den vekker motstand.
* Plantekultur
betegner d^^rkning av planter. Alle planter som er
gjenstand for pleie kalles kulturplanter, og de skrevne
angivelser for deres behandling kalles kulturanvisninger.
Plantedyrkningen er en meget gammel gren av
verdenskulturen og den første som fikk navnet kultur. Det
latinske navn cultiira blev fra først av benyttet på
akerdyrkning, senere er det overført på
menneskeåndens foredlende arbeide på omgivelsene. P. må
antas å ha begynt med korndyrkningen på de steder
hvor kornsortene vokste vilt. Nogen mener at
gravplassene, hvorpå de eldste folkeslag ofret til de
avdøde eller gudene bl. a. ved å så korn på dem, var
de første kornåkrer, og at korndyrkningen har spredt
sig fra disse. I akerbruket er plantene gjenstand for
en summarisk behandling (massekultur), i havebruket
derimot er de for det meste underkastet en individuell
pleie. Havebruket beregnes derfor som planteavlens
toppunkt. Om enn havebruket er det siste ledd i
land-bruksutviklingen, har det dog virket kulturfremmende
på de eldre landbruksgrener. Det har bl. a. lært
akerbruket å dyrke poteter, kålrot m. m., og skogbruket å
anlegge planteskoler.
* Plass (ved totalisatorspill). Å spille «på p.» vil si
å sette penger på at det eller den man spiller på, skal
opnå en av de plaseringer som berettiger til premie
(nr. 1, 2 eller 3, enkelte ganger også flere). Den annen
spillemåte ved totalisator er å spille «på vinner», d. v. s.
på opnåelse utelukkende av førsteplassen.
"’Platou, Carl Nicolai Stoud (1885—), n. jurist,
cand. jur. 1908, sekretær i Justisdepartementet 1911,
byråchef 1916, statsrevisor og fast formann for
statsrevisjonen 1925, ekspedisjonschef i Justisdepartementets
almindelige avdeling 1926. P. har skrevet en del
artikler om administrative spørsmål i forskjellige
tidsskrifter. Redaktør og delvis forfatter av «Norsk
statsborgerbok». Medlem av tjenestemannslovkommisjonen
og av statens forenklings- og sparekomité. Formann i
det Nordiske administrative forbunds norske styre. I
en årrekke medlem av Aker herredsstyre.
Platou, Johan Michael Stoud, n. skolemann,
tok avskjed som skoleinspektør 1929. En ny samling
«Tidens tanker» utkom 1924.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
