- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : Supplementsbind /
927-928

(1920-1932)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Uaktsomhet ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

927

Ullmann—Undset

928

sinnssykeasyl med 685 s^^ke og Vardåseii
tuberkulosesanatorium med 150 voksne og 100 barn, begge
beliggende i Asker.

Ullman, Gustaf, sv. forf. Av nye diktsamlinger
har U. utgitt «Rosor ocli jårnek» (1921) og «Sång och
syn» (1924); en samling «Valda dikter» kom 1922. Av
hans mange nyere prosabøker kan merkes romanene
«Svedda vingar» (1919), «Lekom fagert» (1922),
«Goll-berg junior» (1925) og «En svensk tlicka» (1927), samt
fortellingsamlingene «Krutflaggan» (1923) og «Havets
gåva» (1925).

* U’lmanis, Karl (1877—), lettisk politiker, studerte
landøkonomi i Schweiz, Tyskland og Amerika. Han tok
del i revolusjonen 1905 og satt en tid fengslet, var 1918
en av den nye lettiske stats førstemenn, og blev novbr.
statsminister, gikk av 1921, og er fra 1926
utenriksminister. Han er fører for bondepartiet og regnes for sitt
fedrelands mest fremragende politiker.

Ulstein, herred i Møre fylke, 2 475 innb. (1930); 27.9
pr. km. Trevarefabrikk. U. nye sparebank, oprettet
1927. Utbyttet av fiskeriene var i 1928 120 375 kr.
Antatt formue 1929 2 307 000 kr, antatt inntekt 637 000 kr.

Ulster faller efter ordningen i 1922 (se Irske
fristat) i to deler. 1. Den største del utgjør Nord-Irland
(s. d.), 13 171 km.^ med 1 256000 innb. (1926). 34 %
katolikker, resten protestanter. Hovedstad er Belfast.
2. Den øvrige del, county’ene Cavan, Donegal og
Monaghan danner provinsen U. i den Irske fristat,
8 011 km.2 med 300 000 innb., hvorav 78 7o er
katolikker.

* Ultrakorte elektriske bølger. Herved forståes
bølger under 10 m. lengde. De klassiske forsøk av H.
Hertz i 80-årene blev foretatt med bølger på 0.5 —3 m.,
men først i de siste år er der blitt fremstillet u. b. i
udempet form ved hjelp av elektronerør. Vanskeligheten
ved å frembringe tilstrekkelige energimengder for
praktisk bruk stiger sterkt med avtagende bølgelengde.
Egenskapene for disse elektriske bølger nærmer sig ved
avtagende bølgelengder mer og mer til lysets, og innen
telefoni og kringkasting vil deres praktiske anvendelse
antagelig bli begrenset til korte overføringer. De u. b.
har dog en viss evne til å bøie sig omkring hindringer,
og de går omtrent usvekket igjennem tåke og regn.
Utsending ved hjelp av disse bølger blir ikke genert av
«fading» (s. d., suppl.bd.) eller atmosfæriske forstyrrelser.
Også forstyrrelser fra elektriske anlegg er sterkt
redusert. Med en kringkaster på 250 watt og 7 — 9 m.
bølgelengde er det i Tyskland lyktes å opnå 10—12 km.
rekkevidde for tilfredsstillende høittalermottagning i
tettbe-byggede strøk. Over stredet ved Dover er der blitt ført
telefonsamtaler med utmerket gjengivelse ved hjelp av
sendere for 18 cm. bølgelengde og 0.5 watt utstrålet
effekt. Bølgene fra den 2 cm. lange «antenne» blev ved
reflektorer samlet til en strålebundt, som blev rettet mot
mottagerstasjonen. Bølgeområdet 10—100 cm. kan
derfor ansees praktisk brukbart for visse arter forbindelser.
Dette betegner en utvidelse av den hittil brukte
frekvensskala i radio til det 10-dobbelte. De u. b. vil
sann-s^ailigvis også finne anvendelse ved løsningen av
fjernsynproblemet og på andre områder, som f. eks. det
elek-tromedisinske.

* Ulvebukta, Svalbard, 20 km. bred bukt på sydsiden
av Nordostlandet.

Ulvik, herred i Hordaland fylke, 1 536 innb. (1930);
1.8 pr. km.^ Høvleri. Gamlehjem. Antatt formue 1929
4 778 000 kr., antatt inntekt 873 000 kr. [Litt.: O. Olafsen,
«U. i fortid og nutid» (2 bd., 1925).]

Ulykkesforsikring se Syke- og
ulykkesforsikring, Rikstrygdeverket og Ulykkestrygd.

* Ulykkestrygd, lov av 24. juni 1931. Der er 26

fareklasser med premiesatser fra 2 til 150 %o av den
reduserte arbeidslønn. Antall anmeldte industribedrifter pr.
31. desbr. 1930 var ca. 23 800, skogsbedrifter ca. 26800 og
mekanisk drift ved gårdsbruk ca. 8 600. Antall
manntall-førte fiskere var i 1930 ca. 88 600. Sjømenn er trygdet
i tilfelle av ulykke under tjeneste på norsk fartøi av 50
bruttotonn eller derover eller fartøier som vesentlig går
i passasj erfart. Rederne erlegger de til erstatningens
dekkelse fornødne midler beregnet dels procentvis efter
den trygdedes arbeidsfortjeneste og dels efter
vedkommende fartøis reg.tonnasje brutto med et bestemt beløp
pr. tonn (lov av 24. juni 1931). Fra 1. jan. 1927 er
premiesatsene fastsatt til 13 %o av arbeidslønnen og

0 25 kr. pr. brutto reg.tonn. Fra 1. jan. 1932 er premien
10 %o av arbeidslønnen og 0.20 kr. pr. brutto reg.tonn.
For 1928 utbetaltes i livrenter ca. 800 000 kr., til
sykebehandling ca. 400 000 kr. Pr. 31. desbr. 1930 var
anmeldt 1 857 dampskib, 734 motorskib og 170 seilskib
fordelt på 1 201 redere. Privat u. tegnedes ifølge
forsikringsrådets beretning for 1929 av 17 norske selskaper,
som i det nevnte år i direkte norsk u. hadde ca. 1 mill. kr.

1 premie og utbetalte 575 889 kr. i erstatninger. De
tilsvarende tall for 9 utenlandske selskaper som arbeider
her, var 612 000 kr. og 381 518 kr. Se også
Rikstrygdeverket, Syke- og ulykkesforsikring.

Unamuno y Jugo, Miguel de. Det lyktes ham
å flykte fra fangenskapet, hvorefter han tok ophold i
Paris. Herfra vendte han senere tilbake til Spania og
blev efter revolusjonen i 1931 utnevnt til rektor ved
universitetet i Salamanca. Hans hovedverk, «Den
tragiske livsfølelse» utkom 1925 i d. overs.

* Unanimi’smen kalles en skole i fransk lyrikk,
grunnet i 1909 av Jules Romains, forf. av «L’åme des
hommes» (1904) og «La vie unanime» (1908); til skolen sluttet
sig også G. Duhamel, Gh. Vildrac og J. Ghenneviére.
Dens ånd var beslektet med Durkheims sociologi, og
programmet var å besynge det kollektive, gruppens sjel
istedenfor individets.

Undergrunnsbanen. U. i Oslo fra Majorstuen til
Nationalteatret blev åpnet for drift 1928. Se ill. næste sp.

Underofficer. U.-benevnelsen er efter gjennemføringen
av den nye hærordning pr. 1. jan. 1930 bortfalt hos oss,
idet den gamle officers- og n.s-klasse nu er slått sammen
til en klasse som er kalt «officersbefal». I en stilling
for sig står «sersjanter» (s. d.). Officersbefal et omfatter
både krigsskoleutdannede og befalsskoleutdannede
officerer, samt i saniteten og i veterinærkorpset en del
kursus-utdannede officerer (sml. Officer).

Underrett, se Anke og G i v i 1 p r o c e s s (suppl.bd ).

Understøttelsesfondet for de i krigen
blesse-rede og falnes etterlatte. Fondets formue
utgjorde 30. juni 1930 5 549117 kr.

Undervannsbåter. Efter Verdenskrigen er der ved
forskjellige anledninger søkt å begrense anvendelse av
u. i krigstid, således ved en konferanse i Washington
1921- 22 om innskrenkninger i flåterustningene
(Wash-ington-traktaten 6. febr. 1922) og ved konferansen i
London 1930. Ved London-traktaten av 22. april 1930
mellem Storbritannia, Frankrike, Italia, de Forente stater
og Japan er vedtatt at u. skal overholde de folkerettslige
regler som gjelder for krigsskib i almindelighet. En
u. må ikke senke eller ødelegge et skib uten først å ha
bragt besetning og passasjerer samt skibspapirer i
sikkerhet. Reglene herom har de nevnte sjømakter anerkjent
som gjeldende folkerett.

Undset» Sigrid, n. forfatterinne. I 1925 utkom
«Olav Audunssøn i Hestviken» og i 1927 dens
fortsettelse, «Olav Audunssøn og hansbørn», en historisk roman
fra siste fjerdedel av det 13. og første fjerdedel av det
14. årh. I denne roman er fortidens liv ikke lenger en

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:40:36 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-sup/0474.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free