Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Roan ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
777
Roan—Rogaland fylke
778
Utbygningen av R. er utført av A/S. Rjiikanfoss, og
kraftanleggene under ledelse av ingeniørene Olav Heggstad og
Gregussen-Vogter med direktør S. Kloumann som
over-byggeleder.
Roan^ herred i Sør-Trøndelag fylke, 1 996 innb. (1930);
5.6 pr. km.^ Tranbrenneri. 2 møllebruk. Utbyttet av
fiskeriene var i 1928 186 591 kr. Antatt formue 1929
2 016 000 kr., antatt inntekt 467 000 kr.
Roastbeef [ro^^sthVf] (eng.), oprinnelig alt stekt
oksekjøtt; nu oksestek som ikke er gjennemstekt.
* Robertson, Charles (1875—), n. forretningsmann
og politiker, f. i Hammerfest, utdannet ved handelsskole
i Tyskland, hvorefter han gikk inn i farens
kjøbmanns-og rederiforretning i Hammerfest, som han har ledet
siden 1901. Inntar en ledende plass innen Nordnorges
forretningsverden bl. a. som formann i Nordnorges
handelsstands fellesforening 1922—29 og i direksjonen for
Vestfinnmarkens D/S 1926—28 og senere i Finnmark
fylkesrederi. Medlem av b^^styret en rekke år. Ghef for
Handelsdepartementet i Lykkes regjering 1926—28.
Robespierre, Maxi milieu (1758—94), fr.
revolu-sjonsfører. Under innflytelse av den franske historiker
Albert Mathiez (s. d., suppl.bd.) er man i den senere tid
ført til en omvurdering av R. og hans virksomhet. Som
elev av Rousseau representerer R. de konsekvente
demokratiske idéer, hvis sociale grunnlag er «småborgerskapet»
— de fattige intellektuelle, håndverkerne og de fattige
bønder. R. hevder radikale demokratiske s^msmåter allerede i
den konstituerende forsamling (1789—91). R.s
ytterliggående standpunkter forhindrer imidlertid ikke at hans
veltalenhet og ubestikkelighet allerede nu skaffer ham stor
anseelse. R.s konflikt med Gironden (s. d.) skyldes
oprinnelig striden om Girondens krigspolitikk vinteren
1792. R. advarte mot en lettsindig krig og forutså at
den under hoffets ledelse enten vilde føre til nederlag
eller til militærdiktatur. Begivenhetene gav ham rett,
og sommeren 1792 spiller han en ledende rolle under
forberedelsen av stormen på Tuileriene (s. d.) og det
endelige opgjør med kongemakten. I nasjonalkonventet
(s. d.) blir R. leder for Berget og i juli 1793 trer han
inn i den store velferdskomité (se Franske
revolu-s j o n). Han blir Frankrikes ledende statsmann under
revolusjonens vanskeligste tid. Våren 1794 utbryter der
en bitter fraksjonsstrid mellem Bergets førere, som ender
med R.s seier. Hébert som vilde skjerpe terroren og
representerte en ytterliggående krigspolitikk, og Danton
som representerte de «nye rike» som vilde avvikle
terroren og slutte fred før seiren var vunnet, blir begge
sendt på skafottet. R. vilde grunnlegge en demokratisk
republikk, grunnlagt på selvstendige bønder og frie
håndverkere. Derfor fikk han i mars 1794 vedtatt en
lov som overlot de mistenktes jord til fattige patrioter.
Bursjoasiet og middelstanden, som var ledende i
nasjonalkonventet og de fleste øvrige politiske organer, vek
imidlertid tilbake for denne radikale politikk. De hadde
utelukkende støttet R. for å beseire revolusjonens fiender,
og vendte sig nu mot ham. Under ledelse av en gruppe
konventsmedlemmer som hadde beriket sig under
revolusjonen og som fryktet R. (Tallien, Fouché, s. d.)
blev der dannet en sammensvergelse. 9. thermidor kom
R. i mindretall i nasjonalkonventet, og efter at
kommunestyret i Paris hadde gjort et mislykket forsøk på
å organisere en opstand, blev R. henrettet 10.
thermidor (28. juli 1794) sammen med over 100 av sine
tilhengere. — R. var i besiddelse av en ubestikkelig
hederlighet og en hensynsløs viljekraft. Han forente en
urokkelig og fanatisk tro på revolusjonens idéer med en
utpreget sans for politiske realiteter. Hans moralske
autoritet blandt de revolusjonære blev efterhånden næsten
ubegrenset. Han var ikke grusom, og hans nærmeste
og hans venner omfattet ham med en ubegrenset
hengivenhet. Men krigens og borgerkrigens utvikling førte
til at han, likesom alle hans samtidige, mistet sin
op-rinnelige respekt for menneskeliv. I den siste tid gjorde
den personlige isolasjon, overarbeidet og striden med de
gamle medarbeidere ham stadig mer mistenksom. I
denne tid møter man også en halvt religiøst farvet
melankoli som tidligere hadde vært ham frenimed. [Litt.:
Albert Mathiez, forskjellige bøker, særlig «F^tudes
robes-pierristes I—II» (1918) og «Autour de R.» (1920).)
^Rohinson [rå’bins^n], Edwin Arlington (1869—),
amer. dikter, studerte ved Harvard. Hans første
diktsamlinger vakte liten opmerksomhet, «The torrent and
the night before» (1896), «The children of the night»
(1897), «Captain Craig» (1902); et større publikum fikk
han da president Roosevelt i «The Outlook» 1905 skrev
en rosende artikkel om hans diktning; han ansees nu
for å være en av de betydeligere amerikanske lyrikere.
Hans form er lett og sikker. Av hans senere
diktsamlinger kan nevnes «The town down the river» (1910),
«The man against the sky» (1916), «Dionysius in doubt»
(1925), «Sonnets 1889—1927» (1928), «The glory of the
nightingales» (1930). To utgaver av «Selected poems» er
utgitt 1931.
* Rockefeller foundation [rå^kdfeld faUndei’Sdn] er
en stiftelse oprettet av John D. Rockefeller sen. med en
kapital av 500 mill. doll. Den har 3 avdelinger, for
hygiene, utdannelse og agrikultur. Den arbeider
internasjonalt og yder bidrag til forskjellig virksomhet under
de tre formål. Deriblandt har den også skjenket
millioner til oprettelsen av hele institutter for vedkommende
arbeidsgren i mange land. Således er det norske Statens
institutt for folkehelsen, innvidd 1930, i sin helhet
skjenket av R. F.
Rode, Helge, d. forf. Av R.s senere dramatiske
produksjon må merkes et eventyrspill «Moderen» (1921),
skrevet i anledning av gjenforeningen med Sønderjylland.
En ny novellesamling med titelen «Den rejsende» kom
i 1929, og en ny diktsamling «Den vilde rose» 1931.
Efterat R. i boken «Krig og aand» (1917) hadde søkt
å klargjøre Verdenskrigens årsaker, har han senere i
en rekke essaysamlinger behandlet tidens åndelige og
religiøse problemer; i «Regenerationen i vort
aands-liv» (1923), «Pladsen med de grønne trær» (1924), «Det
store ja» (1926), «Den sjette dag» (1927) og «Det
sjæle-Ige gennembrud» (1928) gir han smukke uttrykk for sin
religiøse søken og sitt håp om en åndelig fornyelse.
* Rode, Leif Sundt (1885—) n. jurist, idrettsmann
og idrettsadministrator, cand. jur. 1908,
høiesterettsad-vokat 1916. Som aktiv roer deltager i de olympiske
leker i Sthm. 1912. Formann i Norges roforbund 1914
—18. President i Norges riksforbund for idrett 1918—19,
medlem av den departementale kommisjon som
forberedte den nye organisasjon «Norges landsforbund for
idrett». Formann i denne organisasjon fra 1925—30. Innen
studenterverdenen kjent ved en rekke studentersanger,
formann i studentersamfundet i Oslo 1912.
Rode, Ove, d. journalist og politiker, nedla 1927 sitt
folketingsmandat og overtok sammen med V. Koppel
redaksjonen av «Politiken».
Rogaland fylke, 9132.5 km.^ med 172 563 innb. (1930).
Folkemengden er siden 1920 steget med 6 140, herav
6 090 på bygdene og 50 på byene. Av arealet er 3 310
km.^ produktivt land. Skogarealet er 715 km.^ Dyrket
areal i 1929 405 km.^ Av korn avledes i 1929 178 000
tonn, vesentlig havre. Der var 2 705 000 sauer, 274 000
svin, 797 000 storfe og 128 000 hester, 588 000 høns.
Utbyttet av fiskeriene var i 1928 8 720 000 kr.
Utnyttbar vannkraft 848 000 kw., derav var i 1929 85 000
utbygget. Antatt formue 1929 224 300 000 kr., antatt inn-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
