Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sinding ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
827
Sixpence—Sjømannsfondet
828
Babylon» (1923), «Det stora varuhuset» (1926), «Jonas
odl draken» (1928). S. skildrer ofte skjærgårdstrakten
og naturen ved Sthm. (bl. a. i «Målarpirater» (1911)).
* Sixpence [si’kspensj, eng., eg. mynt = V2 shilling,
ca. 45 øre. Brukes også som betegnelse for skyggelue.
Sjaljapin^ Fe ed o r Ivanovitsj, russ. operasanger
Hovedroller er også Don Basilio (Bossinis «Barberen»)
og Leporello («Don Juan»). 1921—25 var S. ved
Metropolitan i New York; lever i Paris.
* Sjanghaie^ drikke sjøfolk fulle for ved list eller vold
å få hvervet skibsmannskap. Navn efter Shanghai, et
av de steder hvor dette uvesen særlig blev drevet.
Sjernarøy, herred i Rogaland fylke, 822 innb. (1930);
22.0 pr. km.^ Utbyttet av fiskeriene var i 1928 7 690 kr.
S. sparebank (før S. privatbank).
* Sju isfjella^ D e i, Svalbard, navn på syv breer som
ender i eller nær havet på kyststrekningen mellem Kapp
Mitra og Hamburgbukta.
Sjøfartskontoret er oprettet i henhold til en
bestemmelse (§3) i lov om statskontroll med skibes
sjødyktighet av 9. juni 1903. Dets opgave er å behandle
de anliggender som vedkommer den almindelige kon
troll med skib og de forhold som betinger deres
sjødyktighet og som nevnte lov henlegger til det departement
som kongen bestemmer. Oprinnelig var kontoret, som
trådte i virksomhet 11. novbr. 1903, et kontor (avdeling)
i det daværende departement for utenrikske saker, handel,
sjøfart og industri. Efter i 1913 å være stillet utenfor
departementet som et eget fagkontor (direktorat) som
vesentlig befattet sig med de forhold som omhandles i
ovennevnte lov (sjødyktighetsloven) blev S. i 1926 igjen
innlemmet som et kontor i departementet
(Handelsdepartementet), hvor det sammen med 5 andre
kontorer utgjør departementets «almindelige avdeling».
Innlemmelsen i departementet har ikke medført nogen
forandring i den myndighet som sjødyktighetsloven og
dens forskrifter har gitt kontorets chef
(sjøfartsdirek-tøren) til på egen hånd å avgjøre en rekke saker;
hensikten var bare å opnå en forenkling av behandlingen
av sjøfartssakene. De saker som nu behandles i S.
er hovedsakelig alle saker vedkommende
statskontrollen med skibers sjødyktighet, som omfatter skibenes
skrog, maskineri, innredning, utrustning, lastning,
bemanning, lastelinje og undersøkelse av årsakene til
sjøulykker, videre saker vedkommende sjømenns
arbeidstid, kostreglementet, kontrollen med hermetikkfabrikker,
saker vedkommende internasjonale overenskomster om
sikkerheten til sjøs og om sjømenns arbeidstid, utgivelse
av «Norsk sjøulykkestatistikk», og endelig saker i
forbindelse med Norges bidrag til det internasjonale arbeide
for isobservasjoner og ødeleggelse av vrak i
Nord-Atlan-teren. Meddelelser av interesse for n. skibsfart blir
kunngjort i en trykt «Meddelelse fra S.» som fra tid
til annen blir sendt alle norske skib gjennem deres
rederier. Under Sjømandskontoret, nu Arve- og
refusjonskontoret, hører saker vedkommende
redningsbelønninger, Robins legat, dispasjørvesenet, flere
av sjøfartslovene, hjemsendelser av hyrebeløp og
sparepenger fra norske sjømenn og arbeidere i utlandet,
forpleining i utlandet og hjemsendelse av syke, forliste og
nødlidende sjømenn, befatning med etterlatenskaper efter
norske sjømenn som er døde i utlandet, etterspørsler
efter norske sjømenn i utlandet, fondet av inneholdte
sjømannsmulkter, hyrekontraktsforhold, bestyrelse av
statens sjømannsfond, saker angående sjømannshjem i
utlandet, Garnegies heltefond for Norge,
«Krigsforsikringen» A/S «Norsk varekrigsforsikrings fond», «Wesmanns
skandinaviske forsikringsfond» samt saker vedkommende
traktatforhold som angår sjøfarten og behandles i
Handelsdepartementet. Under skibskontoret, nu Kontoret
for navigasjons- og m a s k i n i s t v e s e n m. v. hører
saker angående navigasjonsvesenet, sjømannsskoler,
un-dersøkelseskontorer for skibsinstrumenter m. v.,
maski-nistvesenet på handelsfartøier, maskinistskoler,
stuert-skoler og de internasjonale styrings- og signalregler,
mønstringsvesenet, redningsvesenet, skibsregistreringsve
senet, utferdigelse av midlertidig nasjonalitetsbevis,
kontroll med skibsaktieselskapers utenlandske aksjonærer,
tillatelse til salg av skib til utlandet og utgivelse av
Signalregister for norske skib». Ennvidere saker
vedkommende bidrag til internasjonale fyr (det
internasjonale arbeide for tilintetgjørelse av vrak).
* Sjøfartsmuseet, se Norsk sjøfartsmuseum.
Sjøforklaring. Rettelse: S. avgis her i riket for
herreds- eller byretten, ikke for sjøretten.
Sjøforsikring. Våre lovforskrifter om assuranse
finnes i sjøfartsloven av 20. juli 1893 og i lov om
forsikringsavtaler av 6. juni 1930. Rettssaker angående
sjøfarten bringes inn for herreds- eller byretten; to
domsmenn skal være med under hovedforhandlingene. Saker
som angår en formuesverdi som ikke overstiger 500 kr,
kan ikke påankes. Saker som angår en formuesverdi
over 500 kr. inntil 5 000 kr. påankes til overretten. Saker
som angår en formuesverdi der overstiger 5 000 kr.,
påankes direkte til Høiesterett. De norske
sjøforsikrings-poliser er utarbeidet på basis av norsk sjøforsikringsplan
av 1930. Dennes § 2 sier: «Enhver lovlig interesse som
er knyttet til skib eller gods, kan sjøforsikres når den
lar sig verdsette i penger, og når dens verdi kan
forringes eller går tapt som følge av de farer skibsfarten
eller sjøtransporten er forbundet med.» Ifølge
forsik-ringsårboken for 1929 var premieinntekten for norske
s.s-selskaper i 1929 brutto 52 301 690 kr., hvorav for
direkte overtatte forsikringer avsluttet i Norge 28 765 012
kr,, for egen regning 18 466 785 kr. For gjensidige
selskaper i samme år var bruttopremieinntekten 17 787 708
kr. for direkte overtatte forsikringer avsluttet i Norge
12 610 006 kr., for egen regning 10 311 803 kr.
Sjogren, K a r 1 J o h a n V i 1 h e 1 m, sv. rettslærd, død 1929.
Sjøkrigsskole^ Den Norske. Efter nyordning av
1930 utdannes alt officersbefal i marinen (dog ikke læger
og intendanter) ved S., som har to linjer, dekkslinjen og
maskinlinjen. I en 3-årig nederste avdeling føres
kadettene av begge linjer frem til officerseksamen. For
dekkslinjen er det i 3. år spesialutdannelse i 3 grener; 1. artilleri,
2. mine og torpedo og 3. signal. Efter fullført eksamen
ansettes de uteksaminerte som fenriker. Disse kan konkurrere
om optagelse i den 2-årige øverste avdeling som utdanner
faste sjøofficerer. De øvrige blir dels faste, dels
vernepliktige spesialofficerer. Maskinlinjens kadetter ansettes
likeledes efter eksamen fra nederste avdeling som
fenriker. Disse blir dels faste, dels vernepliktige
spesialofficerer.
" Sjøkvesthuskassen utreder pensjoner til
avskjedigede faste mannskaper av sjøetaten og deres enker.
S. blev grunnlagt 1674. Ifølge kgl. res. av 21. jan.
1871 er under S. inndradd fondet for kvestede og falnes
etterlatte, således at de fondet påhvilende pensjoner
utredes av S. Nevnte fond blev grunnlagt i 1801 ved
frivillige gaver fra Danmark og Norge, oprinnelig til fordel
for sårede og falnes etterlatte fra slaget på Kbh.s red
1801, men blev senere utvidet til beste også for såredes
og falnes etterlatte fra krigen 1807—14. De nu
gjeldende bestemmelser blev fastsatt ved kgl. res. av 14. septbr.
1923. Formue pr. 30. juni 1930 1 740 267.94 kr. S.
bestyres under Forsvarsdepartementet.
* Sjømannsfondet er dannet ved lov av 18. septbr.
1909, da det blev bestemt at av det beløp som
laste-og fyravgiftene innbringer i statskassen utover 2 200 000
kr., skal halvdelen anvendes til avsetning til et fond til
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
