Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Vigmostad ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
955
Vislie—Volda
956
Vislie, Vetle, n. forf. og skolemann. I 1927 utkom
fortellingen «Gullguden og andre guder», i 1930 romanen
«Livsvegar» og i 1931 dennes fortsettelse «Eldbjørg».
Hans bok om Aasmund Vinje utkom 1929 i ny utgave.
V. gikk av som rektor 1929.
Vitaminer. Foruten A, B og G-v. har man nu påvist
et D-v., som forhindrer rakitis (engelsk s^^ke). Det er
fettopløselig og finnes i torskelevertran. Dessuten er der
funnet et E-v., som også finnes i tran, og som er av
betydning for hundyrets fruktbarhet. Videre viser det sig
at bestråling med ultrafiolette stråler kan gjøre
forskjellige stoffer og næringsmidler v.-holdige, således at disse
kan erstatte de naturlige v., dog kun til en viss grad.
Der er sett skadelige bivirkninger av enkelte av de
bestrålede stoffer, så disses forhold er ennu ikke helt
opklart. Men meget tyder på at de ultrafiolette stråler
spiller en avgjørende rolle for v.-dannelsen i naturen, i
grønnsaker, i gress, i bitte små vesener som finnes i
sjøen, og som f. eks. torsken ernærer sig av.
* Vitamininstitutt, Statens, oprettet 1928, drives
med støtte fra fond under Handelsdepartementet og
fiskeridirektoratet. Dets formål er først og fremst
viden-skapelig forskning, dernæst kontroll av norsk tran m. h. t.
dens vitamin innhold. Dets første bestyrer er professor
P. E. Poulsson (s. d.).
Vitebsk. Guvernementet ophevedes i 1923,
meste-delen (nu arrondissementet V., 11363 km.^ med 583 450
innb.) blev tillagt Hviterussland, det øvrige, som forblev
i Sovjetrussland, gikk inn i guvernementet Pskov.
Arrondissementets hovedstad V. har 98 860 innb (1926), derav
45 pct. jøder, 30 pct. hviterussere og 20 pct. storrussere.
Viviani, René, fr. politiker, død 1925.
Vjatka, Russland. En nydannet (1921)
V.-Vetluga-rajon omfatter guvernementet V. og de autonome
distrikter (oblast) Votska og Marijsk. V.-rajonen er 159 058
km.2 (guvernementet 105178 km.^) med 3461 000 (2 224 650)
innb. (1926). Hovedstaden V. har 62 100 innb.
Vladimir, Russland. 1. Guvernementet har avgitt en
landstrekning til guvernementet Moskva og er nu 33123
km.’^ med 1 321 100 innb. V. er også navn på et av
guvernementets 7 distrikter. — Hovedstaden V. har
37 000 innb. (1926).
Vogt, David, n. officer, gikk av som divisjonschef
og kommandant på Fredriksten 1925.
* Vogt, Fredrik (1892—), n. ingeniør, uteksaminert
fra Norges tekniske høiskole på bygningslinjen med
innstilling 1914. Fra 1914—22 var V. som ingeniør
knyttet til vannbygningsarbeider i Norge og planla og ledet
i denne tid bygningen av Tromsø elektrisitetsverks
kraftanlegg i Skarsfjord. Siden 1922 har V. vært knyttet til
Norges tekniske høiskole, Trondheim, i den første tid
som assistent i mekanikk, fra 1930 som dosent og 1931
som professor i samme fag. V. har foretatt en rekke
studiereiser for å studere bygning av kraft- og damanlegg
i mellemeuropéiske stater. Fikk i 1927 stipendium for å
studere statiske og konstruktive forhold ved de store
hvelv-dammer i vest-statene i U.S. A. 1928—29 var V. knyttet til
de Forente staters offentlige organisasjon for vanningsanlegg
som «Consulting engineer». Han utførte herunder en rekke
betydningsfulle eksperimentelle og teoretiske arbeider over
virkemåten av hvelvdammer. V. har offentliggjort en rekke
videnskapelige avhandlinger, særlig i amerikanske
tidsskrifter. Hans arbeider omhandler for det meste
grenseområdene mellem den rene mekanikk og vannbygningen;
i de siste år har han særlig beskjeftiget sig med
massive betongkonstruksjoners statikk, heri iberegnet svinn
etc. i betongen. V. var den første som tok doktorgraden
ved Norges tekniske høiskole (1924).
Vogt, Johan Herman Lie, n. geolog, tok avskjed
som professor ved Norges tekniske høiskole i 1928; død
1932. Av hans skrifter kan nevnes «Norges nyttige
mineraler» (1882), «Norges ertsforekomster» (1884—89),
«Salten og Rånen» (1890), «Nikkelforekomster» (1892),
«Kobberets historie» (1895), «Norsk marmor» (1897),
«Kart over Norges malmforekomster» (1898), «Norges
jernmalmforekomster» (1910\ «Jernmalm og jernverk,
særlig om elektrisk jernmalmsmeltning» (1918).
Vogt, Nils, n. redaktør, død 1927.
Vogt, Nils Collett, n. forf. V.s siste diktsamling
«Vind og bølge» (1927) inneholder bl. a. en rekke
ypperlige, lett selvironiske dikte med motiver fra
ungdomsårene. Allerede 1908 utsendte V. en samling «Digte i
utvalg», som kom i nye, forøkede utgaver i 1919, 1923
og i 1930, den siste under titelen «Et liv i dikt» og med
dikt også fra hans to siste diktsamlinger. 1 1929 utkom
under titelen «Forbi er forbi» fire små skuespill om
ekteskap som brister eller truer med å briste, skrevet med
den blanding av medfølelse og ironi som er karakteristisk
for V.s forfatterskap i de senere år. — V. var i flere år
forfatterforeningens formann, senere formann i det
litterære råd, er nu foreningens æresmedlem. [Litt.: Elster,
«Fra tid til anden» (1920,.]
* Vogt, Nils Lorentz (1883—), n. pressemann, f. i
Oslo. V. er utdannet som jurist, beg^^nte sin
journalistiske løpebane som medarbeider i «Morgenbladet» og
har senere vært redaktør i provinspressen, blev i 1919
chef for Arbeidsgiverforeningens pressekontor og redaktør
for «Arbeidsgiveren», gikk i 1924 over til «Norges
industriforbund» hvor han siden har vært adm. direktør og
redaktør for dets organ «Norges industri». V. er meget
benyttet komitémedlem, har således vært formann i «Unge
Høire» og medlem av Norges varemesses styre siden 1924„
Vogt, Paul Benjamin, n. diplomat, var dommer
i voldgiftssaken mellem Norge og U. S. A. 1922. Blev
sendemann og generalkonsul for Storbritannia og Irland
ved nyordning av utenrikstjenesten 1922, og s. å.
sendemann også i Briissel. I 1925 blev V. av den danske
regjering opnevnt som medlem av den permanente
dansk-finske forliksnevnd, var delegert til Folkeforbundets
forsamling 1926 og dommer i voldgiftssak mellem private
norske interesser og den russiske stat 1928.
Vogt, Ragnar, n. læge, er siden 1915 professor i
psykiatri og siden 1926 overlæge ved den nyoprettede
Psykiatrisk klinikk. Medlem av den rettsmedisinske
kommisjon. Har bl. a. utgitt «Nogen hovedlinjer i
medicinsk psykologi og psykiatri» (1923) samt «Den Freudske
psykoanalyse» (1930).
* Vogt, Thorolf (1888—), n. geolog, statsgeolog 1914,
professor i mineralogi og geologi ved Norges tekniske
høiskole 1929, dr. phil. 1928 på avhandlingen
«Sulitelma-feltets geologi og petrografi». Har utgitt flere
avhandlinger av geologisk og mineralogisk innhold.
* Voivodina, Jugoslavia, før den nye
forvaltningsinn-deling av 1929 brukt som navn på et landskap nord
for Donau, omfattende de nordøstlige landsdeler Banat,
Baranya, Batsjka og Srem, 19 702 km.^ med 1.4 mill.
innb., hvorav 37 pct. serbere, 28 pct. madjarer, 24 pct.
tyskere, nogen få rumenere m. fl. Det tidligere V. faller nu
innenfor Dunavska banovina (banjovin eller banat Donau).
Vold, Karl Ludvig, n. geistlig, har siden bl. a.
utgitt «Kristendom og samfundsliv» (1914) og «Den
baby-lonisk-assyriske religion» (1925).
Volda, herred i Møre fylke, 356.07 km.^ med 4 669
innb. (1930); 13.1 pr. km.^ Herredet, som svarer til V.
sogn av V. prestegjeld, er utskilt fra det tidligere V.
herred, idet Dalsfjord (s. d.) er gått over til eget herred.
Herredet omfatter strandstedet Halkjelsvik med de
vel-dyrkede partier på østsiden av fjorden og sydover til
grensen mot Sogn og Fjordane fylke. I den sydlige del
når fjellene høider på over 1 500 m. (K^^rkjefjell 1 524 m.).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
