Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Telefonering og telefonledninger ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
891
Telemark—Televisjon
892
Oscillator
Mod u La tor
FiltBT
Demodulator ForMe^rk&r
like deler 13 og I4, hvorav I4 fortsetter langs utgående
linje mens I3 gjennemløper den kunstige linje K^. Hvis
transformatoren er symmetrisk og den kunstige linje
elektrisk godt eftergjort, påvirkes ikke det annet rørs
gitter. Det er imidlertid vanskelig å få de kunstige
linjer helt lik de virkelige. For telefonering over lange
avstander brukes derfor firetrådsforsterker, som
forutsetter anvendelse av to dobbeltlinjer; disse formidler da
talen for hver sin retning, skjematisk vist i fig. 4. Denne
kobling stiller ikke så strenge krav til nøiaktigheten av
kunstlinjen og gir derfor større forsterkning pr. forsterker.
Norge har f. t. telefonforbindelse med de fleste land i
Europa samt Nord- og Syd-Amerika. Fig. 5 viser
opset-ningen av en prøvesamtale over ca. 22 000 km. mellem
Sthm. og New York. Under samtalen var innkoblet
160 forsterkere og 8 sperreinnretninger for ekko. Over
Atlanterhavet foregikk forbindelsen pr. radio. Talestyrken
var som for en samtale mellem Trondheim og Oslo. Ved
å utstyre en linje med apparater for høifrekvens kan
foruten den vanlige lavfrekvente samtale også føres 2—3
samtaler ved hjelp av høifrekvenssvingninger som
forplanter sig langs linjen. For hver slik forbindelse trenges
en radiosender og -mottager i hver ende av linjen.
Fig. 6 viser forenklet skjema av en enveisforbindelse. I
oscillatorrøret frembringes en høifrekvent bølge hvis
bølgelengde er bestemt av anodekretsens selvinduksjon og
kapasitet. Bølgen induseres over i modulatorrørets gitterkrets
hvor den blir påtrykt («modulert») talen fra mikrofonen.
Filteret er avstemt således at det bare slipper igjennem
det frekvensband som er tildelt tilhørende sender. Fra
senderens filter forplanter svingningene sig langs linjen,
passerer det mottagerfilter som er avstemt for samme
bølge, og ledes til demodulatorrøret hvor svingningene
ved likeretning gjøres hørbare. Den lavfrekvente energi
blir så forsterket i siste rør og ledes til telefonen.
Telemark fylke, 15117.6 km.’ med 128 099 innb.
(1930). Folkemengden er siden 1920 vokset med 2 854,
idet bygdenes folkemengde er øket med 3 974, mens
byenes er gått tilbake med 1 120. Av arealet er 6 910 km.^
produktivt land. Det dyrkede jordareal var i 1929
300 km.^; skogarealet 5 364 km.^ Eiendommenes
matrikkelskyld var 26 400 skyldmark til en verdi av
194 000 000 kr. Der avledes 11 300 tonn korn. Der fantes
26 900 sauer, 7 400 geiter, 43 400 storfe, 7 200 hester.
Utbyttet av fiskeriene var i 1928 610 000 kr. Antatt formue
1929 310 700 000 kr., antatt inntekt 56 900 000 kr. Innen
fylket er der 798 000 kw. utnyttbar vannkraft; herav
er 306 000 kw. utbygget. I fylket er der 267 km.
jernbane.
* Televisjon eller f j e r 11 s y n har det allerede vært
arbeidet med i mange år, men man er ennu ikke kommet
så langt med den praktiske utformning at den har fått
nogen større anvendelse. De grunnleggende elementer
er imidlertid nu såpass godt utformet at det må antas
at de vil komme til anvendelse også i det fremtidige
system, slik at det vil ha sin interesse å angi prinsippet
for et t.system. På samme måte som angitt under
«foto-telegrafi» (s. d., suppl.bd.) må det en opdeling til av de
billeder eller «syn» som skal overføres. Men da antallet
av billeder som her trenges, er betydelig større enn ved
fototelegrafien, må det et spesielt system til for å
realisere det. Man regner gjerne med at man for å få et
nogenlunde godt billede frem, trenger på lignende måte
som i kinematografien ca. 20 billeder pr. sekund. Jo
flere billeder det kan overføres, jo klarere, jo mindre
«flimrende» vil resultatet bli. På den annen side må
man ha ca. 10 000 billedpunkter pr. billede for å få
tydelige billeder (sml. eldre og nyere avisreproduksjoner).
For hvert billede som skal overføres, trenges altså i alt
200 000 billedpunkter pr. sekund. Man forstår herav at
overføringen må skje med en ganske overordentlig stor
hastighet. Billedopdelingen kan derfor ikke skje med
de samme enkle anordninger som for fototelegrafien.
Den enkleste metode for billedopdeling som er blitt
benyttet, skjer ved hjelp av den gjennemhullede skive
(Nipkowskiven). Den består i prinsippet av en cirkulær
skive som er forsynt med en serie av huller anordnet i
spiral således som angitt i fig. 1. Hvis man nu som
antydet i fig. 2 anbringer en sterk lyskilde med en
reflektor til venstre for skiven, og koncentrerer lyset
gjen-nem en linse, slik at det gjennem en blenderåpning
anbragt foran skiven kan falle på den person som f. eks.
skal overføres, vil man når skiven roterer etterhvert få
belyst hele ansiktet. Lyset vil nemlig som skjematisk angitt
i fig. 3 passere over ansiktet i striper. Først hull nr. 1 (det
ytterste), derefter hull nr. 2 o. s. v. Man får «beskrevet»
ansiktet i striper. Lyset som treffer ansiktet, reflekteres nu
på en fotoelektrisk celle (se Fotocelle, suppl.bd.) og
bevirker at der gjennem denne går en til lysstyrken svarende
elektrisk strøm. Jo tettere hullene ligger, jo nøiaktigere
vil billedet bli. Man regner gjerne at man trenger 100
slike linjer for et nogenlunde godt billede. Er hullene
kvadratiske, vil det representere 10 000 billedpunkter.
Skiven roterer nu med en hastighet av 20 omdreininger
pr. minutt, og man får således avsendt i alt 200 000
billedpunkter pr. billede. Avstanden mellem hullene er
imidlertid så stor at det ene hull nettop forlater
overkanten av blenderen i det øieblikk det næste hull
kommer inn på underkant. Likeledes må stigningen i
spiralen være slik at de striper som dannes, nettop så vidt
berører hverandre. Fig. 4 viser til venstre eksempel på
at stripene overlapper hverandre. Man vil da få en lys
stripe mellem hver virkelig billedstripe (belysning to
ganger), mens man ved å anbringe åpningene slik at det
blir en viss avstand, vil få det til høire i fig. markerte
åpne rum som aldri blir belyst, hvorfor det på
motta-gersiden vil vise sig som en mørk stripe. På
mottager-siden er anordningen slik som skjematisk vist i fig. 5.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
