Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Strøm ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
865
Strøm—Stuevold-Hansen
866
konkurranser med svensker og finner. Medlem av Norges
skøiteforbunds styre 1921—31, de to siste år som president.
Strøm- Thorvald, n. ingeniør, tok 1929 avskjed
som direktør for Riksforsikringsanstalten.
Strømm, herred i Vestfold fylke, 1 560 innb. (1930);
28.1 pr. km.^ Stenhuggeri. Meieri. Antatt formue 1929
4 894 000 kr., inntekt 1158 000 kr.
* Strømstad, Th o ral f (1896—), n. skiløper, som
regel blandt de fremste i de konkurranser hvor han har
deltatt. Hans beste resultater: I Holmenkollen, 50 km.,
2. premie 1921, 3. pr. 1923; kombinert, 1. pr. 1921,
2. pr. 1922. I hovedlandsrennet, 30 km., 3. pr. 1919,
1. pr. 1922; kombinert, kongepokal 1919, 1. pr. 1920.
Deltok på Norges lag ved vinterolympiaden i Chamonix
1924 og vant 2. pr. i 50 km. og 2. pr. i kombinert renn.
Stub^ Hans Gerhard, n.-amer. biskop, gikk i 1925
på grunn av sykdom av som formann for den
Norsk-iutherske kirke i Amerika. S. var en samlende
førerskikkelse i det norske Amerika, og han blev hedret med
ærestitler av en hel rekke amerikanske skoler og
universiteter. Død 1931.
StUCk, Franz von, t. maler og billedhugger, død 1928.
* Studenterjubileum kalles den mere eller mindre
private festlighet som akademikere av de forskjelligste
livsstillinger arrangerer sig imellem for å feire minnet
om sin studenteksamen. 25-, 50-, 60- og
70-årsstuden-tene innbydes til universitetets årsfest, og de to
førstnevnte kull utgir hvert år jubileumsskrifter av stor
personalhistorisk interesse. Disse autobiografiske
jubileumsbøker er først blitt utgitt av n. studenter. Den
aller første utkom i 1881 som jubileumsskrift for
50-års-studentene fra 1831, utgitt av byråchef Wilh. Lassen.
[Litt.: Dr. Rs. Hansson, «Til studenterjubileenes og
festskriftenes historie i Norge og våre naboland», i
A-maga-sinet nr. 35, 1931.]
Studenterhjemmet, se også Blindern
studenterhjem (suppl.bd.).
* Studenterlue, se Duskelue (suppl.bd.\
Studentermøter. Efter tiltak av det Norske
studentersamfund blev de nordiske s. gjenoptatt med et
møte i Oslo 1925, det år da man kunde feire
50-års-minnet om det siste skandinaviske s. i det 19. årh., og
møter er senere holdt i Sthm. 1928 og på Island 1930. —
Nordiske s. med kristelig program er blitt fortsatt med
møter i Uppsala 1926, Nyborg strand (Danmark) 1928
og Åbo i Finnland 1931. — Av en noget annen karakter
og med et mere begrenset deltagerantall er de nordiske
s. eller studiekurser som arrangeres av de fem foreninger
for nordisk samarbeide, med fellesnavnet «Norden». Slike
s. eller kurser er blitt holdt på Heimtun i Øvre Eiker
1921, på Hindsgavl slot (Danmark) 1922, på Nåås slott
(Sverige) 1925, i Lofthus i Hardanger 1926 og ved Farris
bad (Larvik) 1929.
Studenternes fri undervisning drives også av
studentersamfundet i Trondheim. Nyere undervisningsfag
er fransk, spansk, esperanto og handelskorrespondanse.
Elevantallet har i det senere i Oslo vært ca. 1 800 pr.
semester, i Trondheim ca. 140. Undervisningen ledes
begge steder av et undervisningsutvalg som er valgt av
vedkommende samfund. I Oslo sorterer utvalget under
samfundets såkalte fagstyre (se Studentersamfund),
som bl. a. også har under sig de to øvrige
folkeoplys-ningsutvalg, foredragsutvalget som skaffer foredrag
av studenter til foreninger og sammenkomster i og
omkring Oslo, og folkes kriftutvalget som gir ut
populærvidenskapelige folkeskrifter med støtte av
universitetets jubileumsfond.
Studentersamfund. 1. Det Norske s. i Oslo har
i de senere år ikke nydt en så almindelig tilslutning
som tidligere, til tross for at antallet av universitetsstu-
28 — Aschehougs konversasjonsleksikon (suppl.bd.).
derende stadig er steget. Årsaken hertil er vel til dels
å søke i at studentene, under en stadig skarpere
konkurranse om levebrødet, ikke kan ofre den samme tid
på foreningslivet som eldre studenterkull. Men
hovedsakelig skyldes det mangel på et høvelig samfundslokale.
Den gamle samfundsbygning i Universitetsgt. 26 (nu
«Humlegården») var blitt for liten allerede før
100-års-jubileet i 1913 og blev solgt 5 år senere. Hermed
begynte en «utlendighetsperiode» som ennu (1932) varer
ved. Samfundet har riktignok fått eget hus igjen i
Ura-nienborgveien 11. Men med hensyn til klubblokaler,
lesesaler og fremfor alt møtesal av tilstrekkelig størrelse
er samfundet nu enda kummerligere utstyrt enn det var
i den gamle bygning. Den største del av huset må
nemlig leies ut. Samfundets økonomiske stilling er i det
hele ikke sterk; man venter på den store mæcen. S.
har i 1931 oprettet et «Studentenes centralkontor» med
den opgave på forskjellig vis å lette studentenes
økonomiske kår. Der drives hybelformidling,
arbeidsformidling og antikvariat. S.s skrivemaskinstue, som siden
1926 har skaffet avskriftsarbeide o. 1. til studenter,
samarbeider med centralkontoret. 2. S. i Trondheim
har siden 1929 egen bygning ved sydenden av Elgeseter
bro. Bygningen har kostet ca. 670 000 kr. Den
inneholder, foruten en del butikker til utleie, stor møtesal
med scene, 7 egentlige klubbrum, 6 mindre rum,
spisesal, 3 selskapsrum, kontorer, vaktmesterleilighet,
garderober m. m. 3. S. i Aas har samlet inn henimot V2
mill. kr. til egen bygning. Tomt er stillet til rådighet
på Landbrukshøiskolens grunn, og arkitektkonkurranse
er holdt. Ennu (høsten 1931) er byggearbeidet ikke
påbegynt. Det er derfor tvilsomt om bygningen, som
op-rinnelig tenkt, kan tas i bruk ved 70-årsfesten i 1934
til minne om oprettelsen av «elevforeningen» ved
Land-brukshøiskolen.
Studentersangforeninger. Den Norske s.s
dirigent er efter Emil Nielsens fratreden i 1929 Sigurd
Torkildsen. Koret har foretatt turné til Sverige i 1924
og til Sverige og Finnland i 1931. Guldbergs
akademiske kor (G.A.K.) ledes efter stifterens død 1924
av Johannes Berg-Hansen. — Kvinnelige
studenters sangforening blev stiftet 1895; dens dirigenter
har vært O. A. Grøndahl, O. M. Sandvik, Alfr. Russ, Per
Winge og Emil Nielsen. Foreningen har foretatt turnéer
til Sverige 1915 og 1929 og til de baltiske land 1928.
* Studentertog kalles de store sammenkomster som
norske, svenske og danske studenter deltok i i
tidsrummet 1845—75. (Se Skandinavisme, bd. IX).
Høide-punktet danner Uppsalamøtet 1856. I Oslo møttes man
1851, 1852 og 1869. Forberedelsen av møtet i 1852 gav
anledning til innførelsen av duskelue (s. d., suppl.bd.)
som hodeplagg for norske studenter. Se også
Studentermøter.
* Studenteruniformen av 1820 blev autorisert ved
kgl. resolusjon. Den bestod av sort kjole med grønt
brodert fløielskrave, benklær med sort fløielsrand og
to-snutet hatt med kokarde. Det blev bare de
fløielsran-dete bukser som studentene jevntover tok i bruk, og s.
såes visstnok ikke i nogen form efter 1830. Jfr.
Duskelue (suppl.bd.). [Litt.: Bredo Morgenstierne,
«Universitetets jubileumsskrift» I, Kra. 1911, s. 208—09.]
Studenterutvalg er senere oprettet også ved våre
øvrige høiskolCT, den tekniske (i Trondheim),
landbruks-høiskolen (i Ås) og tannlægehøiskolen (i Oslo), ved den
sistnevnte i henhold til reglement 21. juni 1929 § 12.
Studentmållaget i Oslo har foruten de tidligere
nevnte komitéer fått en «lovumsetjingsnemnd». Det var
også efter S.s initiativ at «Norsk måldyrkingsråd» blev
nedsatt 1928.
Stuevold-Hansen, Birger, n. jurist, gikk i 1925 av
Trykt mars 1932.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
