Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Televisjon ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
895
Telharmonium—Teschen
896
Som lyskilde benyttes en neonlampe hvis lysstyrke
varierer i takt med belysningen på senderens fotocelle.
Lyset fra neonlampen samles gjennem en linse til en
blender som er anbragt foran den med huller forsynte
roterende skive. Lyset slipper gjennem hullene og
treffer en skjerm (svarende til lerretet på en kino). For hver
omdreining av skiven vil det på skjermen optre et
komplett billede av den person som er overført fra senderen,
og pr. sekund 20 slike billeder. Blenderåpningen er både
på sender og mottager slik at bare ett hull står overfor
åpningen ad gangen, men samtidig er lyskjeglen fra
lyskilden ved hjelp av linsesystemet arrangert slik at hele
gjenstanden som skal overføres, sukcessivt kan bli
belyst og at lyskjeglen fra neonlampen på mottageren kan
komme til å belyse et tilstrekkelig stort areal på lerretet
eller skjermen til å gi et tilstrekkelig stort billede.
Grunnen til at man benytter en serie med huller på skivene
er, bortsett fra konstruktive hensyn, at man på
mottager-siden bare må få belyst ett punkt ad gangen. Som man
vil forstå er det av aller største betydning at begge de
gjennemhullede skiver løper helt synkront. At antallet
og formen av hullene må være den samme er en
selvfølge. Hertil kommer at begge skiver må befinne sig
samtidig i samme stilling, d. v. s. at i det øieblikk første
hull på senderen befinner sig øverst til høire på den
gjenstand som skal gjengis, må det på mottageren
gjengis et punkt øverst til høire på skjermen. Hvis man
ikke sørger for dette, vil billedet bli helt ødelagt, det
vil bli delt vertikalt eller horisontalt efter forholdene.
Istedenfor den ovenfor angitte måte å opdele billedet på,
ved hjelp av den gjennemhullede skive, hvis huller
på grunn av at omdreiningshastigheten i den ytre
periferi er større enn nærmere centrum, må være større
ytterst enn innerst for at den samme lysmengde
alltid skal treffe gjenstanden, kan man f. eks. benytte
den av amerikaneren Jenkins opfunne prismeskive.
Her er hullene erstattet av prismer og
mellemrummene av andre prismer med annen brytning. Man
kan også benytte en skive således som angitt i fig. 6.
Man får her 3 billeder pr. omdreining. Man opnår
herved å kunne redusere omdreiningshastigheten av skiven.
Hensikten med Jenkins’ prismeskive er å økonomisere
med lyset, idet han fra et større areal samler lys som
gjennem prismet koncentreres til et punkt. Det viser
sig nemlig i praksis at et av de vanskelige punkter er
å få den for den korte belysningstid nødvendige
lysmengde. Istedenfor å belyse den person som skal
overføres, bare gjennem skiven, kan man også belyse personen
kontinuerlig, og da helst med en lyssort som generer
personen mindre, men virker tilstrekkelig på fotocellen.
Istedenfor skiven med huller har man i fig, 7 et bånd
med huller anordnet som nederst på figuren. Som
ovenfor nevnt har t. ennu ikke nådd den
fullkommenhet at den har fått praktisk anvendelse, men det
arbeides med idéens praktiske utformning i alle land.
Særlig i Amerika er interessen meget stor, og det er
ca. 20 radiostasjoner som regelmessig utsender
t.-bil-leder til en rekke eksperimentatorer. I Berlin sendes
der daglig ut eksperimentsendinger, men ikke beregnet
på publikum. De ovenfor antydede sender- og
mottager-anordninger kan benyttes for linje eller radiooverføring.
Fotocellen forbindes på sendersiden med forsterker som
enten sender den til lysvariasjonene svarende varierende
elektriske strøm ut på linjen, eller forsterkeren
forbindes med en radiosender som moduleres på samme måte
som en kringkastingsender. På mottagersiden har man
tilsvarende organer som ved vanlig mottagning, men
signalene må ekstra forsterkes og tilføres neonlampen.
Selve sender- og mottagerorganene må imidlertid
tilpasses for de hyppige variasjoner. Mens man f. eks. for
kringkasting regner med en tonefrekvens på maksimum
10 000 perioder pr. sekund, vil man svarende til antallet
billedpunkter få frekvenser på 200 000 perioder pr. sekund.
Linjeoverføring vil derfor neppe få nogen betydning i
fremtiden, da det betyr særdeles store vanskeligheter å
lage linjer og kabler for så høie frekvenser.
* Telharmonium, en musikkmaskin opfunnet av
amerikaneren dr. Thaddeus Gahill, hvor de musikalske
toner frembringes ved hjelp av elektriske
vekselstrømmer, som setter en membran (diaphragm) i svingninger.
Ved et system som kalles «toneblanding», kan der
fremkalles toner av både klangfarve og høide svarende til
toner fra hvilketsomhelst av de nu kjente
musikkinstrumenter. Systemet er at maskinen har et stort antall
rotorer som alle går i absolutt riktig takt med hverandre,
og alle samtidig gir vekselstrøm av forskjellig, men
nøi-aktig bestemte vekseltall. Ved å innstille de forskjellige
strømbrytere vil maskinen fremkalle musikk av styrke
og klangfarve som et orkester, mens der bare fordres en
eneste musikant til å betjene maskinens tangentbord,
hvor der spilles på samme måte som på et piano. Alt
dette er under så nøiaktig avbalansert kontroll at
vedkommende pianist eller pianistinne som betjener maskinen,
kan utfolde sin dyktighet med samme følelse og ferdighet
som om der spilles på et almindelig piano. [Litt.:
«Elec-trical world», vol. XLIX; «Standard handbook for
elec-trical engineers», 3. utg., s. 1 287.]
* Tellepenger kalles det faste tillegg til lønnen som
ansvarlige kasserere ofte får for å dekke de tilfeldige
underskudd som kan opstå i kassen ved feiltelling e. 1.
Tendstikker (jfr. Tændstikker, bd. IX, sp 985).
De norske t.-fabrikker gikk 23. desbr. 1927 over på
svenske hender (Swedish international match co.).
Antallet av timeverk har siden 1925 vært synkende, dog
med nogen stigning i de seneste år. Antall timeverk var
1925 1 595 000, i 1930 735 000, da det blev utbetalt en
arbeidslønn på 923 000 kr. Eksporten var 1929 1.98
mill. kg. til en verdi av 1.6 mill. kr.
Tennessee, stat i U. S. A. Innb.tallet i 1930 er
2 616 556, en stigning på 278 671 eller 11.9 % siden 1920.
Av befolkningen i 1920 var bare 15 500 eller 0.7% født i
utlandet. Viktigste produkt av jordbruket er mais,
hvorav i 1930 blev avlet 41 mill. bushels; av bomull
blev avlet 400 000 baller, av tobakk ca. 50 000 tonn. Av
kull blev produsert 5 mill. tonn, dessuten produsertes
jern, kobber etc. Samlet verdi av mineralproduksjonen
ca. 39 mill. dollars. Der er i 1927 omtrent 2 100 fabrikker
med 115 000 arbeidere og en produksjonsverdi av
614 mill. dollars.
Tennis, den n. betegnelse på det eng. spill
lawn-tennis (se bd. VI). Internasjonalt sett kontrolleres
t.-sporten nu av «Fédération internationale de lawn tennis»
med sæte i Paris. Foruten den årlige turnering om Davis
cup (s. d., suppl.bd.) holdes der hvert år verdenskjente
turneringer i Wimbledon ved London og i Paris hvor de
to største klubber veksler om å stå som arrangør. — I
Norge arrangeres der årlig turnering om mesterskapet
på innendørs- og utendørs bane, både for seniorspillere
og for juniorspillere (over og under 18 år). Der spilles
i t. følgende spill: Enkeltspill for herrer, enkeltspill for
damer, dobbeltspill for herrer, dobbeltspill for damer,
og dobbeltspill for herrer og damer (mixed).
Terek. 1. Elven T.s gjennembrudd i Kaukasus,
Dariel-gjelet, er den viktigste overgang over Kaukasus.
Her løper «den grusinske hærvei», som forbinder
Vladi-kavkas med Tiflis. 2. Vladikavkas er nu hovedstad i det
Nord-ossetiske og Ingusj-området.
Terry, Ellen Alice, eng. skuespillerinne, død 1928.
Teschen, Polen. 1. Gieszyn Polski, 15 000 innb.
Slask Gieszynski (det schlesiske T.) er en del av voivodina
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
