Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Råde ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
751
Råde—Rådhus
R.
Råde^ herred i Østfold fylke, 3 122 innb. (1930); 25.6
pr. km.^ Impregneringsanstalt. Treullfabrikk. Antatt
formue 1929 10 531 000 kr., antatt inntekt 2 135 000 kr.
Rådet for anvendt videnskap. Professor S. Sæland
var R. f. a. v.s formann til 1924, da foretagendet gikk inn.
Rådhus. De første egentlige r. møter man i 2.
halvdel av 12. årh. omtrent samtidig med at byene i
middelalderen fikk ringmurer, hvorved innbyggerne blev
borgere. Med utgangspunkt i det germanske énrumshus
blev den monumentale forsamlingssal det konstituerende
element i r.s bygningstype. Under salen lå der gjerne
en nedre, kjellerlignende etasje hvor der ofte foregikk
torvhandel, hvor byens vekt hadde sin plass etc.,
likesom den ikke sjelden hadde åpne bueganger.
Efterhånden som administrasjonen vokste, føiedes nye rum til
så bygningens omfang vokste og til dels fikk
kompleks-aktig karakter. De middelalderlige r. finnes fortrinsvis
i Italia, Nederland og Tyskland hvor byene tidligst og
mest avgjørende fikk selvstendighet og makt. På grunn
av de blodige partistridigheter skulde de italienske r.
ikke minst tjene som faste tilholdssteder for byens
myndigheter og fikk derfor festningsaktig karakter med
massive bruddstenmurer, tindekranser og tårn (r. i Perugia
1279—98, r. i Siena 1289—1305, se pl. sp. 753, Palazzo
Vecchio i Firenze 1299—1301, se bd. III, sp. 900, o. fl.).
De nederlandske og til dels nordfranske r. var
gjennem-gående mer høireiste, med steile tak og ofte høie tårn,
likesom de pleide å være overdådig utsmykket med
mas-verk, fialer, arker, statuer, baldakiner o. s. v. (r. i Brugge,
påbegynt 1376, i Brussel, påbegynt 1402, se bd. II, sp. 315,
i Louvain 1448—68 med Mathieu de Layens som arki
tekt, se pl. sp. 753, i Arras o. fl. steder). De nordtyske
r. utmerker sig særlig ved bygningsmassenes maleriske
gruppering, som ikke minst skyldes gjentagne på- og
ombygninger (r. i Braunschweig, Liibeck, Stralsund o. fl.
steder); i deres kjellere var der gjerne utskjenkning av
vin. Av renessansetidens r. kan man spesielt merke sig
flere av Nederlandenes og Nordtysklands i den for disse
distrikter særegne av sengotikken påvirkede stil
(Ant-vs^erpens r. bygget av Gornelis Floris 1561—65, Leidens av
Lievens de Key, ferdig 1597, Emdens av Laurens von
Steenwinkel 1574—76, Bremens ombygget av Liider
von Bentheim 1612, o. fl., se bd. II, sp. 231), en rekke
av italiensk arkitektur påvirkede r. i Sydtyskland (r. i
Nurnberg, bygget 1613—19 av Jakob Wolf, Augsburgs r.
1615—20 av Elias Holl, se sp. 753, o. fl.) og adskillige
franske (f. eks. La Rochelles fra 1587- 1607). Under
barokken blev der bygget staselige r. bl. a. i Frankrike
(i Aries, Rennes o. a. steder) og i den av Palladio
inspirerte klassisistiske stil, r. i Amsterdam (nu kgl. slott)
av J. van Kampen 1648—55, se sp. 753, Mansion House i
London av George Dance 1739—53, se sp. 753, r. i
Potsdam av Johan Boumann d. e. 1753 etc. I 19. årh.s
begynnelse reistes r. i den klassiske empirestil, f. eks.
Kbh.s råd- og domhus efter tegning av C. F. Hansen 1805 —
57 (se bd. II, sp. 432), Karlsruhes av Friedrich
Wein-brenner 1821, se sp. 753, mens andre stilarter kom til
anvendelse senere, således gotikk i Wiens r. bygget efter
tegning av Friedrich Schmidt 1872—83 (se bd. IX, sp. 1369).
De moderne r. har til dels betydelige dimensjoner, f. eks.
Chicagos (se bd. II, sp. 666), Kbh.s (opført efter tegning av
Martin Nyrop 1892—1901, se bd. VI, sp. 145) og Sthm.s
(opført av Ragnar Ostberg 1911— 23), se sp. 753. I Norge skulde
bylagtinget ifølge Magnus Lagabøters lov som på denne
måte organiserte byenes styre, holde sine møter i
gildeskålen; egentlige r. kjennes først fra begynnelsen av
14. årh. Oslo hadde i 1320-årene sitt i «Steinhuset» i
«Bjarnegaarden», efter branden 1352 i «Kyrningen» og
efter branden i 1567 i et stenhus som opførtes fra
grunnen av og inneholdt vinkjeller (noget som må ha tilhørt
r, iallfall siden 1346 da «stadens kjelder» fikk monopol
på all vintapning i Oslo); da byen flyttedes, opførtes av
borgermester Lauritz Hansen Christianias første r.,
(«Teknikken») ved det gamle torv (ferdig 1641). Efterhånden,
særlig efter eneveldets innflytelse, skrumpet byrådets,
makt inn; det kommunale styre lå hos borgermestere og
rådmenn som var embedsmenn og især forestod den
rettslige forvaltning; r. blev således til «rådstue». 1733
skjenket Kristian VI. byen den nuværende politistasjon
i Rådhusgaten, et i 1647 opført privathus, til r ; 184»
leiet magistrat og formannskap lokale i Dronningens
gate 11, siden i forskjellige private gårder; siden 1900
har bystyret holdt til i Frimurerlogens gamle bygning.
1915 reiste advokat Hieronymus Heyerdahl (s. d.) tanken
om opførelsen av et nytt r. og fikk satt igang en
innsamling av ca. 2 mill. kr. til formålet; 1916 avholdtes
idé-konkurranse om bygningen og reguleringen av Piperviken;
efter omkonkurranse blev opgaven overdradd til
arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson, se pl. nr. 7;
1931 blev grunnstenen lagt. — Til avløsning av det
middelalderlige r. på Breidealmenning fikk Bergen ca. 1560
ved kjøp eller i gave en stenbygning som Kristoffer
Valkendorf hadde bygget sig i byen; huset har senere
vært gjenstand for om- og påbygning. 1 Trondheim
innkjøptes 1652 rådmann Lars Bastianssøns stengård til
r.; denne lå på den gamle Olavskirkes plass og var
muligens opført av stener fra den; efter branden 1681
gjenreistes rådstuen på samme tomt 1702—06 av byggmester
Johan Christopher Hempel og ombyggedes 1870 efter
planer av arkitekt Ebbell. Av senere norske r. kan nevnes
Tønsbergs, som opførtes 1866 på den gamle Mariakirkes
grunn efter tegning av arkitekt Thrap-Meyer, Fredrikstads
byggedes 1868 av arkitekt Langlet og Drammens fra
1871 ved arkitekt Eckhoff. Mandal har tatt den gamle
skrivergård og Arendal det store Kallevigske palé i bruk
Oslo rådhus.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
