- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : Supplementsbind /
849-850

(1920-1932)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Soxhlet ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

849

Soxhlet—Sparemerker

850

Soxhlet, Franz von, østerr. landbrukskjemiker,
død 1927.

Spalato (Split). 25 juli 1925 åpnedes ved en
sidelinje fra Zagreb-Fiumelinjen jernveislinje som setter
Zagreb (Agram) i forbindelse med S. Tidligere var
Jugoslavia henvist til fremmedhavnen Triest ved
Adriahavet, Saloniki ved Egéhavet og ved den smalsporede
bane over Sarajevs til Kotor (Cattaro) gjennem
Narenta-dalen.

Spangereid, herred i Vest-Agder fylke, 1 225 innb.
(1930); 19.3 pr. km.^ Sildoljefabrikk. Utbyttet av fiskeriene
var i 1928 105414 kr., herav faller 18900 kr. på
hummerfangsten. Antatt formue 1929 3 056 000 kr., antatt
inntekt 375 000 kr.

Spania. Fra 1931 republikk, 22210000 innb. (beregnet
1930). Det spanske rike tilsammen utgjør 844 881 km.^
med 24 010 000 innb. — Historie. Kampen mot
riffkabylerne trådte inn i en ny fase da Frankrike 1925
blev trukket med; en spansk landgang ved Alhucemas i
septbr. 1925 forløp heldig, og Abd-el-Krims styrker lå
snart efter under for de franske og spanske tropper. Det
styrket Primo de Riveras stilling; kort efter opløste han
(i desbr.) militærdiktaturet og dannet et civilt
ministerium; faktisk fortsattes dog diktaturet. 1928 fremsatte
Primo de Rivera utkast til en ny forfatning som skulde
oktrojeres, og hvorefter der skulde oprettes en
ett-kam-mers-representasjon, delvis bygget på valg av
korporasjoner, likesom tilfellet var i Italia; dette utkast vakte
imidlertid så stor utilfredshet at diktatoren lot det falle
og fortsatte som hittil. Utadtil vilde han hevde S.s
anseelse og krevde derfor 1926 permanent sæte for S. i
Folkeforbundsrådet; da dette blev nektet, erklærte S. i
septbr. s.å. å ville tre ut av forbundet; uttredelsen trådte
dog ikke ikraft, idet S. 1928 gikk inn på å bli i
Folkeforbundet uten betingelser. I sin innenrikspolitikk
arbeidet diktatoren for en nyordning av lokalstyret og for
en gjenreisning av landets erhvervsliv; sterk
tollbeskyttelse, tunge skatter og et utenlandsk lån forhindret
dog ikke et stadig kursfall for spansk valuta. Overfor
arbeiderne var hans politikk beskyttende; ytterliggående
syndikalistiske bevegelser blev slått ned, men
fagforeningenes stilling styrkedes bl. a. ved oprettelsen av en
tvungen voldgift i lønnskonflikter. Herved vaktes
utilfredshet innenfor kapitalistiske kretser som oprinnelig
hadde støttet Primo de Rivera, og samtidig støtte han
store deler av hæren fra sig ved sine forsøk på reformer
især av det gammeldags organiserte artilleri. Hyppige
revolter fant sted, og til slutt sendte Primo de Rivera,
som begynte å tvile på sin tidligere hovedstøtte, hæren,
en rundskrivelse til garnisonene for å spørre om de
fremdeles vilde støtte diktaturet. Da han hadde gjort
dette uten kongens samtykke, grep denne inn,
avskjediget diktatoren i jan. 1930 og utnevnte general
Rerenguer til ministerpresident. Utilfredsheten ophørte
dog ikke hermed og vendte sig sterkt mot kongen, som
blev betraktet som skyldig i diktaturets langvarighet og
tillike blev angrepet for sine private fmansoperasjoner.
Berenguer lovet straks å innkalle kongressen, men
nølte av frykt for en almindelig stemning, som krevde
at den nye kongress skulde være forfatningsgivende. De
ytterliggående retninger blandt arbeiderne rørte igjen på
sig i Barcelona, og i desbr. kom det til en alvorlig
militærrevolte i Jaca; kort efter dempedes til almindelig
forbitrelse mindre revolter i Syd-s. av vantro
marokkanske tropper. Regjeringen hadde under all denne
uro fastsatt valg til våren, men nu nektet en rekke
partier å delta i valget, såfremt den nye representasjon
ikke blev forfatningsgivende. I febr. 1931 gikk Berenguer
av; et forsøk på å danne en regjering av alle partier
strandet, og det nye ministerium kom til å bestå av

tilhengere av det gamle styre, Romanones, Alhucemas,
Berenguer, og flåtens generalkaptein Aznar som
ministerpresident; denne regjering utskrev valg med en
forfatningsendring for øie. Først skulde der imidlertid
som en slags generalprøve avholdes kommunale valg i
april; ved disse seiret i næsten alle byer republikanerne,
og kong Alfons blev nu klar over at spillet var tapt;
han forlot S. mens en provisorisk regjering blev dannet
av Alcala Zamora, som lenge hadde sittet fengslet for
sin republikanske agitasjon; blandt medlemmene var
utenriksministeren A. Lerroux og finansministeren G.
Prieto. Samtidig utroptes republikken i Barcelona, hvor
den gamle separatistfører oberst Francisco Macia
dannet en særlig katalonsk regjering; Zamora reiste til
Barcelona og opnådde også en ordning, hvorefter
Kata-lonia bevartes som en del av S. mot å få et særlig
selvstyre. Også i det øvrige S. hadde den provisoriske
regjering vanskeligheter; syndikalistene reiste uroligheter,
og i mai utbrøt en kirkestorm over store deler av landet.
Mens regjeringen i april som en innrømmelse til de
ytterliggående hadde arrestert Berenguer, grep den nu
inn med proklamering av beleiringstilstand; men
samtidig fastslos innførelsen av religionsfrihet. I juni blev der
holdt valg; de måteholdne republikanere seiret, og ingen
kommunister blev valgt; valgt blev 116 radikale, 109
socialister, 75 høirerepublikanere, 50 venstrerepublikanere,
50 katolikker og monarkister og 42 kataloniere. I juli
åpnedes den nyvalgte forsamling og fikk forelagt utkast
til den nye republikanske forfatning.

Sparbu, herred i Nord-Trøndelag fylke, 3 103 innb.
(1930); 12 pr. km.^ 2 meierier. Mære kirke er under
restaurering. Antatt formue 1929 4 092 000 kr., antatt
inntekt 1038 000 kr.

* Sparebankbok, se Kontrabok.

* Sparebankforeninger. 1. Centralforeningen
for Norges Sparebanker, Oslo, stiftet 1914.
Formålet er å virke for sparebankenes felles beste.
Foreningen utgir et tidsskrift, «Sparebankbladet», og holder
årlige medlemsmøter. Medlemstall 230 sparebanker,
deriblandt alle større institutter. 2. Lokale
spare-bank-foreninger omfattende alle østlandsfylker, Trøndelag,
Nordland og Troms, dessuten Sunnmør og Romsdal. I
Hordaland og Sogn og Fjordane finnes 4 lokale banklag
som også omfatter aktiebanker.

Sparebankkontrollen, se også Bankinspeksjon
(suppl.bd.).

Sparedag, Den internasjonale. Efter tiltak av
et internasjonalt spareinstitutt, som har tilslutning fra
omkr. 4 000 sparebanker
fordelt over hele verden,
blev det fra og med 1926
besluttet at hver 3 1.
oktbr. skal være en
v e r d e n s - s p a r e d a g (t.
Weltspartag, eng. World
thrift day, fr. Jour
mondial de l’épargne o. s. v.).
Også i Norge feires dagen
ved at der på forskjellig
vis, i dagspresse og
fagskrifter, i skolene,
gjennem film og radio o. s. v.,
blir gjort propaganda for
å fremme sparesansen.

Sparemerker har i
Norge ikke vu^nnet nevneverdig utbredelse i sin
oprin-nelige form med øremerker til innklebning i
merke-bøker som etterhvert innløses av vedkommende bank.
S. er imidlertid også betegnelsen for de sparekuponger
som utstedes av spareforeningen «Bien» i Oslo og andre

Sparedagens emblem.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:10:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-sup/0435.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free