Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Rask-Ørsted fondet ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
761
Rask-Ørsted fondet—Ready
762
utvekslings-byrå; det samler all litteratur og bearbeider
denne og sørger for at interesserte får oplysninger m v.
1930 arrangerte det en internasjonal konferanse i Paris.
En kongress skal holdes i Amsterdam i juli 1932 hvor
den internasjonale r.s-komité i Paris har fremlagt et
vidløftig program. I Norge har Industriforbundet
oprettet et standardiseringskontor og et r.s-kontor. Det første
bringer i forslag forenklinger av masseartikler m. v., og
det siste bistår bedriftene ved gjennemførelse av r. — R.
er blitt heftig motarbeidet, hovedsakelig av den grunn at den
skulde kunne føre til arbeidsledighet, den overflødiggjør
funksjonærer og arbeidere. Dette er visstnok den første
praktiske følge av en gjennemført r.; men i det lange
løp vil den også skape beskjeftigelse, produksjon og
lede til økede arbeidslønninger. [Litteraturen er
uoverskuelig. Man beregner at der eksisterer ca. 20 000 bind
og 400 tidsskrifter på 17 forskjellige sprog, hvor man
regelmessig behandler r. Som hovedverker kan nevnes
V. Gottl-Ottlilienfeld, «Wirtsehaft und Technik»; W.
Som-bart, «Der moderne Kapitalismus», bd. III; Voigt,
«Tech-nische Oekonomik» (i «Wirtsehaft und Recht der
Gegen-wart», bd. II); Weyermann, «Die okonomische Eigenart
der modemen Technik»,]
* Rask-Ørsted fondet, Danmarks internasjonale
vi-denskapelige fond, blev oprettet 1919 av den danske
stat til støtte for dansk videnskap i forbindelse med
mellemfolkelig forskning. Fondet som har en kapital
på 5 mill. kr., disponeres av en komité hvis medlemmer
velges dels av riksdagen, dels av regjeringen og dels av
forskjellige videnskapelige institusjoner. Ideen til
fondets oprettelse blev fremsatt av professor Fredrik Stang
(s. d.) på det norske interparlamentariske møte i Oslo
1917; i Norge førte hans forslag til oprettelsen av
«Statens videnskabelige forskningsfond» (s. d.)
Rasmussen, Knud Johan Victor, d. arktisk
forsker, foretok 1921—24 den såkalte 5.
Thule-ekspedi-sjon for å studere eskimoene fra Hudson Bay til
Bering-stredet. Han har i de senere år skrevet bl a. «Fra
Grønland til Stillehavet», skildring av den 5.
Thule-ekspe-disjon (1925), «Festens gave» (1929), «Intellectual culture
of the Iglulik eskimos» (1929). R. har i de siste år
besøkt den sydlige del av Østgrønland for å undersøke det
forholdsvis ukjente land der.
Rasmussen» Lars, n. ingeniør, tok 1924 avskjed som
generaldirektør for statsbanene; siden 1929 disponent for
Bergens kringkastingselskap. Han var i senere år ved flere
leiligheter meglingsmann ved arbeidstvister. Død 1932.
Rasmussen, Laurits Emil, d. forf. R.s
romanserie med emne fra polske tilstander er fortsatt i «Paa
flygtende fod» (1923), «Mens stormene gaar» (1924), «Den
hvide ørn» (1926). Andre romaner er «For Guds ansigt»
(1927), «Madonna fra Positano» (1928), «Dødens
aar-hundrede. Roman fra det moderne Frankrig» (1930),
m. fl.
Rasmussen, Rasmus, n. skuespiller, har i de senere
år ikke vært fast ansatt, men har optrådt forskjellige
steder både som skuespiller og folkevisesanger. R. ledet
i 1928 Bjørn Bjørnsons avskjedsturné rundt hele Norge
med «Geografi og kjærlighed», hvor Bjørnson spilte
Tygesen og R. professor Turman.
Rasmussen, Wilhelm, n. billedhugger. Av hans
senere arbeider kan nevnes Fredrik 11.s monument i
Fredrikstad (1917), Olav Trygvasonmonumentet i
Trondheim (1921) og løven foran Christiemonumentet i Bergen,
samt en rekke portrettbyster bl. a. av arkitekt Magnus
Poulsson (i Nasjonalgalleriet). R. seiret i konkurransen om
Eidsvolls-monumentet med utkast til en stor søile med
relieff-fremstillinger. Formann i Bildende kunstneres
styre siden 1924.
* Raudfjordbreen, Svalbard, 18 km. lang, 3 km. bred.
Fot. Wilse.
Wilhelm Uasmussen.
munner ut i Bessefjorden,
innerst i Raudfjorden,
nordvestlige del av
Vest-spitsbergen.
* Raudfjorden,
nuværende navn på Red
Bay, s. d.
Rauland, herred i
Telemark fylke, 1 174 innb.
(1930); 0.5pr.km.^ Antatt
formue 1929 4256000 kr.,
antatt inntekt 450 000 kr.
Raumabanen
(Domb-ås-Andalsnes) blev åpnet
for trafikk 29 novbr. 1924.
Kjøretiden med hurtigtog
mellem Dombås og
Åndalsnes er 3V2 time. 2 vakre
naturstenbroer, Jora bro
med ett spenn over elven
Jora straks vestenfor
Dombås og Kylling bro over Rauma, straks efter
Verma stasjon. Kylling bro har et midtspenn på 42 m.
og 2 mindre sidespenn; høiden over Rauma er 59 m.
Straks vest for Verma går linjen i en 1 340 m. lang
halvcirkelformet tunnel hvorved toget under 19 m. fall
svinger rundt fra vestlig til østlig retning. På
sydsiden av dalen, hvor linjen passerer Verma elv, har man
den 709 m. brede mektige Stavemsur, som har voldt
bet^^delige oprensknings- og sprengningsarbeider under
anlegget og senere for å sikre mot sne- og stensprang.
Efter banens åpning er ny holdeplass, Stuguflåten,
oprettet nær den gamle kjente skysstasjon av samme navn.
Fra Åndalsnes jernbanestasjon sidespor ned til kai ved
fjorden. Herfra hurtigruteforbindelse i korrespondanse
med togene til Molde og Ålesund. Foruten ved Stavem
har jernbanen vært truet av jord- og sneskred i
0verdalen mellem Bjorli og Verma stasjoner. Der gikk
således et mindre skred i sneløsningen 1924 og et stort i
1926.
"’Raynal [ræna’l], Paul (1885—), fr. dramatiker, viste
sig i sitt første skuespill, «Le maitre de son cæur» (1913),
som en begavet elev av Porto-Riche, og opnådde med et
annet, «Le tombeau sous l’Arc de Triomphe» (1924), å
vekke adskillig forargelse og så megen begeistring at
kritikken talte om en gjenfødelse av den klassiske
tragedie. Stykket måtte fjernes fra Comédie Fran^aises
repertoar, men har siden gått sin seiersgang gjennem
Europa. På Nationalteatret i Oslo kom det til opførelse
1925 med den svenske skuespiller Gosta Ekman som
gjest i hovedrollen. Det er rent klassisk bygget; selv de
tre enheter er gjennemført. Det stiller virkningsfullt
mot hverandre to mentaliteter, krigeren fra fronten som.
lever med døden for øiet, og de hjemmeværende som
fortsetter å leve hverdagslivet. [Litt.: Kjell Strømberg,
«Modem fransk litteratur» (Sthm. 1928)].’
Reading, England, 97 153 innb. (1931). Ny bro over
Themsen til Caversham. Universitetskollegiet (University
extension college) blev 1926 et selvstendig universitet med
4 fakulteter (letters, sciences, agriculture, horticulture)
i forening med Dairy institute.
* Reading [re’di^], Rufus Daniel Isaacs, Marki
av (1860—), eng. statsmann, kjøpmannssønn av jødisk
herkomst, sakfører, medlem av underhuset 1904—13 (liberal),
attorney general 1910, fra 1912 med sæte i kabinettet,
lord-chief-justice 1913, var under Verdenskrigen utsendt
i viktige sendelser til de Forente stater. 1921—26 var
han vicekonge i India og måtte kjempe med Gandhis
reisning.
* Ready [re’di] (eng.), ferdig, klar (til start).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
