- Project Runeberg -  Aspasia : roman /
55

(1914) [MARC] Author: Kristofer Janson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

55
ASPASIAS SALON
«Maal? jeg har det maal at skildre, hvilke la
baner vi er alle sammen, for en ynkelig komedie
livet er i grunden. Vi er alle som dukker paa
et markedsteater. Hver en fristelse eller
en lidenskap trækker i traaden, saa spræller vi.
En har kvinder, og en har øl, en har gjerrighet
og en har flotnet, en har bløthet og en har haard
het. Og alle saa søker vi at dække over vore
hemmelige synder og spille de andægtige og
fromme og narre de andre tilskuere og deltagere
i maskeraden. Og hvad er saa slutten paa ko
medien — puttes tre alen ned i jorden.»
Ragnar laa stille og saa paa ham. «Jeg synes
synd i dig David, hvis du virkelig tror dette.
Hvor forfærdelig vilde det ikke være for mig at
dø, hvis jeg trodde det. Jeg har drømt om at
skulle være med til at skape en nordisk kirke
musik, at synge inderlighet og alvor md i den
norske kirke, at løfte Lindene op til skjønhet og
hellig længsel gjennem toner. Jeg følte, jeg hadde
et kald her. Og nu ligger jeg slaat til jorden
av sygdom og har ikke tonet et præludium en
gang til det, jeg drømte. Hvis jeg ikke var viss
paa, at der var en fortsættelse, vilde jeg dø for
tvilet; ti da var livet bare en spot over alle mine
evner og drømme. Men nu overgir jeg mig ro
lig i Guds hænder. Jeg vet, at den musik, som
tonet i min sjæl, ikke kan dø, at den skal utfolde
sig klarere og skjønnere i himlens renere luft, og
at det, som falder her, bare er kjødkjolen, som
omsluttet lyskjernen i min sjæl.»
Ragnars øine lyste. Saa fik han en hostebyge.
Anstrengelsen hadde været for sterk. David
rakte ham lædskedrikken, som stod i et glas.
«Undskyld mig, hvis jeg er skyld i din hoste
byge. Som jeg sa, jeg kan misunde eder ide

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:38:15 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aspasia/0057.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free