- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : Supplementsbind /
941-942

(1920-1932)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Valestrand ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

941

Valestrand—Valuta

942

samlingen «Les contemporains» (1926); L. Eckhoff,
«Førerne i vår tids franske litteratur» (1928).]

Valestrand, herred i Hordaland fylke, 1 124 innb.
(1930); 19.1 pr. km.^ Slipp og motorverksted. Utbyttet
av fiskeriene var i 1928 81 400 kr. Antatt formue 1929
1 118000 kr., antatt inntekt 371 000 kr.

Valg. Efterat nærværende verks hovedutgave kom
ut har stortinget vedtatt lov av 17. juni 1925 om
forandringer i stortingsvalgloven, vesentlig foranlediget ved
Svalbards innlemmelse i riket, og grunnlovsbestem
meise av 11. mai 1928 om tilføielse av et nytt annet
ledd til grunnlovens § 50 angående norske
diplomat-og konsulattj enestemenns stemmerett. Disse
er, når de for øvrig opfyller stemmerettsbetingelsene,
stemmeberettiget i det v.-sogn i Norge, hvor de sist hadde
sin bopel. Med
hjemmel i
grunnlovsbestemmelse
av 8. mars 1929
om forandring av
grunnlovens § 60
angående adgang
til-ophevelse av
for-fallsinstitusjonen og
innførelse av
forhåndsstemmegivning vedtok
stortinget stortingsvalg
loven av 21. mars
1930 om forhånds
stemmegivning.
Dessuten
inneholder denne lov de
nye bestemmelser
om listeforbund.
Der er nu ikke
lenger adgang til
innsendelse av
forfalls-anmeldelser, men

loven har i stedet innført adgangen til
forhåndsavstem-ning en viss tid før valget hos en offentlig
stemme-mottager, når velgeren erklærer at han vil være
hindret fra å møte på v.-tinget, a) enten ved fravær
fra v.- s o g n e t i den for stemmegivningen bestemte
tid b) eller ved offentlige gjøremål innen
valgsognet. For dette siste (b) skal han gjøre rede i
erklæringen. Den nye lovs § 13, post 3, inneholder
følgende bestemmelse om listeforbund: Et forslag til
valgliste for et parti som har enerett til det benyttede
partinavn, kan inneholde erklæring om listeforbund med
ett eller flere andre partier som har enerett til det
partinavn som de bruker. Se nærmere om listeforbund
nevnte § 13 samt §§ 33, 37 og 43 (Vasbottens
kommentar 1930, s. 27 flg. og 36 flg.). Der forelå for
stortinget 1931 grunnlovsforslag om nedsettelse av
valg-barhetsalderen, men forslaget blev ikke bifalt.
Valg-barhetsalderen er derfor som tidligere 30 år. I våre
naboland Sverige, Finnland, Danmark og Island faller
valgbarhetsalderen sammen med stemmerettsalderen, som
er henholdsvis 23, 24, 25 og 25 år. Slik er det også i
England, hvor grensen er 21 år. Schweiz har 20 år,
men ellers er 25 år nu den vanlige valgbarhetsalder i
Europa. Det er således tilfelle i Tyskland, Belgia,
Frankrike, Italia, Grekenland, Rumenia og Polen. Østerrike
har 29 år, mens det av européiske land bare er Bulgaria,
Ungarn, Tsj ekkoslovakiet og Holland, som har en så høi
valgbarhetsalder for sine deputertkammer som Norge. Ikke
i noget land er den høiere, undtatt til dels for
førstekammer. Der var ved valget i 1930 listeforbund kun
i 12 av landets 29 v.-distrikter, og kun i 2 av disse,

byene i Hedmark og Opland fylker og i Troms fylke,
medførte listeforbundet at de forbundne partier fikk
flere representanter (1 mere) enn om de ikke hadde vært
i listeforbund. Som det var å vente ved ophevelse av
forfallsinstitusjonen og innførelse av den mere
begrensede adgang til forhåndsstemmegivning blev der ved
v. i 1930, efter en av fullmaktskomitéen foretatt
foreløbig optelling, avgitt et betydelig mindre antall
forhåndsstemmer enn tidligere forfallsanmeldelser. Der var
nemlig avgitt 22 874 forhåndsstemmer hvorav forkastet
3 069, mens antallet av forfallsanmeldelser ved v. i 1927
var 62 547, hvorav 8 802 blev forkastet.

Valle, herred i Setesdal, 980 innb. (1930); 1.3
pr. km.^ Antatt formue 1929 2 071 000 kr., antatt
inntekt 330 000 kr. [Litt.: P. Blom, «Beskrivelse

over V. prestegjeld i
Sætersdalen»(1896 .]
Vallgren, Carl
Vilhelm (Ville)
(jfr. bd.IX, sp. 1325)
finsk billedhugger,
har vi dere
utførtTor-kel Knutsons statue i
Viborg, St. Olavs i
Nystad, «Havis
Amanda»-fontenen i
Helsingfors og en rekke
gravmonumenter bl.
a. over frihetsheltene
i Jakobstad. V. har
dessuten gitt og
grunnlagt Ville
V.-museet i Borgå
(innvidd 1925), likesom
han har utgitt en
ABC med billeder
(1916), samt skrevet
«Mat och dryck och
roli ga gubbar »(1917),
«Guldranden»(1920) og «Ville-gubbens matkatekes» (1922).

Valparaiso, by i Chile, 191 494 innb. (1931).

Valsøyfjord, herred i Møre fylke, 1284 innb. (1930);
8.3 pr. km.® Utbyttet av fiskeriene var i 1928 13 550 kr.
Antatt formue 1929 1 691 000 kr., antatt inntekt 538 000 kr.

Valuta er i almindelighet også betegnelsen på penger.
Utenlandsk v. er således utenlandske penger eller
fordringer pålydende utenlandsk mynt. Denne betydning
av ordet ér den som forekommer i daglig tale.
V.«spørsmål et har vært dominerende i pengepolitikken siden
Verdenskrigen brøt ut. (Se artikler om Inflasjon og
Stabilisering, kronens, suppl.bd.). For verdien av et
lands v. i henhold til andre lands har man forskjellige
teorier. Mellem land med gullmyntfot vil v.-kursene holde
sig innenfor bestemte grenser, idet seddelbankene
automatisk regulerer disse ved hjelp av diskonto og
kreditt-volumforandringer. Når de økonomiske forhold i et land
blir for spente, hender det at disse reguleringer ikke er
tilstrekkelige, gullmyntfoten kan ikke oprettholdes og
landet går over til papirmyntfot. Dette hendte England,
de nordiske land og en rekke andre land i 1931.
Årsaken er angitt som nasjonal og internasjonal mistillit til
seddelbankenes evne til regulerende foranstaltninger.
V.-kursene kan i land med papirmyntfot svinge
overordentlig sterkt. Russiske rubler, tyske mark, østerrikske
kroner og flere andre v. blev praktisk talt verdiløse.
Hvorledes et land kan komme tilbake fra papirmyntfot
til en verdifast v. er gjenstand for vidløftige
pengepolitiske foranstaltninger. For årsakene til v.-svingningene
har man forskjellige teorier. Bekjent er professor
Gas-sels kjøpekraftsparitetsteori, som i korthet sier at to

Valparaiso.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:40:36 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-sup/0481.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free