Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Waage ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
959
Waage-Ward
960
w.
*Waage, Hjalmar (1892—), n. forf., f. i Bergen.
Efter å ha arbeidet som journalist i den lokale
dagspresse blev han i 1920 redaksjonssekretær i
«Arbeiderbladet», Oslo, en stilling han fremdeles innehar. Han
har utgitt en rekke velskrevne og fengslende fortellinger,
til dels av historisk innhold, «Kobbergruven» (1922),
«Bergmændene på Storvarts» (1923), «Verksdirektør
Bre-mer» (1924), «Fremmede frender» (1925), «Jakob» (1930),
«Mennesker underveis» (1931). Han er formann i
Arbeiderpartiets presseforening siden 1929.
Waals, Johan Dietrich van der, holl. fysiker,
død 1923.
Wagner, Hermann (1840 — 1929), t. geograf, en av
forgrunnsskikkelsene i den moderne videnskapelige og
pedagogiske geografi. W.s grunnstudier var matematikk
og fysikk. Sin geografiske virksomhet begynte han som
lærer i Gotha, hvor han også arbeidet i Perthes’
Geo-graphische Anstalt, bl. a. med Gothakalenderens statistiske
avdeling. Sammen med Behm, senere med Supan utgav
han «Bevolkerung der Erde», og senere alene
«Geogra-phisches Jahrbuch» (til bd. XLIII). Hans grunnleggende
arbeide for geografiundervisningen (samtidig med A.
Kirchhoff) foranlediget oprettelsen av geografiske professorater
i de tyske universitetsbyer, av hvilke i 1870-årene bare
Berlin, Breslau, Gottingen og Leipzig hadde lærestoler i
dette fag, og det vesentlig, i tradisjonen efter K. Ritter,
for den geog’afiske utdannelse av historikere. I 1874
oprettes professorater ved alle universiteter i Preussen.
W. \ar først professor i Konigsberg (1876), så i
Gottingen fra 1880—1920. Som grunnlag for en geografisk
lærebygning bearbeidet W. Guthes «Lehrbuch», som senere
helt blir hans eget verk «Allgemeine Geographie und
all-gemeine Lånderkunde von Europa» (10. opl. 1920—23).
Banebrytende er også hans «Methodischer Schulatlas».
Wagner. Wilhelm Richard. W.s enke, Cosima
W., døde 1930, og sønnen Siegfried W. døde s. å.
* Wagner-Jauregg, Julius (1857—), østerr. læge.
Dr. med. 1880. Flere år assistent ved den psykiatriske
klinikk i Wien, 1889 professor i Graz i psykiatri og
nervesykdommer, 1893 i Wien. Allerede 1887 begynte
han å studere febersykdommenes innvirkning på
sinnssykdom. Han forsøkte senere med innsprøitninger av
tuberkulin, som gir feber; men det førte ikke frem. 1917
begynte han å behandle syfilitisk sinnssykdom (paralyse)
med innpodning av malaria, så den syke gjennemgikk en
rekke feberanfall, og hermed opnådde han forbausende
resultater, dels helbredelse, dels varig bedring. For dette
fikk han Nobelprisen i medisin 1927.
Wahl, Johan Olaus, n. officer og krigshistoriker,
tok avskjed i henhold til aldersgrenseloven 1927.
* Wahlbergøya, Svalbard, 28 km.’^ stor basaltø i
Hinlopenstredet.
Wahlenberg, Anna Maria Lo vi s a, sv.
forfatterinne, har videre bl. a. utgitt romanene «Den stora
kår-leken» (1918), «1 lognens rike» (1920), «Vindskamraterna»
(1922) og «Syndaren» (1924), novellesamlingene
«Stock-holmsfigurer» (1919) og «Den stora festen» (1928), samt
en rekke eventyrsamlinger og eventyrkomedier, hvorav
kan nevnes utvalgene «Sagornas rike» (1923) og «Sagornas
folk» (1924) og samlingen «Fulingen» (1930).
Walcott, Charles Doolittle, nordamer. geolog,
død 1927.
Waideck, Tyskland, blev 1. april 1929 optatt i
Preussen, provinsen Hessen-Nassau, regjeringsdistriktet Kassel.
Det er den åttende av de tidligere selvstendige tyske
stater som er ophørt som sådanne siden revolusjonen i
1918. Preussen har bl. a. forpliktet sig til å utbygge et
av landets badesteder, Wildungen, til å bli et
førsteklasses européisk badested.
* Wallace /wå’lds], Edgar (1875—1932), eng. forf. Var
soldat i den britiske armé i seks år, og siden
krigskorrespondent for Reuter 1899—1900, «Daily news» 1900, og
«Daily mail» 1901—02. Han har skrevet en mengde
spennende og populære romaner, «The green archer», «The
traitor’s gate», «The yellow mask», o. m. a.
Wallem, Fredrik Barbe, n. kunstarkeolog, var i
1922 sekretær i den internasjonale kommisjon til
bedømmelse av Macody Lunds og Nordhagens utkast til
restaurering av Trondheims domkirke. Har i senere år
foruten flere avhandlinger i tidsskrifter bl. a. skrevet «Gamle
bygninger i Trondhjem og omegn» (sammen med J. J.
Grimelund, 1926) og «Iconographia Sancti Olavi,
Olavs-fremstillinger i middelaldersk kunst» (1930). Til hans
50-årsdag 1927 utkom «Miscellanea Nidrosiensia,
Festskrift til LB. W.».
Wallgren, Wille, se også Vallgren, Ville (suppl.bd.).
*Walpole /wå’lponj, Hugh Seymour (1884-),
eng. forf., studerte ved universitetet i Cambridge, under
Verdenskrigen gjorde han tjeneste ved det russiske Røde
kors. I sitt forfatterskap er han sterkt påvirket av R.
L. Stevenson; hans første bok var «The wooden horse»
(1909), og han har siden skrevet en lang rekke bøker av
vekslende verd. Hans beste romaner er hjemstavnsskil
dringen «The cathedral» (1922), «The old ladies» (1924),
«Wintersmoon» (1928), samt hans guttebøker om Jeremy,
hvor det dels er inntrykk fra sin egen barndom han
gjengir. W. utgir f, t. et større verk i fire bind,
hvorav bd. 1, «Rogue Herris», utkom 1930, bd. 2, «Judith
Paris» 1931. W. har også skrevet studier over «Joseph
Conrad» (1916) og «Anthony Trollope» (1928).
* Waltershausenbreen, Østgrønland, en isbre som
fra innlandsisen går ut i sjøen med en 12 km. lang
loddrett front innerst i Nordfjorden, Frans Josef fjord.
Wang, Jens Waldemar, n. teatermaler, død 1926.
*Warburg, Otto Heinrich (1883—), t. læge og
fysiolog, arbeidet ved den biologiske stasjon i Neapel,
hvor hans videnskapelige produksjon begynte 1909,
senere assistent ved den medisinske klinikk i Heidelberg.
Hans arbeide blev avbrutt ved krigen, men fra 1920 tar
hans produksjon igjen fart, idet han var blitt medlem
av Kaiser Wilhelm-Institut i Dalhem ved Berlin. W.s
far, Erik W., var en fremtredende fysikalsk kjemiker,
og hans arbeide har sikkert vært av betydning for
sønnens forskning. Det er cellens fysiologi W. har
arbeidet med, dens respirasjon, oksydasjons- og
gjæ-ringsvirksomhet, og til sammenligning har han studert
plantecellens kullsyre- og nitratassimilasjon. Ved sine
cellefysiologiske studier er han også kommet inn på
kreftcellens stoffskifte, og han har her åpnet
nye veier, idet han har vist at der under kreftcellens
formering foregår en gjæringsprocess, således at glykose
spaltes til melkesyre uten tilgang av surstoff. For sine
arbeider fikk W. Nobelprisen i fysiologi og medisin for 1931.
Ward, Sir Joseph George, nyseelandsk
statsmann, falt 1919 igjennem i den valgkrets han hadde
representert siden 1887, men valgtes på ny 1925. Desbr.
1928 dannet han regjering, men trakk sig i mai 1930
tilbake på grunn av sykdom og døde s. å.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
